Forandret etter morens død

[AnonymBruker]

Ts her. 

Ny krangel ikveld. Bestemte meg for å prøve å ha en fin kveld. Kjøpte ost,vin kjeks og dekket på med lys og en god serie. Kjørte ekstra på spesial butikk for å kjøpe favorittsjokoladen hans. Ingen takk, ikke engang et smil. Han har ikke snakket til meg hele kvelden, kun svart kort på spørsmål.. 

Kjenner jeg er drittlei og begynner å skyves bort fra ham.. Tenker på. "meg og han" ikke lenger "oss". Tok med barna ut alene idag slik at han fikk dyrke hobbyen. Ikke et jævla takk engang. 

Ikveld fikk jeg kjeft fordi han ikke hadde en fin kveld. Jeg spurte om han ville snakke om det og forklarte at jeg har virkelig prøvd. Da sa han at det var ikke godt nok (!) og at han ikke følte for å snakke med meg.. Ble skikkelig lei meg og han fortsatte med stygge personangrep og sa jeg sikkert sender sms til andre for å fortelle om han. Tilslutt klikket det for meg og jeg kastet en fjernkontroll i veggen. "det var det jeg visste. Du har sinneproblemer". 

Har lyst å rømme, men jeg har 2 små barn som også trenger pappen sin. Den minste er bare 4mnd :( hva gjør jeg.. Blir GAL 

Anonymkode: 22acc...67e

[AnonymBruker]

Han har ikke sinneproblem. Han har despersjon. Jeg mistet faren min for snart tre år siden og jeg var også veldig sint og lot sinne mitt gå utover andre. Jeg sliter fortsatt med at jeg blir lett irritable og har perioder hvor jeg er sint på hele verden og låser meg inne. Jeg kan være lei meg til sint på andre og meg selv. Etter at man har mistet en foreldre, spesielt etter når man har sett hvor vondt vedkommende har hatt det. Kreft er veldig vond sykdom hvor personen har det veldig vondt. Jeg har sitter utenfor rommet til min far og hørt han skrike fordi han hadde det så vondt. Sånt forsvinner ikke med det første. Jeg foreslår at du leser deg opp på depresjon  fordi ut i fra det du har skrevet så har du null peiling på hvordan det er å leve med sorg og depresjon. Med deg er meg, meg og meg. 

Anonymkode: 3db22...032

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han har ikke sinneproblem. Han har despersjon. Jeg mistet faren min for snart tre år siden og jeg var også veldig sint og lot sinne mitt gå utover andre. Jeg sliter fortsatt med at jeg blir lett irritable og har perioder hvor jeg er sint på hele verden og låser meg inne. Jeg kan være lei meg til sint på andre og meg selv. Etter at man har mistet en foreldre, spesielt etter når man har sett hvor vondt vedkommende har hatt det. Kreft er veldig vond sykdom hvor personen har det veldig vondt. Jeg har sitter utenfor rommet til min far og hørt han skrike fordi han hadde det så vondt. Sånt forsvinner ikke med det første. Jeg foreslår at du leser deg opp på depresjon  fordi ut i fra det du har skrevet så har du null peiling på hvordan det er å leve med sorg og depresjon. Med deg er meg, meg og meg. 

Anonymkode: 3db22...032

Helt enig. Folk ser bare seg selv og har ingen forståelse.

Anonymkode: 1f3ea...ff5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han har ikke sinneproblem. Han har despersjon. Jeg mistet faren min for snart tre år siden og jeg var også veldig sint og lot sinne mitt gå utover andre. Jeg sliter fortsatt med at jeg blir lett irritable og har perioder hvor jeg er sint på hele verden og låser meg inne. Jeg kan være lei meg til sint på andre og meg selv. Etter at man har mistet en foreldre, spesielt etter når man har sett hvor vondt vedkommende har hatt det. Kreft er veldig vond sykdom hvor personen har det veldig vondt. Jeg har sitter utenfor rommet til min far og hørt han skrike fordi han hadde det så vondt. Sånt forsvinner ikke med det første. Jeg foreslår at du leser deg opp på depresjon  fordi ut i fra det du har skrevet så har du null peiling på hvordan det er å leve med sorg og depresjon. Med deg er meg, meg og meg. 

Anonymkode: 3db22...032

Hva mener du egentlig at TS skal gjøre når mannen nekter både å oppsøke hjelp selv og å gå til parterapi? Man skal ikke akseptere å blir herset med og overkjørt selv om partner er syk. Spesielt ikke hvis partner nekter å ta i mot hjelp. 

TS, kan du ta med barna og bo hos dine foreldre noen dager for å få litt avstand? Kanskje han skjønner alvoret?

