Hva mener dere om antidepressiva?

[AnonymBruker]

Hei, jeg har en samboer som er deprimert. Han har bedre perioder også noen lange nedturer. Jeg har ikke full forståelse eller kan ha på hvordan det er merk mine ord. Legen har kun skrevet ut antidepressiva, så ingenting mer blir nok gjort på en stund i forhold til noe form for hjelp..

Som jeg sa ovenfor, så har jeg ikke den forståelsen, MEN fikser / hjelper antidepr. egentlig noe? Han er ikke suicidal, så han kommer ikke til å drepe seg selv i mellomtiden. Er det egentlig dummere å ta piller, istedenfor å håndtere selve problemet? Blir det ikke heller et overfladisk "plaster" på et dypere sår?

Vil ikke være usensetive på noen måte, jeg ønsker gjerne å bli opplyst på om det er noe som er verdt det. Erfaringer / råd / meninger tas imot med et smil! Så, noen som kan opplyse meg? 

Pillene vi henta er Escitalopram Actavis 10 mg, om noen har erfaring med den  

Anonymkode: 1b1cf...056

[AnonymBruker]

Antidepressiva kan hjelpe til å komme seg opp på et nivå hvor man orker å ta til seg behandling. Mange er så deprimerte at de ikke klarer å tenke helt klart eller klarer å finne årsaken til den underliggende årsaken til depresjonen. Med milde og moderate depresjoner blir man sjelden prioritert gjennom det offentlige. Dvs henvisning til psykolog. Dessverre dessuten er ventetiden lang. Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om hvor alvorlig depresjonen til samboeren din er, men om han ikke er "syk nok" for å henvises skal han uansett følges opp under behandling av antidepressiva selv om legene er sløve på dette. Om ikke behandling gjennom det offentlige er et alternativ, finnes det mange dyktige psykologer i det private. Der er gjerne ventetiden betraktelig redusert. Mye av dette avhenger selvsagt også av hvor i landet man bor...

Har legen tatt blodprøver for å avkrefte b12, D-vitamin og jern, samt stoffskifte? Det er mange fysiske sykdommer som også kan forårsake depresjon og det er derfor viktig å få sjekket dette grundig. Dessverre svikter ofte legene og skriver ut antidepressiva før annet sjekkes. Jeg har to venner som av ulike leger fikk utskrevet antidepressiver hvor det viste seg at de hadde lavt stoffskifte...

Jeg kjenner ikke til denne medisinen direkte men den er en SSRI som virker på serotoninnivåene i hjernen. Forstyrrelser i hjernens serotoninnivå antas å være en årsak til at man utvikler depresjon. Slike legemidler må kroppen vendes til, og derfor kan man oppleve å bli mer deprimert, svimmel, kvalm og "rar" i perioden hvor kroppen tilpasser seg medisinen. Det er kun din samboer som vet hvordan han har det inni seg, så om han ikke har det bra er det ingen skam å starte opp med medisinen, men han bør være bevisst på å oppleve ubehag i perioden ved tilpasning og etterhvert ved nedtrapping når han er frisk. Opptrapping og nedtrapping må følges i samråd med lege for å finne riktig tilpasset dose.

 

Anonymkode: 42cbc...f6a

[ajarRun]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg har en samboer som er deprimert. Han har bedre perioder også noen lange nedturer. Jeg har ikke full forståelse eller kan ha på hvordan det er merk mine ord. Legen har kun skrevet ut antidepressiva, så ingenting mer blir nok gjort på en stund i forhold til noe form for hjelp..

Som jeg sa ovenfor, så har jeg ikke den forståelsen, MEN fikser / hjelper antidepr. egentlig noe? Han er ikke suicidal, så han kommer ikke til å drepe seg selv i mellomtiden. Er det egentlig dummere å ta piller, istedenfor å håndtere selve problemet? Blir det ikke heller et overfladisk "plaster" på et dypere sår?

Vil ikke være usensetive på noen måte, jeg ønsker gjerne å bli opplyst på om det er noe som er verdt det. Erfaringer / råd / meninger tas imot med et smil! Så, noen som kan opplyse meg? 

Pillene vi henta er Escitalopram Actavis 10 mg, om noen har erfaring med den  

Anonymkode: 1b1cf...056

De gjør noen mindre deprimert med håndterlige bivirkninger. 

Piller hjelper deg å håndtere problemene. Å si man må trene for å slutte å være deprimert er enkelt. Men det er ikke lett når man er deprimert. Medisiner kan få deg til å bryte sirkelen.

