Skolepolitikk - ønsker?

[Vampen]

Inspirert av tråden om norsk språkpolitikk har jeg lyst til å høre hva andre mener om norsk skolepolitikk.  Ikke partipolitikk, mer i retning av hva man ønsker eller ikke ønsker. Jeg er lærer, og for min del er ofte skolepolitikk en viktig faktor mtp valg, men jeg blir ofte mest frustrert over at ingen partier har fokus på det jeg oppfatter som viktigst. Derfor hadde det vært interessant å høre hva folket mener. 

Her er min ønskeliste: 

- bort med egen karakter, eksamen og tekstskriving i sidemål. 

- ja til flere spesialtilbud, enhetsskolen fungerer dårlig i praksis. Elever med store utfordringer, faglig eller atferdsmessig, bør få tilbud tilpasset dem. 

- lærernorm i klasserommet, ikke bare på papiret. 

- skal noe nytt inn må også noe ut. Skolen er ikke en enorm sekk hvor alt får plass. 

- mindre fokus på måling og mål, og mer fokus på læring. Valgfag bør feks kunne tilpasses mer lokalt, basert på interesse, kunnskap og engasjement. 

- flere yrkesgrupper inn i skolen. Selv med master er ikke lærere ekspert på alt. 

- bedre tilgang på helsesøster, rådgiver og sosiallærer. 

- bort med k i KRLE, RLE fungerte helt fint som det var. Og gjerne mer etikk og filosofi. 

- et balansert syn på rettigheter og ansvar. Selvfølgelig skal elever ha rettigheter,  men de må også ha ansvar. 

- reform av sentraltgitt eksamen. Kvalitetssikringen er for dårlig. 

- mer satsing på ppt og andre etater, slik at ikke viktig utredning tar 5 år og ørtogførti måneder. 

 

Andre innspill? Det hadde også vært spennende å høre hva foreldre mener. 🙂

[Gjest Dikteren]

Enig med mange av dine punkter. Mulig mine punkt er ganske så like som dine ønsker.

1. La barn være barn. Syns det er så synd at det settes større krav hvor lenger ned i klassetrinnene man kommer. 

2. Spesialpedagoger må inn i klasserommet for å se hva som foregår, og ikke bare stå på sidelinjen og fortelle til lærerne hva som må gjøres.

3. Bedre tilgang på helsesøster, rådgiver og sosiallærer

4. Større fokus på fag som er relatert til å kunne fungere i livet (psykisk helse, økonomi osv)

5. Mindre fokus på måling, mer fokus på elevenes læring og utvikling, egenskaper og styrker

Endret 3. september 2018 av Dikteren

[Vampen]

8 minutter siden, Skrueløs skrev:

Enig med mange av dine punkter. Mulig mine punkt er ganske så like som dine ønsker.

1. La barn være barn. Syns det er så synd at det settes større krav hvor lenger ned i klassetrinnene man kommer. 

2. Spesialpedagoger må inn i klasserommet for å se hva som foregår, og ikke bare stå på sidelinjen og fortelle til lærerne hva som må gjøres.

3. Bedre tilgang på helsesøster, rådgiver og sosiallærer

4. Større fokus på fag som er relatert til å kunne fungere i livet (psykisk helse, økonomi osv)

5. Mindre fokus på måling, mer fokus på elevenes læring og utvikling, egenskaper og styrker

Veldig gode punkt, og jeg er spesielt enig i nummer 2. Den er kjempeviktig. Også fordi det er vanskelig å gjøre som man blir fortalt om det som kommer er totalt virkelighetsfjernt. Det som kommer fra ppt, bup og lignende må fungere i den faktiske skolehverdagen, ikke i en optimal og utopisk drømmeverden. Det hjelper jo lite om rådene i teorien er fantastisk gode, om ikke læreren har kapasitet eller mulighet til å få det til. Det samme kan sies om tilpasset opplæring, det er noen grenser der også for hva som er mulig å få til, som bringer oss tilbake til flere yrkesgrupper, spesialtilbud og større lærertetthet. 

[klompi]

Få bort diktskriving og filmmeldinger og alt annet sånn meningsløst piss fra yrkesfaglige linjer på vgs. Få inn emner i norsk- og engelskfagene som er relevante til fagretningen. Ellers enig i det meste som er nevnt.

[T-Rex]

Dette har jeg rett og slett for lite kunnskap om til å mene sterkt. Selv om det er viktige spørsmål.

[Gjest PaN]

At man skal lære om bruken av penger og viktigheten av å spare, også fjerning av nynorsk totalt bortkastet av tid et språk man aldri bruker uansett.

