Er jeg kvalmt bortskjemt?

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke å si til så mange at du har kjøpt. 

Anonymkode: 89682...625

[Blueblizz]

Gidder ikke å lese alle innleggene, men jeg synes du skal være takknemlig, og heller kjøpe den leiligheten ❤️

Det vil ikke bare gjøre ditt liv enklere, men vil gjøre at du kanskje kan gjøre det samme for dine barn. Og du vil kanskje kunne slenge en hundrings til sos barnebyer eller røde kors e.l. Kanskje det frigjør tid som du ellers måtte brukt til å jobbe sånn, at du rekker en kaffe med ho venninna di som sliter, eller bruke den tida på å være et godt menneske på andre måter. 

Du er heldigere enn "folk flest", og du er klar over det. Så lenge du ikke tar det som en selvfølge at andre har det som deg, og tar hensyn til det så er du innafor. 

Du trenger jo heller ikke snakke høyt om at du har fått egenkapitalen fra foreldrene dine hvis det er ubehagelig. Hvis du synes det er kjipt så sier du ingenting om at du eier hvis ingen spør. Hvis noen spør hva du betaler i mnd kan du si at du ikke leier, men at du har "lån til pipa, så pengene flyr, haha". Mange måter å formulere seg på sånn at du kan unngå den der "Du har aldri opplevd utfordringer i livet du" holdninga som noen får når de ser at du har hatt en oppvekst som de ikke kunne sett for seg fantes en gang. 

Det er ikke økonomien som betyr noe, det er hvordan du er som menneske. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ha tatt imot. Og du er ikke kvalmt bortskjemt.  Bortskjemt, kan hende, men at du reflekterer rundt det sier mye om deg. Du skriver at du vil gjerne klare deg selv, og det er bra. At du vil vise at du er selvstendig. Det kan du vise på andre måter også. Ja, du får en leilighet. Men vis at du klarer deg selv, altså ikke skryt av det, ikke overforbruk. Nå høres det nok rart ut. Jeg vet, Janteloven, lenge leve...

Jeg hadde ei i klassen som da hun ble 18 fikk 12 millioner i gave av foreldrene. Hun kjøpte selvsagt hus, bil, merketøy,  dyre feriereiser og skrøt av det til både oss hun gikk i klasse med, la ut alt på sosiale medier. Hun var klamt bortskjemt. Mange av oss fikk nok av den selvskryten hennes. Hun ble en ubehagelig person å være med. Hun snakket kun om kjøp, ny veske i 10 000 klassen, ferieturer til ja, du kan tenke deg prisen. 

Anonymkode: 70052...14c

[Tusseladen]

Nei, du er ikke kvalmt bortskjemt.

[AnonymBruker]

Jeg syntes absolutt ikke dette høres «kvalmt bortskjemt» ut, det er da svært mange som får hjelp av foreldrene sinetil å komme inn på boligmarkedet i dag. Både mannen min og jeg fikk det i sin tid, og vi håper også å kunne gjøre det samme for barna våre når den tid kommer. 

Hva er vitsen med å leie når man kan eie for samme sum i måneden? 

Anonymkode: 182d4...2b7

[Lalala123]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta i mot den hjelpen med god samvittighet. Bare det at du reflekterer over det og innser at du er i en heldig stilling slik gjør deg ikke bortskjemt i det hele tatt. 

Du kan jo evnt betale tilbake egenkapitalen etterhvert om du føler det er riktig. 

Anonymkode: 57e9d...3f5

Helt enig! Du er priviligert som har slike flotte foreldre som kan hjelpe deg med dette. Og du er så reflektert at du står uansett stødigere enn de som måtte ha trang til å undervurdere deg, kalle deg bortskjemt osv. Du er bare heldig! 

[emilie123]

Det høres ut som at du er en fornuftig person og langt fra å være kvalmt bortskjemt. Synes du skal ta imot tilbudet fra dine foreldre. Jeg hadde blitt glad hvis jeg kunne gjort det samme for min datter.

Angående stikkende kommentarer, det vil alltid være noen som er misunnelige. Ikke bry deg om de. Forresten så trenger ingen utenom familien å vite om du låner eller får penger til leilighet. Det er noe ingen andre har noe med.