Du kan spørre det samme om insulin. Burde ikke tjukkasene bare bli tynn? Problemet er jo at de dauer før de får endret noe, og mange blir aldri bedre. Piller kan håndtere problemene.

Bortsett fra at SSRI kan føre til reptildysfunksjon er det ikke så mange grunner til å ikke ta det.

Escitalopram er cipralex (generisk). Det er førstelinje mot depresjon i norge. Sikkert tusenvis som har prøvd det i norge.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Antidepressiva kan hjelpe til å komme seg opp på et nivå hvor man orker å ta til seg behandling. Mange er så deprimerte at de ikke klarer å tenke helt klart eller klarer å finne årsaken til den underliggende årsaken til depresjonen. Med milde og moderate depresjoner blir man sjelden prioritert gjennom det offentlige. Dvs henvisning til psykolog. Dessverre dessuten er ventetiden lang. Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om hvor alvorlig depresjonen til samboeren din er, men om han ikke er "syk nok" for å henvises skal han uansett følges opp under behandling av antidepressiva selv om legene er sløve på dette. Om ikke behandling gjennom det offentlige er et alternativ, finnes det mange dyktige psykologer i det private. Der er gjerne ventetiden betraktelig redusert. Mye av dette avhenger selvsagt også av hvor i landet man bor...

Har legen tatt blodprøver for å avkrefte b12, D-vitamin og jern, samt stoffskifte? Det er mange fysiske sykdommer som også kan forårsake depresjon og det er derfor viktig å få sjekket dette grundig. Dessverre svikter ofte legene og skriver ut antidepressiva før annet sjekkes. Jeg har to venner som av ulike leger fikk utskrevet antidepressiver hvor det viste seg at de hadde lavt stoffskifte...

Jeg kjenner ikke til denne medisinen direkte men den er en SSRI som virker på serotoninnivåene i hjernen. Forstyrrelser i hjernens serotoninnivå antas å være en årsak til at man utvikler depresjon. Slike legemidler må kroppen vendes til, og derfor kan man oppleve å bli mer deprimert, svimmel, kvalm og "rar" i perioden hvor kroppen tilpasser seg medisinen. Det er kun din samboer som vet hvordan han har det inni seg, så om han ikke har det bra er det ingen skam å starte opp med medisinen, men han bør være bevisst på å oppleve ubehag i perioden ved tilpasning og etterhvert ved nedtrapping når han er frisk. Opptrapping og nedtrapping må følges i samråd med lege for å finne riktig tilpasset dose.

 

Anonymkode: 42cbc...f6a

Utrolig nok, så var blodprøver noe av de første de gjorde da han tok opp depresjonen med legen. Og alt fint der. Jeg takker for et bra svar, føler meg litt klokere nå så jeg skal ta med meg dette videre

Ts

Anonymkode: 1b1cf...056

[AnonymBruker]

11 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

De gjør noen mindre deprimert med håndterlige bivirkninger. 

Piller hjelper deg å håndtere problemene. Å si man må trene for å slutte å være deprimert er enkelt. Men det er ikke lett når man er deprimert. Medisiner kan få deg til å bryte sirkelen.

Du kan spørre det samme om insulin. Burde ikke tjukkasene bare bli tynn? Problemet er jo at de dauer før de får endret noe, og mange blir aldri bedre. Piller kan håndtere problemene.

Bortsett fra at SSRI kan føre til reptildysfunksjon er det ikke så mange grunner til å ikke ta det.

Escitalopram er cipralex (generisk). Det er førstelinje mot depresjon i norge. Sikkert tusenvis som har prøvd det i norge.

Jeg skjønner hva du mener! Var litt skeptisk før disse to svara, men jeg begynner litt å pakke all info på riktig plass og skjønne hvordan. Takk for svar  

Anonymkode: 1b1cf...056

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig nok, så var blodprøver noe av de første de gjorde da han tok opp depresjonen med legen. Og alt fint der. Jeg takker for et bra svar, føler meg litt klokere nå så jeg skal ta med meg dette videre

Ts

Anonymkode: 1b1cf...056

Så bra! Da virker det som han har en god lege. Håper han blir bedre med behandling

Anonymkode: 42cbc...f6a

[AnonymBruker]

For meg har antidepressiva vært redningen som har gjort det mulig ta tak i problemene. 
For meg ble dagene jevnere, depresjonene ble ikke like dype, og jeg fikk mer tak i tankene. 