[Grønncaps]

1. Dele opp norskfaget. Mer fokus på grammatikk og rettskriving. Språkhistorie som eget fag. 

2. La de som er gode være gode. La de som trenger ekstra hjelp få det. 

3. Begynne med retning allerede på ungdomsskolen. Alle er ikke like gode i alt. Alle burde ha et minimum av kunnskaper i for eksempel matematikk, men det burde deles opp slik at de svake elevene kan lære det de må, og de flinke skal kunne få utvikle seg. Har man et minimum, burde man kunne velge å fordype seg mer i et fag som man interesserer seg for. 

[ikkerepresentativ]

Opptak til høyere utdanning skjer flere ganger i året.

Opptak til offentlige studier baseres på standardiserte tester felles for Norge, Danmark og Sverige, kanskje EU - og opptaksprøvene er forskjellige avhengig av hva slags studier du vil inn på.

Det er ingen alderskvote, og det er ingen krav om hvor du må ha lært hva, eller hvor du skal ha papirer fra. Du kan bruke youtube, massive open online courses, booke privatlærere osv.

Det offentlige omreguleres slik at hvem som helst kan kjøpe timer fra videregående. Slik kan man få dokumentert laboratoriedeltakelse i kjemi, og testlab-deltakelse i fysikk.

Det offentlige gir lik støtte per snute enten det er offentlig eller privat tilbyder av undervisning, f.eks kjemiundervisning.

Standardiserte tester får et standardisert løp for å godkjenne hva som skal være en del av det som testes, og hvem som skal ha noe å si om det som skal testes. Det betyr at dersom f.eks det medisinske fakultetet i Oslo vil at kunnskap om religion skal testes for å komme inn på medisin, så skal en kontrollgruppe velges blant alle skoleelever som registrerer seg som avgangselever det året, hvor det velges ut personer de anser som representative blant leger ved fakultetet. Dersom ikke hudlegene deres vet hvor mange søyler islam har, så skal det heller ikke testes, fordi da trenger man ikke den kunnskapen for å bli hudlege, sånn er det.

[ikkerepresentativ]

Skolens hierarkiske struktur er døden for arbeidsmiljø, og bredden blant de autoritetspersonene som elevene møter.

Skolen er hierarkisk basert på unnskyldninger om sosial likhet. Skolen er offentlig, og det offentlige må tilby det samme til alle. Derfor må alt gjennomreguleres, slik at den individuelle menneskelige faktor fjernes. Et individuelt preg, medfører forskjeller, og forskjeller er urettferdig.

Dette krasjer derimot med målet om at hver enkelt elev skal ha størst mulig sjanse for å realisere sitt potensial for å føle mening i livet, og bidra sosialt ut ifra beste forutsetninger. Å ha et slikt mål, er et prestasjonsmål.

Prestasjon er derimot uforenlig med strengt hierarkiske strukturer, og mange etasjer. Den sosialdemokratiske modellen medfører uungåelig sterk sentralstyring, sterk regulering, og stor mengde intrinsisk motstand mot forandring. Som monokultur, har den heller ingen fundamental egenskap for å skille mellom hva som er god og dårlig forandring, ift å nå prestasjonsmålene. Dette fordi målene ikke er lett å faktisk måle.

På sikt, så er den forandringen som må til i skolen, en mulighet for elever å få sterkere individuell tilpasning på et tidlig tidspunkt ift evner og hvordan evnene utvikler seg. Det er ingen vits å være i et klasserom hvor du ikke holder tritt med undervisningen. Det er ingen vits i å være i et klasserom hvor du bare kjeder deg.

På sikt, så må det være slik at foreldre bestemmer hvem som skal lære opp barna, og det må være slik at lærere får frie tøyler til å undervise slik de har kreative evner til å se er best, alt ettersom hvem som er villig til å betale for dem. På den måten vil læringen av framtidige generasjoner få fram mer fornøyde og harmoniske unge mennesker som har følelsen av å ha kontroll over sin egen framtid i større grad enn man har per idag.

[Drizzt]

Jeg er også veldig opptatt av skole. Jeg følger også veldig med hva partiene sier og vedtar og hva som skjer på den fronten lokalt og nasjonalt.

Jeg har flere ønsker, men jeg kan starte med noen få:

- ja, takk, til ''eliteskoler'' hvor de flinkeste og de som kan og ønsker mer får bedre tilpasset undervisning uten at det går over de svakeste eller mer gjennomsnittlige elevene

- nei, takk, til obligatorisk nynorsk - valgfritt valg med karakter for de spesielt interesserte

- ja, takk, til flere spesialskoler for barn som ikke kan være i ''vanlig'' skole, hvor de kan få skreddersydd opplegg og oppnå sitt potensiale (funksjonshemmede som kognitivt kan gå på vanlig skole skal og må få hjelp med det praktiske, men jeg tenker mer på de som kognitivt ikke kan følge med vanlig skoledag og krever ekstra ressurser)

- nei, takk, til store skoler og klasser med mange barn og null kontroll

- ja, takk, til mer makt for læreren slik at han blir ''sjefen'' i klassen og kan holde orden, ro og skape læringsmiljø for alle (det er forferdelig at elevene får lov å bråke og forstyrre til de grader, alle taper på det)

osv ting jeg kan skrive senere når jeg har mer tid. Norsk skole har enorm, gedigen og ganske omfattende forbedringspotensiale, for å bruke et pent ord.

