Sykemeldt pga langvarig stress.

[AnonymBruker]

Tips til hvordan hente seg inn? Har fått resept på circadin sovemedisin også. Sliter mye med hodepine, dårlig søvn, kvalme, løs mage, skjelvinger. Nå er det også helt krise på jobb så har dårlig samvittighet i tillegg. 

Anonymkode: bf670...320

[AnonymBruker]

Er i akkurat samme posisjon. Forsøkte å få sykemelding flere ganger i løpet av de siste2 årene fordi jeg var utslitt, jeg hadde begynt å få hyppige panikkanfall, jeg selvskadet, ble kvalm, løs mage, skjelvinger, prikking i hude/numne fingre, besvimelsestendenser... Og jeg jobber i helse så det kunne jo fått skikkelige konsekvenser! Fikk ikke sykemelding før jeg kollapset i spasmer på jobb

Så nå venter jeg på prøvene som ble tatt, vet bare at blodtrykket var skyhøyt. I mellomtiden tar jeg det egentlig med ro og pleier meg selv. Sover mye, vært å fått meg massasje, går lette turer når jeg føler for det, passer på å ikke isolere meg helt så jeg skal møte en venninne for lunsj, gjør egentlig ting jeg ikke har hatt tid til å gjøre de siste 1-2 årene:P

Vet ikke om du jobber i helse, men det er bemanningskrise på min jobb også, og jeg sliter med dårlig samvittighet. Jeg vet ikke med din leder, men min har selv satt oss i en så håpløs situasjon som vi er i nå, og kan få ta konsekvensene selv. Det er leder sitt ansvar, ikke ditt eller mitt, at det er nok og riktig folk på jobb, at arbeidsforholdene er tilfredsstillende og belastningen ikke for stor.

Anonymkode: 89c38...f58

[Englejenta]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er leder sitt ansvar, ikke ditt eller mitt, at det er nok og riktig folk på jobb, at arbeidsforholdene er tilfredsstillende og belastningen ikke for stor.

Dette er absolutt veldig viktig å huske på i en sånn situasjon som du / dere er i nå.

Bruk tiden på å bli frisk.

Om ikke du tenker på deg selv i denne tiden så er det ingen andre som gjør det.

Lykke til ❤️

Sender klem til dere begge 🙂 

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv, for andre gang, så vet hvordan du har det. her kommer det en litt lang liste over hva jeg har funnet ut har hjulpet meg frem til nå. 

 Jeg har etterhvert lært meg å prioritere å gå turer for meg selv flere ganger i uka, gjerne i skogen, i det tempoet man orker. Logg litt av alle sosiale medier (om du er mye pålogget) det skaper faktisk mer mentalt stress og skulle være «på» flere steder. Bruk 15-20 min hver dag til å ligge på soffan eller i senga eller Finn deg ett sted i i naturen, ha nedstressende musikk på ørene (sjekk YouTube for antistressmusikk), pust samtidig dypt og lenge ut/inn via nese/munn, det hjelper en overaktiv stressnerve til å roe seg ned over tid. Les deg gjerne opp på Vagus nerven sin funksjon i kroppen, ved stress har man ubalanse i den nerven og den lager mye krøll når du har gått langvarig under stress. Da finner du også nyttig informasjon om hvordan du kan hjelpe kroppen din bedre de kroppslige symptomene. Jeg har hatt god hjelp av manuell terapi sist jeg var sykemeldt, nå går jeg til Osteopat og syntes det er til god hjelp. Jeg har også fått tilbud om psykolog via bedriftshelsetjenesten, kanskje dette er noe du kan sjekke om du er i jobb? Om arbeidsgiveren din har dette tilbudet. Ellers roe helt ned, ha god dialog med arbeidsplassen din. Vær åpen og ærlig om hvorfor du er sykemeldt og hvorfor du evt må velge bort private ting. Vet hvor vanskelig det er å ikke ha dårlig samvittighet ovenfor arbeidsoppgaver på jobben og vet ikke hvilken jobb du har, men viktig at arbeidsgiver tar ansvar for at ikke løpende oppgaver blir liggende frem til du er tilbake igjen, det er vanskelig å komme tilbake i en gradert sykemelding om haugevis av jobb venter på deg. Ellers ikke push deg tilbake på jobb, øk heller sakte, her har jeg begynt med 20% frem til 40% nå i løpet av 5 måneder -nå var jeg skikkelig syk da og har mye symptomer ennå, men poenget er gå babyskritt fremover. Sykemelding er en rettighet du har når du er syk og i slike tilfeller bør du benytte deg av den, jeg har fått lavere toleranse for stress etter første gangen jeg var sykemeldt fordi jeg ikke tok disse hensynene. Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: aa0b7...52a

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i akkurat samme posisjon. Forsøkte å få sykemelding flere ganger i løpet av de siste2 årene fordi jeg var utslitt, jeg hadde begynt å få hyppige panikkanfall, jeg selvskadet, ble kvalm, løs mage, skjelvinger, prikking i hude/numne fingre, besvimelsestendenser... Og jeg jobber i helse så det kunne jo fått skikkelige konsekvenser! Fikk ikke sykemelding før jeg kollapset i spasmer på jobb

