Er jeg kvalmt bortskjemt?

[AnonymBruker]

Foreldrene mine har en del verdier og vi har aldri hatt det trangt økonomisk, klart oss mer enn bra nok. De har alltid vært veldig spandable på meg og søsknene mine og spart opp penger til oss som er tenkt egenkapital. Jeg ser nå etter en leilighet å leie, men foreldrene mine ønsker gjerne at jeg skal kjøpe. De stiller som kausjonister sier de og de har også råd til å rett og slett kjøpe en leilighet til meg. Men jeg føler det er så veldig mye og tenker på hva andre ville tenkt om det? Planen min er å leie, jobbe og spare opp til egenkapital nok selv. Litt for å kjenne på stoltheten over å ha helt mitt eget, litt fordi jeg er redd for hva andre skal tenke og si om det. Foreldrene mine prøver å overtale meg til å kjøpe i stedet, og det frister mer og mer å bare hoppe over stresset med å leie og spare. 

Er det litt "kvalmt" om jeg tar imot egenkapitalen som de har spart opp til meg, tar lån og kjøper en bolig? Valget er jo mitt men jeg sliter med det valget. Jeg har alltid skammet meg litt over at vi har hatt det så godt, fordi jeg har opplevd så mange spydige kommentarer pga det og sliter fremdeles med å lukke ørene for det. 

Anonymkode: ebe78...b08

[AnonymBruker]

Ta i mot den hjelpen med god samvittighet. Bare det at du reflekterer over det og innser at du er i en heldig stilling slik gjør deg ikke bortskjemt i det hele tatt. 

Du kan jo evnt betale tilbake egenkapitalen etterhvert om du føler det er riktig. 

Anonymkode: 57e9d...3f5

[Hactar]

Når man vet at man er heldig og takknemlig for det, er man ikke kvalmt bortskjemt. Bare heldig. 

At andre kan bli misunnelige, klarer du kanskje ikke å unngå. Men vet ikke om det er så mye bedre å takke nei til hjelpen av den grunn. Du hadde fortsatt et valg andre kan bli misunnelig på. 

[AnonymBruker]

Eg ville tatt imot den hjelpen gledelig. 

Ville tenkt at mine foreldre har jobbet hardt igjennom sitt liv for at ungene skal få det bra og ikke minst kunne komme seg inn på boligmarkedet. 

 

Og som anonym skriver over så kan du jo også betale det tilbake etterhvert vist du ønsker. 

Anonymkode: a8892...54a

[Kitcat]

Hvis dine foreldre har mulighet å bidra med egenkapital for å kjøpe så høres det veldig fornuftig ut. Bedre å ta lån til resten, og dermed binde seg til "tvungen sparing" i fast eiendom enn å kaste penger ut av vinduet på å leie i mange år. Jeg synes du høres reflektert ut, og ikke bortskjemt. 

[SoWhat?]

Ikke bry deg med hva andre sier. Det er jo greit å eie, så ta i mot tilbudet fra foreldrene dine. Misunnelse er noe en bare skal overse. Lykke til med boligjakt 🙂

[AnonymBruker]

Synes ikke du virker å være "kvalmt bortskjemt", TS. Det hadde du vært hvis du tok det som en selvfølge at foreldrene dine betalte alt for deg. Og det gjør du ikke, du har lyst til å få det til selv. Finnes det en mellomløsning kanskje? At de betaler depositum, innkjøp av møbler f.eks.? Slikt kan fort bli dyrt nok.

Jeg synes det er dårlig gjort av andre å komme med spydige kommentarer om foreldrene dine vil hjelpe deg i gang med bolig.

Anonymkode: 909e3...7f9

[AnonymBruker]

Man blir jo klart mer imponert av «the self made man». Donald Trump blir jo noe latterliggjort (blant annet) fordi han mener han har jobbet seg opp fra bunnen selv om det viser seg at han fikk mye av foreldrene. 

Anonymkode: 69eed...877

[AnonymBruker]

Ta å kjøp deg leilighet!

Du hadde vært kvalmt bortskjemt hvis du tok det som en selvfølge at mamma og pappa kjøper leilighet, betaler alle regningene dine osv. Du viser i innlegget at du er reflektert og ikke tar det som en selvfølge. 