[Example]

Mitt største ønske er at lærerne får mer tid til å planlegge og evaluere undervisning. Sånn det er nå i kommunen jeg jobber har vi et rapporteringshelvete uten like. Kommunen ønsker seg resultater, og da skal det øves til nasjonale prøver. 8. klasse skal da ha nasjonale prøver under en måned etter at de har startet på ungdomsskolen, og vi får da ansvaret for at de skal prestere der. Ikke nok med det ønsker de hyppige resultater, i form av karakterer. Dette skal sendes inn tidlig i året, og gjelder alle fag. Det betyr at det haster med å få satt karakterer på elever man ikke kjenner, i fag de aldri har hatt (nynorsk og fremmedspråk for eksempel).

Dette kommer ikke til å gagne elevene på noen måte. Det krever mye tid for lærerne, og prøver og tester i seg selv er ikke særlig læringsskapende om formålet kun er for statistikk.

Sidemål (og da nynorsk der dette ikke er naturlig) bør implementeres som et eller flere kompetansemål i læreplanen, og ikke være eget fag med karakter. Det er tullete at elever skal bruke tid og krefter på å lære dette, fremfor å få mer tid til andre særdeles viktig områder i norskfaget, spesielt skriving på hovedmålet.

Jeg er nok ikke så sterk motstander av karakterer som mange andre lærere. Det er en måte å vokse opp på, og lære seg å takle at man stilles krav til og ens prestasjoner blir vurdert. For mange er det også en viktig motivasjonsfaktor.

Jeg er også en forkjemper for at sterkere elever skal bli utfordret faglig. Det brukes enorme mengder ressurser på å hjelpe faglig svake elever, svært lite på de sterkeste. Den offentlige skolen slik den er nå er alt for sentrert rundt middels og svake elever. I et samfunnsmessig perspektiv hadde vi fått mer igjen for å dreie mer ressurser over på å løfte de sterkeste enda høyere. Spesielt i fag som matte og naturfag. Mange skoler og kommuner er glade i å skryte av at de er "realfagsskoler" eller "realfagskommuner", men i realiteten er det lite annet enn store ord. Et reelt løft innebærer noe mer handling.

Et lite personlig ønske er også at samfunnsfag får flere timer i grunnskolen. Det er nok rimelig urealistisk å håpe på, men nyttigheten er der. I tider der man ser antydning til at mange unge ikke verdsettes demokrati som styreform, bør det åpenbart få et løft. Heldigvis ser det ut til at den nye læreplan tar hensyn til dette i det. Dessverre på bekostning av andre emner i faget. Naturgeografi bør også legges under naturfag. Naturfagslærere har langt mer kunnskap om dette enn samfunnsfaglærere. De færreste har noe geografiutdanning overhodet.

[Vampen]

37 minutter siden, Example skrev:

Mitt største ønske er at lærerne får mer tid til å planlegge og evaluere undervisning. Sånn det er nå i kommunen jeg jobber har vi et rapporteringshelvete uten like. Kommunen ønsker seg resultater, og da skal det øves til nasjonale prøver. 8. klasse skal da ha nasjonale prøver under en måned etter at de har startet på ungdomsskolen, og vi får da ansvaret for at de skal prestere der. Ikke nok med det ønsker de hyppige resultater, i form av karakterer. Dette skal sendes inn tidlig i året, og gjelder alle fag. Det betyr at det haster med å få satt karakterer på elever man ikke kjenner, i fag de aldri har hatt (nynorsk og fremmedspråk for eksempel).

Dette kommer ikke til å gagne elevene på noen måte. Det krever mye tid for lærerne, og prøver og tester i seg selv er ikke særlig læringsskapende om formålet kun er for statistikk.

Sidemål (og da nynorsk der dette ikke er naturlig) bør implementeres som et eller flere kompetansemål i læreplanen, og ikke være eget fag med karakter. Det er tullete at elever skal bruke tid og krefter på å lære dette, fremfor å få mer tid til andre særdeles viktig områder i norskfaget, spesielt skriving på hovedmålet.

Jeg er nok ikke så sterk motstander av karakterer som mange andre lærere. Det er en måte å vokse opp på, og lære seg å takle at man stilles krav til og ens prestasjoner blir vurdert. For mange er det også en viktig motivasjonsfaktor.