Anonymkode: c7c78...64c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har ikke sinneproblem. Han har despersjon. Jeg mistet faren min for snart tre år siden og jeg var også veldig sint og lot sinne mitt gå utover andre. Jeg sliter fortsatt med at jeg blir lett irritable og har perioder hvor jeg er sint på hele verden og låser meg inne. Jeg kan være lei meg til sint på andre og meg selv. Etter at man har mistet en foreldre, spesielt etter når man har sett hvor vondt vedkommende har hatt det. Kreft er veldig vond sykdom hvor personen har det veldig vondt. Jeg har sitter utenfor rommet til min far og hørt han skrike fordi han hadde det så vondt. Sånt forsvinner ikke med det første. Jeg foreslår at du leser deg opp på depresjon  fordi ut i fra det du har skrevet så har du null peiling på hvordan det er å leve med sorg og depresjon. Med deg er meg, meg og meg. 

Anonymkode: 3db22...032

Han sa JEG har et sinneproblem..har selv hatt depresjon men forskjellen er at jeg søkte hjelp og lot det ikke gå utover familien. Hvordan skal jeg være da? Han behandler meg jo som dritt. Ts

Anonymkode: 22acc...67e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du egentlig at TS skal gjøre når mannen nekter både å oppsøke hjelp selv og å gå til parterapi? Man skal ikke akseptere å blir herset med og overkjørt selv om partner er syk. Spesielt ikke hvis partner nekter å ta i mot hjelp. 

TS, kan du ta med barna og bo hos dine foreldre noen dager for å få litt avstand? Kanskje han skjønner alvoret?

Anonymkode: c7c78...64c

Tusen takk for at du forstår! 

Jeg vil ikke blande foreldrene mine inn i det, og jeg vil ikke "legge det over" på dem siden vi har 2 små barn som er oppe tidlig osv.. Dessuten føler jeg han vil bruke det mot meg. Men skal spør om jeg kan få sove der inatt med ungene 

Anonymkode: 22acc...67e

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at han kommer med personangrep mot deg helt ut av det blå. Tror det ligger mer i det enn det du skriver. Du skriver «jeg ville ha sex» «jeg fikk ikke et takk». Har du lurt på hva han vil? Kan hende at han er sint på seg selv fordi han ikke fikk hjulpet moren sin og at hun ikke fikk sett det siste barnebarnet hennes?  Han har det tydeligvis vondt og det hjelper ikke når du på død og liv skal presse på å snakke om det hele tiden. Sorg har forskjellige faser og sinne er en av de fasen.   Han har jo rett da. Du forteller om han til andre personer.. Har du prøvd å bare latt han være uten å drive å presse han til å snakke og kaste fjernkontroller i veggen? Du kan ikke forvente at han skal bli den samme personen som han var før han mistet moren sin. Man blir aldri den samme etter å ha mistet en av foreldrene sine.

Anonymkode: 3db22...032

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tviler på at han kommer med personangrep mot deg helt ut av det blå. Tror det ligger mer i det enn det du skriver. Du skriver «jeg ville ha sex» «jeg fikk ikke et takk». Har du lurt på hva han vil? Kan hende at han er sint på seg selv fordi han ikke fikk hjulpet moren sin og at hun ikke fikk sett det siste barnebarnet hennes?  Han har det tydeligvis vondt og det hjelper ikke når du på død og liv skal presse på å snakke om det hele tiden. Sorg har forskjellige faser og sinne er en av de fasen.   Han har jo rett da. Du forteller om han til andre personer.. Har du prøvd å bare latt han være uten å drive å presse han til å snakke og kaste fjernkontroller i veggen? Du kan ikke forvente at han skal bli den samme personen som han var før han mistet moren sin. Man blir aldri den samme etter å ha mistet en av foreldrene sine.

Anonymkode: 3db22...032

I den første tiden etter at babyen kom kjeftet han hver dag fordi jeg ikke orket sex. Nå får jeg kjeft fordi jeg spør, og han  viser ikke lenger initiativ. Jeg har gått på nåler i 2 år. Hvor lenge skal jeg please hav og få bare dritt tilbake? 

Jeg snakker ikke om han til andre. Skriver som. Anonym 

Anonymkode: 22acc...67e

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tviler på at han kommer med personangrep mot deg helt ut av det blå. Tror det ligger mer i det enn det du skriver. Du skriver «jeg ville ha sex» «jeg fikk ikke et takk». Har du lurt på hva han vil? Kan hende at han er sint på seg selv fordi han ikke fikk hjulpet moren sin og at hun ikke fikk sett det siste barnebarnet hennes?  Han har det tydeligvis vondt og det hjelper ikke når du på død og liv skal presse på å snakke om det hele tiden. Sorg har forskjellige faser og sinne er en av de fasen.   Han har jo rett da. Du forteller om han til andre personer.. Har du prøvd å bare latt han være uten å drive å presse han til å snakke og kaste fjernkontroller i veggen? Du kan ikke forvente at han skal bli den samme personen som han var før han mistet moren sin. Man blir aldri den samme etter å ha mistet en av foreldrene sine.