Anonymkode: f1889...aaf

[Rights]

Er / har vært i samme situasjon som deg. Mine foreldre kjøpte hus til meg, for å hjelpe meg inn på boligmarkedet. Hadde ikke fast jobb på den tiden der, og dermed heller ingen mulighet til å kjøpe hus selv. 

Ordnet seg etter hvert med fast jobb, deretter leide jeg huset billig i noen år før jeg til slutt kjøpte det. Dette for å få opp min egenkapital osv. 

Jeg vet jeg er en bortskjemt faen på mange måter, og 'kødder' gjerne med det,  både til venner og til mine foreldre. Men i motsetning til deg, så sårer det ikke min stolthet, samt jeg gir en lang blaffen i hva andre skulle mene om det. Det handler om å se situasjonen an, og, vel, se helheten. Skal ikke gå nærmere innpå min situasjon, men jeg ser hvorfor mine foreldre gjorde som de gjorde. En tar vare på ens egne, i den grad en kan (samt innenfor fornuftens grenser), og det er jeg veldig takknemlig for. 

 

[Gjest PaN]

Noen er uheldig med økonomien og noen er heldige, hvorfor skal de heldige skamme seg så lenge pengene ikke misbrukes mot de svakere stilte i samfunnet? Nei du, så lenge du har respekten for pengene kan du ta i mot med god samvittighet og tenk at du har snille foreldre som stiller opp for deg økonomisk i et Norge hvor boligprisene ikke blir billigere med tiden fremover.

Lykke til!  

[AnonymBruker]

Du kan jo evt «låne» egenkapital av foreldre. På den måten kan du investere i leil og betale tilbake et lån uten renter så vil jo du til slutt ha klart det selv. 

Anonymkode: bd279...7bf

[AnonymBruker]

Ta det med et selvfølge  

Anonymkode: b6a84...cc1

[Jr.Garcon]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine har en del verdier og vi har aldri hatt det trangt økonomisk, klart oss mer enn bra nok. De har alltid vært veldig spandable på meg og søsknene mine og spart opp penger til oss som er tenkt egenkapital. Jeg ser nå etter en leilighet å leie, men foreldrene mine ønsker gjerne at jeg skal kjøpe. De stiller som kausjonister sier de og de har også råd til å rett og slett kjøpe en leilighet til meg. Men jeg føler det er så veldig mye og tenker på hva andre ville tenkt om det? Planen min er å leie, jobbe og spare opp til egenkapital nok selv. Litt for å kjenne på stoltheten over å ha helt mitt eget, litt fordi jeg er redd for hva andre skal tenke og si om det. Foreldrene mine prøver å overtale meg til å kjøpe i stedet, og det frister mer og mer å bare hoppe over stresset med å leie og spare. 

Er det litt "kvalmt" om jeg tar imot egenkapitalen som de har spart opp til meg, tar lån og kjøper en bolig? Valget er jo mitt men jeg sliter med det valget. Jeg har alltid skammet meg litt over at vi har hatt det så godt, fordi jeg har opplevd så mange spydige kommentarer pga det og sliter fremdeles med å lukke ørene for det. 

Anonymkode: ebe78...b08

DET SKAL IKKE VÆRE LETT HER I LIVET  😂 Har man fattige foreldre og må leie herfra til graven = helvete.  Har man ressurssterke foreldre som kan gi en egenkapital og hjelpe en inn på boligmarket = også et helvete. Umulig å vinne!

Det er 0 % kvalmt, skjerp deg! Du er heldig som har foreldre som har satt til side penger opp gjennom årene til deg! Bruk de med god samvittighet.  Det er bra det du sier med -stolthet osv. men du drar det altfor langt og at du skammer deg 😮 igjen,skjerp deg! Spydige kommentarer er en del av livet - de vil du alltid få så sant du er vakker og har en fin bolig/bil, sånt må du lære deg å avskrive som missunnelse.