Anonymkode: b01ff...878

[AnonymBruker]

Jeg kan KUN snakke for meg selv, og er ikke lege. For min del var antidepressiva kun et plaster. Det som faktisk hjalp meg ut av depresjonen var psykolog. Alle er forskjellige her, på hva og hvilke metoder som hjelper. Antidepressiva hjelper mange, jeg vil allikevel slå et slag for psykolog. Det er noe de aller fleste hadde hatt godt, og man skal en dag kunne klare seg uten antidepressiva også, derfor er det godt å ha andre verktøy i verktøykassa si.

Anonymkode: 2777e...4c5

[Kalevala]

Jeg går fast på Escitalopram 10mg på femte året nå.    Det har gitt meg et mye bedre liv, med stabilt humør.
Ikke bare forsvant de tilbakevendende depresjonene, men også flyskrekk, høydeskrekk og tvangstanker.

Da jeg startet med medisinene var jeg inne i en depresjon som var mer alvorlig enn de jevnlige nedstemte periodene som tidligere kom en til to ganger i året. Fikk også tilbud om psykolog, og tok imot det.  Det var greit å ha noen å snakke med en periode, men det er medisinene som virkelig har endret livet mitt.

[Kalevala]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Antidepressiva hjelper mange, jeg vil allikevel slå et slag for psykolog. Det er noe de aller fleste hadde hatt godt, og man skal en dag kunne klare seg uten antidepressiva også, derfor er det godt å ha andre verktøy i verktøykassa si.

Det er ikke noe mål for meg å klare seg uten antidepressiva.  Jeg har en kronisk sykdom (depresjon) som blir mye bedre med medisinsk behandling.  Da ser jeg ingen grunn til å slutte med de medisinene som gir meg et bedre liv. 

[AnonymBruker]

Det er en medisin som tilføre hjernen stoffer den ikke klarer å lage nok av selv, akkurat som insulin hos de som ikke lager dette selv. 

Men heldigvis er det fult mulig for hjernen og igjen produsere nok av for eksempel seratonin, og dermed kan man slutte på medisin.

Anonymkode: 5453e...ad5

[Cata]

For min del reddet antidepressiva meg ut av en svært tung periode. Jeg gikk på medisiner i nesten tre år før jeg sluttet. Merket nesten øyeblikkelig virkning av tablettene (gråtetokter forsvant og i det minste noe av energien kom tilbake) og eneste bivirkning var litt munntørrhet. Det å drikke litt mer vann enn vanlig var en billig pris å betale for å kunne fungere igjen. 

Da jeg seponerte merket jeg heller ingen bivirkninger og etter jeg sluttet på tabletter i 2009 så har jeg ikke hatt bruk for medikamenter. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er en medisin som tilføre hjernen stoffer den ikke klarer å lage nok av selv, akkurat som insulin hos de som ikke lager dette selv. 

Men heldigvis er det fult mulig for hjernen og igjen produsere nok av for eksempel seratonin, og dermed kan man slutte på medisin.

Anonymkode: 5453e...ad5

Dog er det ikke alle som vil kunne produsere nok av stoffene hjernen trenger, da må man tilføre stoffene resten av livet, akkurat som de med diabetes 1. Ikke noe mer hokus pokus egentlig.

Anonymkode: 5453e...ad5

[AnonymBruker]

Jeg begynte på cipralex før sommeren etter en lang diskusjon med leger og spesialister. Har en fysisk grunnsykdom som forverret seg, gjorde meg langtidssykemeldt og mer avhengig av å hvile. Jeg var så fortvilet, og gråt over alt jeg ikke mestret, knakk sammen i gråt flere ganger om dagen over lenge tid. Greide ikke å snakke om det uten å bryte sammen. Hadde nok laget meg en overlevelsesmekansme de siste årene med å fortrenge at sykdommen kunne forverre seg til dette stadiet. Begynte som sagt med cipralex 10 mg, og etter 4-5 uker kommenterer samboeren at det har gått flere dager siden sist han så meg gråte. Merker nå at jeg ikke er like følelsesmessig berørt av det jeg ikke mestrer lenger, men greier å se noe av det positive.

 

var veldig redd for å prøve cipralex, redd for å bli «avflatet» og lilegyldig, men det ble jeg ikke. Verdt et forsøk! 

Anonymkode: 2051f...f50

[AnonymBruker]

Jeg hadde en alvorlig depresjon, var suicidal. Klarte ikke å ta tak i noe, selv med psykolog hjelp i flere mnd. Begynte da på SSRI (ikke Cipralex, hadde prøvd dem før, men de virket ikke på meg). Da lettet tåken og jeg orket å ta tak i problemene og få hjelp til å komme ut av helvete. 