Anonymkode: 3db22...032

Hvor lenge skal ts bare la det ligge, mener du? Hvor lenge mener du det er rimelig at ts skal gå på eggeskall i sitt eget hjem? Det er gått to år. Mannen nekter parterapi, og han nekter å oppsøke psykolog, fordi han maner at han ikke har noe problem.

Sorg har forskjellige faser, men etter 2 år høres dette ut som komplisert eller forlenget sorg.

«Det finnes ulike former for komplisert sorg, hvor den vanligste er sorg som ikke går over, kalt både forlenget sorg og kronisk sorg. Vanligvis avspeiler komplisert sorg at sorgen har en intensitet og varighet som går langt ut over vanlige sorgreaksjoner. I forslaget til en ny sorgdiagnose for ICD-11-revisjonen (Maercker, Brewin, Bryant et al., 2013) er det presisert at reaksjonene skal ha vart i minimum seks måneder. Dette forslaget følger det som Prigerson og medarbeidere (2009) har foreslått å kalle «forlenget sorglidelse» (prolonged grief disorder).

Kjernesymptomet er separasjonsubehag med intens og vedvarende lengsel etter den døde. I tillegg skal vansker med å akseptere tapet, unngåelse av det som minner om tapet, bitterhet og sinne, endret identitetsfølelse, følelser av at livet er tomt og meningsløst, vansker med å gå videre i livet eller ta del i aktiviteter eller relasjoner, inngå som «symptomer» i forslaget til sorgdiagnose. I tillegg til at diagnosen ikke kan settes før etter seks måneder med plagene som er sammenfattet over, skal plagene forårsake en klinisk viktig svekkelse av sosial fungering eller svekkelse på andre viktige funksjonsområder.»

https://psykologisk.no/2014/09/hva-vet-vi-om-sorg-og-komplisert-sorg/

Anonymkode: 70f2d...086

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. Folk ser bare seg selv og har ingen forståelse.

Anonymkode: 1f3ea...ff5

Ja, det er kjipt å ha depresjon, men her det snakk om en voksen mann som har små barn han har ansvar for, det er hans fordømte plikt å oppsøke hjelp. I stedet bruker han kreftene på å rakke ned på sin kone og hennes forsøk på å nå frem til ham. Uansett hva hun gjør er det feil og alt er hennes skyld. Hvis noen ser kun seg selv, er det den deprimerte som er i ferd med å ødelegge familien fullstendig med sitt atferd. Det er ikke greit, depresjon eller ei og hvis han fortsetter slik, uten å ville høre på andre eller ta ansvar for egen sykdom, må ts nesten begynne å tenke på hva slags liv hun ønsker for seg selv (og barna) og handle ut i fra det. 

Ps. Og ja, jeg selv har erfaring med å leve med depresjon, både hos meg selv og min ektefelle (som hadde svært alvorlig depresjon og mange fellestrekk med ts sin mann, forskjellen er at h*n tok ansvar og oppsøkte hjelp) og andre i nær familie. 

Anonymkode: 398d1...b99

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge skal ts bare la det ligge, mener du? Hvor lenge mener du det er rimelig at ts skal gå på eggeskall i sitt eget hjem? Det er gått to år. Mannen nekter parterapi, og han nekter å oppsøke psykolog, fordi han maner at han ikke har noe problem.

Sorg har forskjellige faser, men etter 2 år høres dette ut som komplisert eller forlenget sorg.

«Det finnes ulike former for komplisert sorg, hvor den vanligste er sorg som ikke går over, kalt både forlenget sorg og kronisk sorg. Vanligvis avspeiler komplisert sorg at sorgen har en intensitet og varighet som går langt ut over vanlige sorgreaksjoner. I forslaget til en ny sorgdiagnose for ICD-11-revisjonen (Maercker, Brewin, Bryant et al., 2013) er det presisert at reaksjonene skal ha vart i minimum seks måneder. Dette forslaget følger det som Prigerson og medarbeidere (2009) har foreslått å kalle «forlenget sorglidelse» (prolonged grief disorder).

Kjernesymptomet er separasjonsubehag med intens og vedvarende lengsel etter den døde. I tillegg skal vansker med å akseptere tapet, unngåelse av det som minner om tapet, bitterhet og sinne, endret identitetsfølelse, følelser av at livet er tomt og meningsløst, vansker med å gå videre i livet eller ta del i aktiviteter eller relasjoner, inngå som «symptomer» i forslaget til sorgdiagnose. I tillegg til at diagnosen ikke kan settes før etter seks måneder med plagene som er sammenfattet over, skal plagene forårsake en klinisk viktig svekkelse av sosial fungering eller svekkelse på andre viktige funksjonsområder.»

https://psykologisk.no/2014/09/hva-vet-vi-om-sorg-og-komplisert-sorg/

Anonymkode: 70f2d...086

Tusen takk! 

Anonymkode: 22acc...67e