Jeg er også en forkjemper for at sterkere elever skal bli utfordret faglig. Det brukes enorme mengder ressurser på å hjelpe faglig svake elever, svært lite på de sterkeste. Den offentlige skolen slik den er nå er alt for sentrert rundt middels og svake elever. I et samfunnsmessig perspektiv hadde vi fått mer igjen for å dreie mer ressurser over på å løfte de sterkeste enda høyere. Spesielt i fag som matte og naturfag. Mange skoler og kommuner er glade i å skryte av at de er "realfagsskoler" eller "realfagskommuner", men i realiteten er det lite annet enn store ord. Et reelt løft innebærer noe mer handling.

Et lite personlig ønske er også at samfunnsfag får flere timer i grunnskolen. Det er nok rimelig urealistisk å håpe på, men nyttigheten er der. I tider der man ser antydning til at mange unge ikke verdsettes demokrati som styreform, bør det åpenbart få et løft. Heldigvis ser det ut til at den nye læreplan tar hensyn til dette i det. Dessverre på bekostning av andre emner i faget. Naturgeografi bør også legges under naturfag. Naturfagslærere har langt mer kunnskap om dette enn samfunnsfaglærere. De færreste har noe geografiutdanning overhodet.

Jeg er enig i mye, men det er et par ting jeg vil «pirke» litt på.  

Nasjonale prøver ligger i samme tidsrom i hele landet, så at den kommer tidlig i 8. gjelder ikke bare din kommune. Jeg synes det er kjempeflott, for det betyr at med ferske 8. klassinger får man en indikasjon på grunnleggende ferdigheter. Som igjen betyr at man kan være obs på elever på nivå 1 og 2 og eventuelt sette inn tiltak. Personlig synes jeg også det er greit å få et inntrykk av klassen. Resultatet er jo ikke en karakter, så for elevene har det ingen formell betydning. Det noen kommuner gjør feil er at de er tror NP er noe som skal øves til, fordi resultatet skal være en slags «reklame». Det er feil bruk av prøvene. Vi øver ikke til NP, men vi bruker tekstene i etterkant. Ser vi feks at mange sliter med en spesiell teksttype, så jobber vi med dem i etterkant. Sliter de med tekster fra samfunnsfag, så jobber samfunnsfagslæreren ekstra med lesing en periode. Jeg tror problemet med NP er at kommuner bruker dem feil, og mange lærere ikke har fått god nok kursing i hvordan de kan lese infoen og bruke prøvene. Det er noe man bare gjør, fordi man må, og så gjøres det ikke noe mer med det. Det er trist, for det er et uutnyttet potensiale. 

Sidemålet er heller ikke et eget fag, det er noen få kompetansemål i læreplanen til norsk. Det er noe av problemet, fordi det skal settes en helt egen karakter på noe som utgjør noen få mål. Og som må gjennomføres i timetallet til norskfaget. Det betyr lite tid til god opplæring, og en helt egen karakter på en liten del av faget. Hadde det vært et helt eget fag, med eget timetall og læreplan, så hadde det nesten vært mer forståelig. Med tanke på karakter i sidemål, så er det forøvrig også skolen/kommunen som bestemmer når man begynner med egen karakter i sidemål. Vi begynner opplæringen i 8. klasse, men gir ikke karakter før i 9. klasse. Rett og slett fordi det man jobber med i 8. er så grunnleggende at det er vanskelig å sette en karakter på det. 

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

Detaljene i det daglige virket skal jeg ikke uttale meg om, men det ser ut til at det eksisterer en vedvarende tverrpolitisk enighet om at svaret på alt som har med skole å gjøre alltid er 'mer'. Men jeg vil stort sett se 'mindre': Mindre statlig/politisk/byråkratisk kontroll, mindre rapportering, mindre vurdering, færre standardiserte krav til lærere, færre standardiserte krav til elever, mindre sentralisering av faglige og driftsmessige avgjørelser o.s.v. Jeg vil slippe privatskolene fri, og jeg vil se et mangfold av skoler og måter å tenke 'skole' på. Og i den grad vi i det hele tatt trenger en offentlig skole, skulle jeg også her sett at faglige og administrative avgjørelser i større grad var opp til den enkelte institusjon, og at man droppet idéen om at lærere og rektorer hele tiden skal måtte gåes i sømmene og kontrolleres sentralt. Jeg skulle likt å se skolen bli behandlet med mer respekt, hvilket innebærer å vise tillit til at fagpersoner (lærere, rektor, administrasjon) stort sett vet bedre hva de driver med, og hva som fungerer for den enkelte elev/klasse/skole, enn det politikere og byråkrater gjør. Lærervirket bør behandles som et kreativt virke, og ikke som samlebåndsarbeid i en sovjetisk kjøttfabrikk.