Så nå venter jeg på prøvene som ble tatt, vet bare at blodtrykket var skyhøyt. I mellomtiden tar jeg det egentlig med ro og pleier meg selv. Sover mye, vært å fått meg massasje, går lette turer når jeg føler for det, passer på å ikke isolere meg helt så jeg skal møte en venninne for lunsj, gjør egentlig ting jeg ikke har hatt tid til å gjøre de siste 1-2 årene:P

Vet ikke om du jobber i helse, men det er bemanningskrise på min jobb også, og jeg sliter med dårlig samvittighet. Jeg vet ikke med din leder, men min har selv satt oss i en så håpløs situasjon som vi er i nå, og kan få ta konsekvensene selv. Det er leder sitt ansvar, ikke ditt eller mitt, at det er nok og riktig folk på jobb, at arbeidsforholdene er tilfredsstillende og belastningen ikke for stor.

Anonymkode: 89c38...f58

Jobber innen helse jeg også. Legen min var heldigvis forståelsesfull. Skal prøve få søvn mens barna er i bhg og skole, fysisk aktivitet og litt sunnere kosthold. Begynte nesten å gråte hos legen istad. 

Har tatt ut to uker 100%. Hører om folk som blir utbrent, jeg er under 30 år og vil ikke komme dit! 

Anonymkode: bf670...320

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i akkurat samme posisjon. Forsøkte å få sykemelding flere ganger i løpet av de siste2 årene fordi jeg var utslitt, jeg hadde begynt å få hyppige panikkanfall, jeg selvskadet, ble kvalm, løs mage, skjelvinger, prikking i hude/numne fingre, besvimelsestendenser... Og jeg jobber i helse så det kunne jo fått skikkelige konsekvenser! Fikk ikke sykemelding før jeg kollapset i spasmer på jobb

Så nå venter jeg på prøvene som ble tatt, vet bare at blodtrykket var skyhøyt. I mellomtiden tar jeg det egentlig med ro og pleier meg selv. Sover mye, vært å fått meg massasje, går lette turer når jeg føler for det, passer på å ikke isolere meg helt så jeg skal møte en venninne for lunsj, gjør egentlig ting jeg ikke har hatt tid til å gjøre de siste 1-2 årene:P

Vet ikke om du jobber i helse, men det er bemanningskrise på min jobb også, og jeg sliter med dårlig samvittighet. Jeg vet ikke med din leder, men min har selv satt oss i en så håpløs situasjon som vi er i nå, og kan få ta konsekvensene selv. Det er leder sitt ansvar, ikke ditt eller mitt, at det er nok og riktig folk på jobb, at arbeidsforholdene er tilfredsstillende og belastningen ikke for stor.

Anonymkode: 89c38...f58

Jeg har foresten og slitt med panikkanfall, og det var dråpen til at jeg oppsøkte legen. Ts

Anonymkode: bf670...320

[AnonymBruker]

Turer i skog, mindfullness og yoga hjelper mange.

Pusteøvelser, og trening hjelper og mange.

Og steinhard prioritering av helsa.

Anonymkode: 2a2c8...80c

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Jobber innen helse jeg også. Legen min var heldigvis forståelsesfull. Skal prøve få søvn mens barna er i bhg og skole, fysisk aktivitet og litt sunnere kosthold. Begynte nesten å gråte hos legen istad. 

Har tatt ut to uker 100%. Hører om folk som blir utbrent, jeg er under 30 år og vil ikke komme dit! 

Anonymkode: bf670...320

Høres ut som en god plan:) Jeg er 30 og vil heller ikke bli utbrent. Jeg er bare glad jeg ikke har barn for jeg har ikke vært i stand til å ta vare på meg selv en gang.

21 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har foresten og slitt med panikkanfall, og det var dråpen til at jeg oppsøkte legen. Ts

Anonymkode: bf670...320

Huff, det var det som fikk meg også til å oppsøke legen. Det første jeg hadde var i bilen(!), og jeg måtte stoppe på kanten av motorveien. Jeg skjønte ikke at det var et panikkanfall der og da, så jeg trodde jeg skulle dø på motorveien liksom. Men det var ikke nok til å få sykemelding, men det ble verre og verre, stadig hyppigere, masse selvskading noe jeg aldri har hatt problemer med før. Forholdet mitt holdte/holder på å ryke, så ble ene forelderen min akutt syk, og fra før har jeg en bror som trenger oppfølging og ingen av dem bor her jeg bor. Snøballen rullet raskt for å si det sånn. Jeg anser meg selv som en som skal klare å holde ut mye før jeg blir sykemeldt. Men som helsepersonell selv, så synes jeg faktisk det gikk for lenge før jeg fikk sykemelding at det var uforsvarlig mtp. hva jeg jobber med. Jeg risikerer jo liv og helse for de jeg jobber med, for meg selv, autorisasjonen min osv.

Anonymkode: 89c38...f58