Drukner i tanker. Normalt?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært svært aktiv oppi hodet. Har jeg ikke noe å fokusere mestparten av energien på så føler jeg nesten at jeg drukner i tanker og bekymringer. Jeg begynner å lure på om dette er normalt.

Jeg går nå til skolepsykologen (etter at vennina mi prøvde å ta livet sitt igjen), og vi har snakket litt om automatiske negative tanker, da dette er også noe jeg sliter en del med, men hun får det til å høres så "enkelt" ut, og ikke minst, som om det bare er en "linje" med tanker jeg skal stoppe før den går for langt. Ofte føler jeg at det er mange flere. Tenker samtidig på oppgaver jeg har, og ofte på 4-5 andre ting jeg går og bekymrer meg over.

Jeg er fullt klar over at det ikke er normalt å konstant bekymre seg over ting hele tiden, men at det nesten hele tiden er så mye på en gang? Er det normalt?
Er nå 33 år gammel, har hatt det slik ganske lenge. Synes det høres veldig fredelig ut å bare kunne "slå av" tankene.

Anonymkode: cc065...85a

[AnonymBruker]

Hei, kjære deg.

 

Du skriver at du har en venninne som har prøvd å ta livet sitt flere ganger. Jeg har en nær slektning som har prøvd det samme. Det er tøft. Det er på ingen måte rart at tankene svirrer hos deg da. Jeg synes ikke du skal tenke på om det er normalt med så mange bekymringer hos mennesker generelt, når flertallet av disse menneskene kanskje ikke har opplevd det samme blant sine nære, som det du har.

 

Jeg har tidligere gått på et kurs innen depresjonsmestring. Mener jeg husker at jeg lærte da, at man kan prøve å bestemme seg for at "frem til det klokkeslettet, kan jeg tenke på negative tanker, men etterpå skal jeg gjøre mitt ytterste for å tenke på andre ting." 

 

Kanskje du skulle hørt med din nærmeste helsestasjon om de vet om et KID-kurs (som det kalles) som du kan melde deg på? 

 

Prøv å gjøre en hyggelig ting for deg selv hver dag. Være obs på det. Trening/gå tur ute er også svært viktig for det psykiske sin del.

 

Det er ikke lenge til verdensdagen for psykisk helse er. Mange bibliotek og andre instanser har ulike arrangement da. Google litt rundt for å sjekke om dine nærmeste instanser har noe som skjer den dagen. Det kan være mye bra å lære da! 

 

Hold motet oppe!

 

Anonymkode: 6fd40...83f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg klarer ikke alltid å leve her og nå, selv om vi har det bra og gøy, så tenker jeg alltid på noe jeg ikke har helt kontroll eller oversikt over, oppgaver til jobben, ting som må gjøres hjemme. Det føles ut som hodet mitt aldri kommer hverken a jour eller til bunnen av to-do lista. 

Jeg tror mange har det slik. Og det kan løses ved teknikker eller meditasjon, faktisk. Jeg har lært et par pusteteknikker (den enkleste er å puste godt inn i 5 sekunder, også bruke 10 sekunder på å slippe samme pust ut. Helt rolig. Gjenta 10-15 ganger.)

Så lastet jeg ned en app som heter Aware og hjelper til med korte meditasjonsstunder og den er for helt nybegynnere og forklarer alt om du er stø i engelsk. 

Men, det som kan være verre, er om du får "katastrofetanker" på kvelden, når man er trøtt og hodet starter så blir ofte tankene og bekymringene tyngre enn de burde samt at man svartmaler alt, og det kan bli tøft å sovne - som også blir en bekymring... Om du befinner deg der så snakk med legen din. Det finner endel lavterskel tilbud og medikament som man kan ta sporadisk som kan hjelpe. 

Anonymkode: ba728...099

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei, kjære deg.