Endret 6. september 2018 av HerrBæsjerumpehull

[Example]

11 timer siden, Vampen skrev:

Jeg er enig i mye, men det er et par ting jeg vil «pirke» litt på.  

Nasjonale prøver ligger i samme tidsrom i hele landet, så at den kommer tidlig i 8. gjelder ikke bare din kommune. Jeg synes det er kjempeflott, for det betyr at med ferske 8. klassinger får man en indikasjon på grunnleggende ferdigheter. Som igjen betyr at man kan være obs på elever på nivå 1 og 2 og eventuelt sette inn tiltak. Personlig synes jeg også det er greit å få et inntrykk av klassen. Resultatet er jo ikke en karakter, så for elevene har det ingen formell betydning. Det noen kommuner gjør feil er at de er tror NP er noe som skal øves til, fordi resultatet skal være en slags «reklame». Det er feil bruk av prøvene. Vi øver ikke til NP, men vi bruker tekstene i etterkant. Ser vi feks at mange sliter med en spesiell teksttype, så jobber vi med dem i etterkant. Sliter de med tekster fra samfunnsfag, så jobber samfunnsfagslæreren ekstra med lesing en periode. Jeg tror problemet med NP er at kommuner bruker dem feil, og mange lærere ikke har fått god nok kursing i hvordan de kan lese infoen og bruke prøvene. Det er noe man bare gjør, fordi man må, og så gjøres det ikke noe mer med det. Det er trist, for det er et uutnyttet potensiale. 

Sidemålet er heller ikke et eget fag, det er noen få kompetansemål i læreplanen til norsk. Det er noe av problemet, fordi det skal settes en helt egen karakter på noe som utgjør noen få mål. Og som må gjennomføres i timetallet til norskfaget. Det betyr lite tid til god opplæring, og en helt egen karakter på en liten del av faget. Hadde det vært et helt eget fag, med eget timetall og læreplan, så hadde det nesten vært mer forståelig. Med tanke på karakter i sidemål, så er det forøvrig også skolen/kommunen som bestemmer når man begynner med egen karakter i sidemål. Vi begynner opplæringen i 8. klasse, men gir ikke karakter før i 9. klasse. Rett og slett fordi det man jobber med i 8. er så grunnleggende at det er vanskelig å sette en karakter på det. 

For min del hadde det gitt mer mening om de nasjonale prøvene hadde vært gjennomført i 7. klasse, og ikke høsten i åttende. Vet at det er sånn i hele landet. Det er åpenbart prestige for kommunen dette, noe som er trist. 

Her får elevene karakter i nynorsk allerede til jul i 8. klasse. Foreløpige karakterer skal rapporteres inn allerede i oktober. Det vil si at de to første månedene går fort bort til nasjonale prøver og prøve å få et karaktergrunnlag i både muntlig, skriftlig og nynorsk innen det.. 

Vi beregner ca. en time per uke med nynorsk her. Fullstendig unødvendig selvfølgelig, men også riktig når de først skal ha karakter. 

[Vampen]

47 minutter siden, Example skrev:

For min del hadde det gitt mer mening om de nasjonale prøvene hadde vært gjennomført i 7. klasse, og ikke høsten i åttende. Vet at det er sånn i hele landet. Det er åpenbart prestige for kommunen dette, noe som er trist. 

Her får elevene karakter i nynorsk allerede til jul i 8. klasse. Foreløpige karakterer skal rapporteres inn allerede i oktober. Det vil si at de to første månedene går fort bort til nasjonale prøver og prøve å få et karaktergrunnlag i både muntlig, skriftlig og nynorsk innen det.. 

Vi beregner ca. en time per uke med nynorsk her. Fullstendig unødvendig selvfølgelig, men også riktig når de først skal ha karakter. 

Om NP hadde kommet i slutten av 7. klasse, så forsvinner jo hele poenget? Det er jo meningen at resultatene skal brukes til å jobbe med elevene. Da er det mer nyttig at det kommer i starten av 8.klasse, for å gi noe å jobbe videre med. I 7. klasse skal jo elevene ut, og læreren kjenner elevene godt nok til at en kartlegging begynner å bli overflødig. Akkurat som i 10. klasse. Om du synes den bør ligge i 7. klasse, så tenker vel du også mer rangering og resultat, enn faktisk kartlegging. 

[Example]

5 timer siden, Vampen skrev:

Om NP hadde kommet i slutten av 7. klasse, så forsvinner jo hele poenget? Det er jo meningen at resultatene skal brukes til å jobbe med elevene. Da er det mer nyttig at det kommer i starten av 8.klasse, for å gi noe å jobbe videre med. I 7. klasse skal jo elevene ut, og læreren kjenner elevene godt nok til at en kartlegging begynner å bli overflødig. Akkurat som i 10. klasse. Om du synes den bør ligge i 7. klasse, så tenker vel du også mer rangering og resultat, enn faktisk kartlegging. 