[AnonymBruker]

Det er ikke kvalmt å få hjelp av foreldre til å kjøpe bolig. Det har blitt veldig vanlig. Skjønner hva du mener med å ville kjenne på stoltheten ved å ha klart det helt selv, for jeg har vært i samme situasjon. Det smaker bedre å kjøpe noe helt selv, men jeg syns du bør sette pris på at du er heldig og ta imot hjelp fra foreldrene dine

Anonymkode: fda67...2cf

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine har en del verdier og vi har aldri hatt det trangt økonomisk, klart oss mer enn bra nok. De har alltid vært veldig spandable på meg og søsknene mine og spart opp penger til oss som er tenkt egenkapital. Jeg ser nå etter en leilighet å leie, men foreldrene mine ønsker gjerne at jeg skal kjøpe. De stiller som kausjonister sier de og de har også råd til å rett og slett kjøpe en leilighet til meg. Men jeg føler det er så veldig mye og tenker på hva andre ville tenkt om det? Planen min er å leie, jobbe og spare opp til egenkapital nok selv. Litt for å kjenne på stoltheten over å ha helt mitt eget, litt fordi jeg er redd for hva andre skal tenke og si om det. Foreldrene mine prøver å overtale meg til å kjøpe i stedet, og det frister mer og mer å bare hoppe over stresset med å leie og spare. 

Er det litt "kvalmt" om jeg tar imot egenkapitalen som de har spart opp til meg, tar lån og kjøper en bolig? Valget er jo mitt men jeg sliter med det valget. Jeg har alltid skammet meg litt over at vi har hatt det så godt, fordi jeg har opplevd så mange spydige kommentarer pga det og sliter fremdeles med å lukke ørene for det. 

Anonymkode: ebe78...b08

Dette er en no brainer! Du kommer til å være like solt over å få kjøpt noe eget uansett, og jeg kjenner nesten ingen som ikke har fått hjelp. Ingen kommer til å tenke over det. Mine foreldre sa at måten jeg kunne betale dem tilbake på var ved å gjøre det samme for mine barn. Det tenker jeg absolutt å gjøre. 

Hva slags folk er det du henger med? 

Anonymkode: 6b24b...58b

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke hvorfor du skal takke nei til å ligge våken om natta med bekymringer?

De som sier penger ikke er viktig er jo de i «din» situasjon. 

Du vet jo at du alltid har en sikkerhet i bakhånd og aldri vil havne på gata økonomisk, så jeg ser ikke poenget med å vente noen år med å ta imot hjelp du uansett vet du vil ha i bakhånd livet ut.

Du er jo bare veldig heldig, og å utsette dette i noen år vil jo aldri gi deg noen lærdom om hvordan det er å klare seg selv på egenhånd uten betydelig hjelp fra foreldre. 

Jeg har vokst opp helt omvendt fra deg, og kan som resultat av det se langt etter samme privilegier uansett hvor hardt jeg jobber. At noen skal «leke» at de er i samme situasjon gir jo ingen mening, det beste er vel å kunne fokusere på annet enn bekymringer over økonomi og fremtid?

Jeg ville tilbudt det samme til mitt barn om jeg kunne, livet er for kort til å skape seg unødige bekymringer. 

Dessuten er det bare tullete å «liksomlære» å klare seg fullstendig på egenhånd økonomisk. Med mindre foreldrene dine sletter deg fra testamentet sitt vil du aldri komme i den posisjonen uansett, og det blir jo bare dumt å takke nei til et privilegie alle ønsker seg? Blir jo som å ønske seg dårligere helse bare for å forstå uføre bedre. Ingen gjør det. Samme gjelder for økonomi. 

Anonymkode: d01ee...646

[Gjest BearMama]

Å være bortskjemt er å forvente at noen betaler og gjør alt for en.

Å få forskudd på arv som foreldrene ikke trenger for å komme seg inn på er jævlig boligmarked uten å måtte snu på hver krone er ikke bortskjemt. Det er smart.

Endret 1. september 2018 av BearMama

[exictence]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta i mot den hjelpen med god samvittighet. Bare det at du reflekterer over det og innser at du er i en heldig stilling slik gjør deg ikke bortskjemt i det hele tatt. 

Du kan jo evnt betale tilbake egenkapitalen etterhvert om du føler det er riktig. 

Anonymkode: 57e9d...3f5

enig absolutt

[AnonymBruker]

Jeg fikk rundt 3 mill i arv og tok lån på ytterligere 1,5 og kjøpte min første bolig. Den er stor nok til at jeg har kunnet tidvis leie ut et ekstra soverom og få ekstra penger til å betale ned.

Jeg har luksusen av å ha mottatt egenkapital samtidig som jeg vet hvordan det er å ha et boliglån. 

Å si nei av et slags "jantelovprinsipp" falt meg ikke inn. Du slipper uansett ikke unna dine privilegier. Du har vokst opp med foreldre med god råd, som har gitt deg trygghet og alt du trenger og sikkert en del intellektuell bagasje - det er det viktigste av alt. Skal du si nei til pengene og "late" som du ikke har fått noe gratis? Livet er ikke rettferdig, slik er det bare. Du har fått et godt lodd enten du vil gi det til kjenne eller ei.