Anonymkode: 8ef7c...b8a

[AnonymBruker]

SSRI er den verste antidepressivaen med de verste studiene bak seg. Husk også at mange blir friskere av placebo. Om du ikke har hørt om placebo, så viser mye solid forskning at mange mennesker blir friskere om de tror de får medisin, når de egentlig får sukkerpiller. Mennesker har en evne til å tenke seg friskere når de tror de får medisiner. Noe som vi kan bruke som en ressurs! For det er nærliggende å tro at dersom placebo hjelper, så burde det være mulig for mennesker å lære seg hvordan tenke for å føle seg friskere når de er syke på ulike måter. 

Skal sies at mange positive studier om antidep er gjort av de som produserer pillene, eller andre som tjener på salg av dem. Disse samme personene velger ofte å ikke publisere/ offentliggjøre studier som viser ingen eller negative resultat. Noe som betyr at når du leter etter forskning, så finner du kanskje mange som viser at antidep har positiv effekt, mens egentlig ligger det en haug, kanskje flere enn de positive, av studier gjemt og begravd som du aldri vil få tilgang til, som viser at pillene ikke virker, eller til og med har alvorlige bivirkninger

En tredje ting å tenke på er at vi ikke egentlig har langtidsstudier som viser langtidseffekten av antidep. Man har for eks ikke målt IQ etter 10 år på pillene. Kan avflating og endring i hjernen påvirke intelligens negativt? Mister man evnen til å tenke like bra, uten at man merker det? For når man mister den evnen mister man kanskje evnen til å merke at man har mistet evnen. Om du skjønner.

Er flere blitt friske etter 10 år? Fungerer de i arbeidslivet? Har de utviklet andre kroniske sykdommer, smerter eller andre plager? Migrene, mageproblemer, fatigue, muskelsmerter osv. Er depresjonen fortsatt mindre, eller har den komt tilbake i en verre form?

Disse tingene vet vi ikke, og det er urovekkende. Hva hjelper det om man føler seg bedre i 3 år, før man får tilbake en enda sterkere depresjon som ikke kan kureres, eller om man utvikler andre sykdomsplager der man kanskje blir ufør og sofaliggende?

Skal sies at nordmenn bruker stadig mer antidep, og stadig flere er deprimerte. Man skulle tro at dersom det fantes en effektiv medisin mot depresjon, så ville ikke disse tallene steget så drastisk, for da ville de som søkte hjelp få piller og bli friske for resten av livet. 

Om du ønsker lese mer:

http://www.dailymail.co.uk/health/article-2144406/Antidepressants-effects-Happy-pills-digestive-problems.html

https://www.theguardian.com/society/2017/may/06/dont-know-who-am-antidepressant-long-term-use?utm_source=pocket&utm_medium=email&utm_campaign=pockethits

https://www.nrk.no/livsstil/forskningsrapport_-_lykkepiller_-virker-ikke-mot-depresjon-1.13385537

Ikke alle forskningsresultater blir publisert. Noen ganger blir resultater som viser noe annet enn det forskerne eller finansieringskildene hadde håpet på, skrinlagt. 

For eksempel viser deg seg at studier som er betalt av selskaper som markedsfører legemidler, gjennomgående er mer positive enn studier som er offentlig finansiert. Det at en studie er positiv, betyr at den hypotesen forskeren tester ut, er riktig. 

– Det er vist i flere studier av antidepressiva at det finnes en publikasjonsskjevhet i legemiddelfinansierte studier, sier Lundh.

https://forskning.no/2015/03/skrinlagte-studier-svekker-forskningen

And it documents a large difference: while 94 percent of the positive studies found their way into print, just 14 percent of those with disappointing or uncertain results did.

https://www.nytimes.com/2008/01/17/health/17depress.html

Anonymkode: 49a72...bb5

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Dog er det ikke alle som vil kunne produsere nok av stoffene hjernen trenger, da må man tilføre stoffene resten av livet, akkurat som de med diabetes 1. Ikke noe mer hokus pokus egentlig.