 

Du skriver at du har en venninne som har prøvd å ta livet sitt flere ganger. Jeg har en nær slektning som har prøvd det samme. Det er tøft. Det er på ingen måte rart at tankene svirrer hos deg da. Jeg synes ikke du skal tenke på om det er normalt med så mange bekymringer hos mennesker generelt, når flertallet av disse menneskene kanskje ikke har opplevd det samme blant sine nære, som det du har.

 

Jeg har tidligere gått på et kurs innen depresjonsmestring. Mener jeg husker at jeg lærte da, at man kan prøve å bestemme seg for at "frem til det klokkeslettet, kan jeg tenke på negative tanker, men etterpå skal jeg gjøre mitt ytterste for å tenke på andre ting." 

 

Kanskje du skulle hørt med din nærmeste helsestasjon om de vet om et KID-kurs (som det kalles) som du kan melde deg på? 

 

Prøv å gjøre en hyggelig ting for deg selv hver dag. Være obs på det. Trening/gå tur ute er også svært viktig for det psykiske sin del.

 

Det er ikke lenge til verdensdagen for psykisk helse er. Mange bibliotek og andre instanser har ulike arrangement da. Google litt rundt for å sjekke om dine nærmeste instanser har noe som skjer den dagen. Det kan være mye bra å lære da! 

 

Hold motet oppe!

 

Anonymkode: 6fd40...83f

Akkurat det med faste klokkeslett har hun psykologen snakket om. Men jeg får ikke til. Klarer kanskje å stoppe en tankelinje, men ikke alle. Blir nesten mere sliten av å holde tilbake uten at jeg har noe annet å fokusere på. Blir egentlig sliten uansett. 

Har egentlig ikke tid til å melde meg på noen kurs, men kanskje jeg vurderer det etter skoleåret :).

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg klarer ikke alltid å leve her og nå, selv om vi har det bra og gøy, så tenker jeg alltid på noe jeg ikke har helt kontroll eller oversikt over, oppgaver til jobben, ting som må gjøres hjemme. Det føles ut som hodet mitt aldri kommer hverken a jour eller til bunnen av to-do lista. 

Jeg tror mange har det slik. Og det kan løses ved teknikker eller meditasjon, faktisk. Jeg har lært et par pusteteknikker (den enkleste er å puste godt inn i 5 sekunder, også bruke 10 sekunder på å slippe samme pust ut. Helt rolig. Gjenta 10-15 ganger.)

Så lastet jeg ned en app som heter Aware og hjelper til med korte meditasjonsstunder og den er for helt nybegynnere og forklarer alt om du er stø i engelsk. 

Men, det som kan være verre, er om du får "katastrofetanker" på kvelden, når man er trøtt og hodet starter så blir ofte tankene og bekymringene tyngre enn de burde samt at man svartmaler alt, og det kan bli tøft å sovne - som også blir en bekymring... Om du befinner deg der så snakk med legen din. Det finner endel lavterskel tilbud og medikament som man kan ta sporadisk som kan hjelpe. 

Anonymkode: ba728...099

Ja, to-do lista blir liksom endeløs og jeg kommer aldri i mål! Greit å vite at det er flere, selv om det kan være frustrerende.

Pusteøvelser hjelper der og da og kanskje noen minutter, men ikke så lenge etter. Føler det blir rart å sitte med pusteøvelser på jobb og på skolen.

Katastrofetanker har jeg ofte. Stort sett hver dag egentlig. Det hender det går ut over nattesøvnen, men jeg får jo til å sove etterhvert. Har prøvd å bruke valeriana natt og får ekstremt intense drømmer av det.

Hun psykologen vet ikke at jeg sitter med flere ting samtidig. Jeg vet mye er irrasjonelt og synes det er vanskelig å forklare dette ordentlig. Vi prøver å finne triggere til de tingene jeg har snakket om da. Det virker ikke til å være noe fast mønster. 

Takker for svar fra begge

TS.

Anonymkode: cc065...85a