Anonymkode: 8dbee...bae

[puppi]

19 hours ago, Rights said:

Er / har vært i samme situasjon som deg. Mine foreldre kjøpte hus til meg, for å hjelpe meg inn på boligmarkedet. Hadde ikke fast jobb på den tiden der, og dermed heller ingen mulighet til å kjøpe hus selv. 

Ordnet seg etter hvert med fast jobb, deretter leide jeg huset billig i noen år før jeg til slutt kjøpte det. Dette for å få opp min egenkapital osv. 

Jeg vet jeg er en bortskjemt faen på mange måter, og 'kødder' gjerne med det,  både til venner og til mine foreldre. Men i motsetning til deg, så sårer det ikke min stolthet, samt jeg gir en lang blaffen i hva andre skulle mene om det. Det handler om å se situasjonen an, og, vel, se helheten. Skal ikke gå nærmere innpå min situasjon, men jeg ser hvorfor mine foreldre gjorde som de gjorde. En tar vare på ens egne, i den grad en kan (samt innenfor fornuftens grenser), og det er jeg veldig takknemlig for. 

 

Er det fordi dine foreldre forstod, at du ikke er / var i stand til å ta vare på deg selv? 

[AnonymBruker]

Du og andre er kvalmt bortskjemte den dagen dere begynner å snakke nedlatende om familier som har det trangt økonomisk, når man ikke har evne, vilje, erfaring eller empati nok til å utvise forståelse for andre og begynner å sparke nedover - da er man kvalmt bortskjemt. Eller rettere sagt bare kvalm. Og det ser man ofte eksempler på her på KG.

Anonymkode: f60bd...872

[Rights]

32 minutter siden, puppi skrev:

Er det fordi dine foreldre forstod, at du ikke er / var i stand til å ta vare på deg selv? 

Jepp, clever girl  😘

[Knjaginja]

Ting å tenke på i denne situasjonen:

- Med sine store boliglån sørger folk for at banker tjener penger. I det kapitalistiske systemet vi har må vi ha banker, men bankenes (og finansnæringens) rolle i økonomien kan være ganske så tvilsom og direkte ødeleggende. (Forbrukslån er det verste eksempelet.) De store bankene (i motsetning til de gode gamle sparebankene) har godt av å leve med trusselen om at noen går utenom åger-rente-tyranniet deres og kjøper ting mer eller mindre kontant.

 

- Ble kanskje foreldrene dine så velstående ved at de sparte beinhardt og du måtte unnvære ting som mange andre fikk eller opplevde i barndommen? Hvis dere alltid hadde med matpakke når dere var ute på tur og aldri kjøpte noe på en bensinstasjon (selv om det så veldig godt ut!) så har du også vært med på å spare opp den kapitalen, som forrentet eller investert, nå også blir din.

 

- Hvis du vokste opp i de delene av Norge som fortsatt er sterkt preget av janteloven kan det hende at du opplevde en viss grad av skam eller mobbing knyttet til dine foreldres velstand. Hvis dette på noen måte har hindret deg i nå målene dine, kan det jo hende at du ville ha tjent mye bedre enn du gjør i dag, fordi du ville ha kunnet utfolde evnene dine i et stimulerende miljø av likesinnede og tatt en mer krevende utdannelse, som hadde ført til bedre betalt jobb. Hadde du kunnet "være deg selv" i stedet for å ta hensyn og prøve å ikke få sønner og døtre til navere til å føle seg ille tilmote, hadde du kanskje ikke trengt hjelp fra dine foreldre.

 

- Hvis alternativet er å leie mens en sparer opp egenkapital, så kan du jo vurdere å si at du heller vil ta imot hjelp fra foreldrene dine enn å gjøre hushaier enda rikere. Så klart, noen er tvunget til å leie, men hadde folk på venstresida virkelig ment alvor med sosialismen sin, så hadde de (politikere og leietakere) virkelig sørget for selveiende kollektiver hvor man kunne leie til selvkost. Dagens system er fullstendig kapret av finansnæringen og politikerne som er i lommen på dem. Tilbake til første punkt, altså.

 

- For å kokettere litt med situasjonen kan du jo spøke med at familien din i teorien bryter grunnloven, som i paragraf 118 forbyr opprettelsen av fideikommiser, altså en båndlagt kapital som du har fått forvalteransvar for fra dine foreldre, men som de forventer at du fører videre til dine barn.

Endret 1. september 2018 av Knjaginja