Anonymkode: 5453e...ad5

Jo, det er mye mer "hokus pokus" enn det, mye mer innviklet og komplisert. Kroppen og hjernen er et kompleks system der du ikke kan gå inn og påvirke 1 element. Skal du påvirke en depresjon er det umulig å ikke påvirke andre systemer i kroppen. Og det er der vi får bivirkninger- uønskede effekter. Siden kroppen er et sammensatt system, påvirker også det vi tilfører mange ulike mekanismer i kroppen, eller den ene mekanismen vi påvirker, påvirker mange andre funksjoner i kroppen

Så det er ikke så enkelt at vi kan ta 1 pille og løse 1 problem, når det gjelder antidepressiva. Det er derfor man burde være veldig forsiktig med antidepressiva, for vi risikerer påvirke systemer negativt som kan føre til en varig, negativ endring eller utvikle alvorlige bivirkninger. Noen utvikler også resistens mot pillene og trenger stadig høyere doser for å fungere. 

Samtaleterapi i 1-2 år burde være obligatorisk for å få lov til å begynne med piller, etter min mening. Unntak kunne blitt gjort om det var ekstreme betingelser involvert. Skal sies at jeg mener mye samtaleterapi er dårlig og vi trenger en revolusjon innen samtaleterapi i norsk psykiatri, samt syn på psykisk helse. Mulig vi burde endre samfunnet noe til å gjøre det mer sosialt inkluderende (et godt sosialt nettverk hjelper mot psykiske lidelser). Men det er et annet tema, og et ganske stort et, så skal ikke gå inn på det her. Poenget er bare at vår dårlige sosiale fungering i samfunnet, samt dårlige samtaleterapi, fører til at vi skriver ut piller som i verste fall gjør oss sykere.

Vi er på det laveste av laveste form for plaster, for å bruke TS sitt uttrykk

Anonymkode: 49a72...bb5

[Kalevala]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal sies at mange positive studier om antidep er gjort av de som produserer pillene, eller andre som tjener på salg av dem. Disse samme personene velger ofte å ikke publisere/ offentliggjøre studier som viser ingen eller negative resultat. Noe som betyr at når du leter etter forskning, så finner du kanskje mange som viser at antidep har positiv effekt, mens egentlig ligger det en haug, kanskje flere enn de positive, av studier gjemt og begravd som du aldri vil få tilgang til, som viser at pillene ikke virker, eller til og med har alvorlige bivirkninger

En tredje ting å tenke på er at vi ikke egentlig har langtidsstudier som viser langtidseffekten av antidep. Man har for eks ikke målt IQ etter 10 år på pillene. Kan avflating og endring i hjernen påvirke intelligens negativt? Mister man evnen til å tenke like bra, uten at man merker det? For når man mister den evnen mister man kanskje evnen til å merke at man har mistet evnen. Om du skjønner.

Er flere blitt friske etter 10 år? Fungerer de i arbeidslivet? Har de utviklet andre kroniske sykdommer, smerter eller andre plager? Migrene, mageproblemer, fatigue, muskelsmerter osv. Er depresjonen fortsatt mindre, eller har den komt tilbake i en verre form?

Dette kan vi si om de aller fleste medisiner.

For de fleste mennesker som lider av en kronisk sykdom, handler ikke dette om å velge mellom et helt friskt liv, og å ta medisiner som kanskje gir noen ulemper. Hvis dette var valget, ville ingen tatt medisiner i det hele tatt.

Folk er syke, innser at de er syke, ser at det finnes noe som kanskje kan hjelpe i større eller mindre grad, og gjør en vurdering av om ulempene er større enn fordelene.  Noen ganger må man prøve for å finne ut det.  

Mange får bedre liv med medisiner. Ikke perfekt liv, men bedre enn før. De fortsetter å ta dem.  Andre får ikke hjelp av medisinene, eller blir verre. De slutter og prøver noe annet. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har veldig god effekt av dem og ingen bivirkninger.

Hjelper til med å få hodet over vannet så man kan starte konstruktive prosesser for å bli bedre. 

Tar rundt 6 uker før man merker virkning.

Anonymkode: 1171c...d59

[AnonymBruker]

Innså at jeg glemte svare litt på det TS spør om. 
Nei, antidepressiva fikser ikke ting, men det hjelper. For depresjoner finnes det ikke noe "quick-fix", men medisinering hjelper for å kunne ta tak i det underliggende problemet. Depresjoner trenger ikke ha noe årsak, det kan ramme alle, uavhengig livssituasjon. 
Litt etter hvor dyp depresjonene er, så er den beste metoden å kombinere antidepressiva og samtalebehandling. 
Når man starter på antidepressiva så vil symptomene ofte forverre seg noe i starten. Jeg begynte på det og hadde oppfølging av fastlege i starten, og når kroppen hadde vent seg til medisinene og stabilisert seg, så begynte jeg i samtaleterapi. 

Anonymkode: b01ff...878