I den grad man vurderer at nasjonale prøver er et verktøy for kartlegging. Klart det må brukes når man først må ta de, men for meg virker ikke det å være intensjonen. 

I praksis brukes nasjonale prøver mest av polikere og byråkrater, enten til selvskryt eller som et middel for politiske poeng. 

I den grad nasjonale prøver skal fungere som kartlegging av enkeltelever, så legger man til grunn at den enkelte lærer ikke ville gjort det i utgangspunktet. Da stiller jeg meg tvilende til at læreren vil bruke disse prøvene til noe fornuftig også. 

I realiteten skjermes jo mange av de elevene som har mest behov for kartlegging for de nasjonale prøvene. Det tar seg bedre ut for politikerne. I min klasse skal alle ta den, og resultatet kommer neppe til å glede lokalpolitikerne som håper på gode resultater 😛

[Vampen]

10 minutter siden, Example skrev:

I den grad man vurderer at nasjonale prøver er et verktøy for kartlegging. Klart det må brukes når man først må ta de, men for meg virker ikke det å være intensjonen. 

I praksis brukes nasjonale prøver mest av polikere og byråkrater, enten til selvskryt eller som et middel for politiske poeng. 

I den grad nasjonale prøver skal fungere som kartlegging av enkeltelever, så legger man til grunn at den enkelte lærer ikke ville gjort det i utgangspunktet. Da stiller jeg meg tvilende til at læreren vil bruke disse prøvene til noe fornuftig også. 

I realiteten skjermes jo mange av de elevene som har mest behov for kartlegging for de nasjonale prøvene. Det tar seg bedre ut for politikerne. I min klasse skal alle ta den, og resultatet kommer neppe til å glede lokalpolitikerne som håper på gode resultater 😛

Men det ER jo en kartleggingsprøve, det er faktisk en ganske god en også.  Jeg har vært på en del kursing med fokus på NP i lesing, og selv om noen skoleeiere, og media, misbruker prøvene, så er intensjonen med dem kartlegging og arbeid med grunnleggende ferdigheter. Det er heller ikke mange kartleggingsprøver i grunnleggende ferdigheter, som er like omfattende, gir en like god oversikt over ferdigheter på tvers av fag (lesing) og som gir såpass mye info om både ferdigheter og utfordringer. 

Jeg tror en del av problemet med NP i dag er at mange lærere ikke vet hvordan de kan bruke dem. Legg til at noen kommuner tror de er med i en konkurranse om resultater og at skolene mangler rutiner for oppfølging av resultatene, så blir det hele ganske stusselig. Det trengs en mer kunnskap, både blant lærere, skoler og skoleeier. Og det må bli slutt på å frita alt og alle. De eneste elevene som bør fritas er de som opplagt mangler forutsetninger for å klare den, feks på grunn av kort botid i landet eller en IOP som tilsier at de ligger langt under aldersadekvat nivå. I de tilfellene kan prøven bli en tøff opplevelse for selvfølelsen, uten at resultatet sier mer enn det man allerede vet. Alle andre bør ta den. 

Hos oss er holdningen at vi ikke har noe eierfølelse til resultatene på NP i 8. klasse. Vi behandler det som en indikasjon på hva vi har fått å jobbe med, og hvor det trengs ekstra fokus. Det er ikke noe press på resultater eller forventninger om øving. Vi viser fram en typisk oppgave i forkant for å sikre at alle skjønner hva det går i, og snakker om det tekniske, om å bruke god tid, at det er lov å hoppe fram og tilbake i prøva og lignende. That’s it. Resultatene i 9. klasse bruker vi til å følge med på og jobbe med enkeltelever, og evaluere skolen, trinnet og teamets satsingsområder. Er det en trend som peker seg ut i resultatene? Hos enkeltelev, klasse, trinn eller skole? Da er det det vi må jobbe med. Mesteparten av arbeidet foregår altså i etterkant av prøva, og ingen hudflettes for «dårlige resultater». 

Så jeg synes NP er bra, det gir meg mye drahjelp inn i jobben som norsklærer. Så kjør hele klassen, og drit i resultatene på et statistisk nivå, det er slik man skal gjøre det.  

[Example]

24 minutter siden, Vampen skrev:

Men det ER jo en kartleggingsprøve, det er faktisk en ganske god en også.  Jeg har vært på en del kursing med fokus på NP i lesing, og selv om noen skoleeiere, og media, misbruker prøvene, så er intensjonen med dem kartlegging og arbeid med grunnleggende ferdigheter. Det er heller ikke mange kartleggingsprøver i grunnleggende ferdigheter, som er like omfattende, gir en like god oversikt over ferdigheter på tvers av fag (lesing) og som gir såpass mye info om både ferdigheter og utfordringer. 