 

 

 

Endret 31. august 2018 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

Jeg hadde elsket å gi mine barn samme muligheten. Synes du skal ta imot tilbudet 😊

Anonymkode: 76666...084

[AnonymBruker]

Jeg har hatt omtrent samme greia. Kjøpte min første leilighet, offisielt med arv fra min farmor, men det var jo min fars arv som han ikke trengte.... Mine foreldre har kjøpt hytte uten å ta opp lån, så de har råd til ting.... 

Så lenge man kvier seg for å ta imot, det gjør nemlig jeg også, så er man ikke ufyselig bortskjemt... Men heldige, det er vi.... Men jeg må innrømme at jeg ikke går og annonserer det til folk altså... 

Ta imot! Ingen grunn til å gjøre det vanskeligere for deg selv. Og spar heller penger som du bruker på andre fornuftige ting! 

Anonymkode: 4b48c...810

[Perle]

Nei, men du vil være dum dersom du ikke tar i mot! 

[AnonymBruker]

Bolig er ikke forbruksvare. Det er en smart økonomisk investering som sikrer deg økonomisk for resten av livet.

Bolig er som arv. Ville du gitt fra deg arven "for å kjenne på følelsen av å ha spart opp selv"? Tror du Jonas Gahr Støre tenkte det når han arvet millioner av sin bestefar? Er Støre bortskjemt?

Bortskjemt er betegnelse på en holdning, ikke summen av materielle goder. Så lenge din personlighet ikke er blitt "bortskjemt" har det ingenting med hva du får av materielle goder å gjøre.

 

Anonymkode: fc868...2cb

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine har en del verdier og vi har aldri hatt det trangt økonomisk, klart oss mer enn bra nok. De har alltid vært veldig spandable på meg og søsknene mine og spart opp penger til oss som er tenkt egenkapital. Jeg ser nå etter en leilighet å leie, men foreldrene mine ønsker gjerne at jeg skal kjøpe. De stiller som kausjonister sier de og de har også råd til å rett og slett kjøpe en leilighet til meg. Men jeg føler det er så veldig mye og tenker på hva andre ville tenkt om det? Planen min er å leie, jobbe og spare opp til egenkapital nok selv. Litt for å kjenne på stoltheten over å ha helt mitt eget, litt fordi jeg er redd for hva andre skal tenke og si om det. Foreldrene mine prøver å overtale meg til å kjøpe i stedet, og det frister mer og mer å bare hoppe over stresset med å leie og spare. 

Er det litt "kvalmt" om jeg tar imot egenkapitalen som de har spart opp til meg, tar lån og kjøper en bolig? Valget er jo mitt men jeg sliter med det valget. Jeg har alltid skammet meg litt over at vi har hatt det så godt, fordi jeg har opplevd så mange spydige kommentarer pga det og sliter fremdeles med å lukke ørene for det. 

Anonymkode: ebe78...b08

Du har tydeligvis en sikkerhet i familien din. Og en lang historie med å få alt opp i hendene. Synes du for din egen del bør prøve å stå på egne bein nå og lære hva ting koster. Det vil gjøre deg godt, tror jeg. Samtidig har du familien din i ryggen å falle tilbake på, så du løper ingen risiko. 

Anonymkode: f60bd...872

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt i mot egenkapital (så mye du er komfortabel med å ta i mot) og tatt opp lån ved siden av. Se på det som en mulighet som gjør at du kanskje kan gjøre det samme for dine egne barn (om du vil ha barn).

Du kommer deg tidligere inn på markedet, får verdiøkningen tidligere og er kanskje gjeldfri når det ev. er aktuelt å hjelpe egne barn. Jeg har ikke rike foreldre men har likevel fått mye hjelp, bl.a. fordi jeg en enebarn hos min mor og fikk forskudd på arv da hun solgte huset.

Jeg tenker at min takk blir å gi mesteparten av min arv videre til ungene mine ettersom jeg da er gjeldfri (har 5 år igjen). Mine foreldre er selvfølgelig opptatte av sine barnebarns ve og vel, og mine to barn er de eneste de har (om ikke mitt søsken ombestemmer seg og får barn likevel), så da er det en fin måte å vise takknemlighet på og til å sørge for at flere generasjoner får glede av mine foreldres slit (mine barn får jo da også en «tjuvstart» og kan kanskje hjelpe egne barn).

Anonymkode: bfedc...a9b