Jeg tror en del av problemet med NP i dag er at mange lærere ikke vet hvordan de kan bruke dem. Legg til at noen kommuner tror de er med i en konkurranse om resultater og at skolene mangler rutiner for oppfølging av resultatene, så blir det hele ganske stusselig. Det trengs en mer kunnskap, både blant lærere, skoler og skoleeier. Og det må bli slutt på å frita alt og alle. De eneste elevene som bør fritas er de som opplagt mangler forutsetninger for å klare den, feks på grunn av kort botid i landet eller en IOP som tilsier at de ligger langt under aldersadekvat nivå. I de tilfellene kan prøven bli en tøff opplevelse for selvfølelsen, uten at resultatet sier mer enn det man allerede vet. Alle andre bør ta den. 

Hos oss er holdningen at vi ikke har noe eierfølelse til resultatene på NP i 8. klasse. Vi behandler det som en indikasjon på hva vi har fått å jobbe med, og hvor det trengs ekstra fokus. Det er ikke noe press på resultater eller forventninger om øving. Vi viser fram en typisk oppgave i forkant for å sikre at alle skjønner hva det går i, og snakker om det tekniske, om å bruke god tid, at det er lov å hoppe fram og tilbake i prøva og lignende. That’s it. Resultatene i 9. klasse bruker vi til å følge med på og jobbe med enkeltelever, og evaluere skolen, trinnet og teamets satsingsområder. Er det en trend som peker seg ut i resultatene? Hos enkeltelev, klasse, trinn eller skole? Da er det det vi må jobbe med. Mesteparten av arbeidet foregår altså i etterkant av prøva, og ingen hudflettes for «dårlige resultater». 

Så jeg synes NP er bra, det gir meg mye drahjelp inn i jobben som norsklærer. Så kjør hele klassen, og drit i resultatene på et statistisk nivå, det er slik man skal gjøre det.  

Det er jeg forsåvidt helt enig i. 

Skulle vel ønske at det var holdningen til kommunen også, men det går dessverre prestige i dette her. Det er også det jeg har imot slike prøver. Uansett hva intensjonen var i utgangspunktet, så er praksis noe annet. 

Da ender man ofte opp i en interessekonflikt. Bruke en måned på å kun øve på en prøveform, slik kommunen vil, eller faktisk jobbe med det de skal testes i. Her har vi valgt en mellomting, der elevene har fått testet ut prøveformen i lesing en gang, mens vi har heller hatt fokus på lesing generelt. 

Det uheldige tidspunktet handler for meg om at det er mye annet som skjer samtidig. Stressnivået er høyt for mange elever med ny skole, ny klasse, nye lærere og for mange første gang de skal gjøre alt skolearbeid digitalt. Det går mye tid til it-opplæring i alle timer. 

Sånne sett hadde det ikke vært noe i veien for at disse nasjonale prøvene kunne bli tatt som en slags avsluttende prøve på barneskolen, også kunne resultatet bli delt med lærerne på ungdomsskolen. 

[Vampen]

7 minutter siden, Example skrev:

Det er jeg forsåvidt helt enig i. 

Skulle vel ønske at det var holdningen til kommunen også, men det går dessverre prestige i dette her. Det er også det jeg har imot slike prøver. Uansett hva intensjonen var i utgangspunktet, så er praksis noe annet. 

Da ender man ofte opp i en interessekonflikt. Bruke en måned på å kun øve på en prøveform, slik kommunen vil, eller faktisk jobbe med det de skal testes i. Her har vi valgt en mellomting, der elevene har fått testet ut prøveformen i lesing en gang, mens vi har heller hatt fokus på lesing generelt. 

Det uheldige tidspunktet handler for meg om at det er mye annet som skjer samtidig. Stressnivået er høyt for mange elever med ny skole, ny klasse, nye lærere og for mange første gang de skal gjøre alt skolearbeid digitalt. Det går mye tid til it-opplæring i alle timer. 

Sånne sett hadde det ikke vært noe i veien for at disse nasjonale prøvene kunne bli tatt som en slags avsluttende prøve på barneskolen, også kunne resultatet bli delt med lærerne på ungdomsskolen. 

Mnja, jeg tror ikke det hadde fungert så godt. Det er mulig jeg er slapp, men det skal noe litt ekstraordinært til for at jeg begynner å grave i resultater fra barneskolen eller i mapper. Prøven er også den samme for 8. og 9., så den blir fort litt krevende for 7. trinn. Og å utvikle en egen prøve krever ressurser. Jeg synes også det er greit å få oversikten klassevis, slik at jeg får et tidlig inntrykk av både enkeltelever og klassen. Jeg tror å få servert «gamle resultater» vil bety at det forsvinner litt i tidsklemma. Det er mulig jeg er kynisk, men jeg tror vi trenger presset med å måtte gjennomføre og få resultatene ut i andre enden.

Jeg hadde ikke orket å jobbe i en kommune med så stort fokus på resultater. For praksis er ikke noe annet alle steder. Det finnes både kommuner og rektorer som lar kartlegging være kartlegging.   Og som først og fremst jobber utifra trender. Vi gir heller ikke særlig med karakterer før et stykke ut på høsten i 8. klasse, og det finnes jo også skoler som bare gir halvårskarakterer. Så her er det store forskjeller.  

Det er forøvrig ikke noe galt å jobbe med tekstene fra NP i lesing heller. Jeg bruker dem gjerne til generell lesetrening nå og da. Rett og slett fordi tekstene i NP i lesing ofte har en sammenheng med læreplan, og både tekst og oppgaver er ofte kvalitetssikret i flere ledd enn f. eks. tekstene i mange lærebøker. Og de som jobber med å utvikle dem gjør det også med mål om at de skal ha gjenbruksverdi. Som korte leseøkter med fokus på å trene leseferdigheter er mange av dem fine, og jeg har samlet sammen en del som jeg vet elevene liker. Så tekster fra tidligere prøver dukker opp hist og pist, men aldri som øving til prøve. 

Starten på 8. klasse er stress. Jeg synes 8. klasse generelt er det mest slitsomme året i løpet.  10. klasse er en drøm i sammenligning. Men akkurat NPene gir meg såpass mye tilbake, at det er verdt de timene det tar. Så tidlig er det heller ikke katastrofe at de «mister» er noen timer til NP. Det er mer stress i 9., hvor alle har mye å gjøre og er litt irritert over timer som blir borte. Jeg tror ungdomsskolen generelt er såpass hektisk at det aldri vil passe optimalt uansett når det kommer.  

[Example]

14 timer siden, Vampen skrev:

Mnja, jeg tror ikke det hadde fungert så godt. Det er mulig jeg er slapp, men det skal noe litt ekstraordinært til for at jeg begynner å grave i resultater fra barneskolen eller i mapper. Prøven er også den samme for 8. og 9., så den blir fort litt krevende for 7. trinn. Og å utvikle en egen prøve krever ressurser. Jeg synes også det er greit å få oversikten klassevis, slik at jeg får et tidlig inntrykk av både enkeltelever og klassen. Jeg tror å få servert «gamle resultater» vil bety at det forsvinner litt i tidsklemma. Det er mulig jeg er kynisk, men jeg tror vi trenger presset med å måtte gjennomføre og få resultatene ut i andre enden. 

Jeg hadde ikke orket å jobbe i en kommune med så stort fokus på resultater. For praksis er ikke noe annet alle steder. Det finnes både kommuner og rektorer som lar kartlegging være kartlegging.   Og som først og fremst jobber utifra trender. Vi gir heller ikke særlig med karakterer før et stykke ut på høsten i 8. klasse, og det finnes jo også skoler som bare gir halvårskarakterer. Så her er det store forskjeller.  

Det er forøvrig ikke noe galt å jobbe med tekstene fra NP i lesing heller. Jeg bruker dem gjerne til generell lesetrening nå og da. Rett og slett fordi tekstene i NP i lesing ofte har en sammenheng med læreplan, og både tekst og oppgaver er ofte kvalitetssikret i flere ledd enn f. eks. tekstene i mange lærebøker. Og de som jobber med å utvikle dem gjør det også med mål om at de skal ha gjenbruksverdi. Som korte leseøkter med fokus på å trene leseferdigheter er mange av dem fine, og jeg har samlet sammen en del som jeg vet elevene liker. Så tekster fra tidligere prøver dukker opp hist og pist, men aldri som øving til prøve. 

Starten på 8. klasse er stress. Jeg synes 8. klasse generelt er det mest slitsomme året i løpet.  10. klasse er en drøm i sammenligning. Men akkurat NPene gir meg såpass mye tilbake, at det er verdt de timene det tar. Så tidlig er det heller ikke katastrofe at de «mister» er noen timer til NP. Det er mer stress i 9., hvor alle har mye å gjøre og er litt irritert over timer som blir borte. Jeg tror ungdomsskolen generelt er såpass hektisk at det aldri vil passe optimalt uansett når det kommer.  

Første gang jeg har 8. klasse faktisk, utenom vikartimer og spesialundervisning. Har i så måte vært heldig og tatt over 9.- og 10. klasser. Samtidig som det litt ekstra stress nå i begynnelsen, skal det bli fint og, forhåpentlgivis, følge de samme klassene, over tre år.