Aggressive og kranglete kvinner

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kvinne, og mer lik deg og din far i konflikter. Jeg vet at roen min ubevisst, og noen ganger bevisst, jazzer opp andre. Jeg bruker det ofte som våpen at jeg forblir upåvirket emosjonelt og det gjør at partnere ikke føler seg hørt/sett/tatt på alvor/You name it. Når noen føler at de ikke blir tatt på alvor vil de naturligvis agere for å få deg til å skjønne at deres opplevelse er at dette faktisk er en big Deal.

pro tip er å gjentatt forsikre henne, verbalt og fysisk/praktisk, om at du hører på henne og skjønner hvor hun kommer fra. Det er lov til å være uenig, men begge parter bør føle seg sett og forstått i diskusjonen.

Anonymkode: f338f...e9a

Støtter denne 100 %.

Jeg har selv vært den skrikende i ett forhold, og blitt utsatt for skriking i et annet forhold. 

Begge gangene var det slik at den som skrek, ikke følte seg hørt og ivaretatt av den andre. 

Han jeg fikk til å skrike, hadde jeg null respekt for. Jeg syntes meningene hans var teite, og orket ikke forholde meg til dramaet hans eller ta hans meninger på alvor. 

Han som fikk meg til å skrike, ignorerte alt jeg forsøkte å kommunisere, og mente han handlet/tenkte riktig. Uansett hva jeg måtte mene/ønske, var det ikke viktig for han. 

Anonymkode: 4294d...0e7

[Gjest hind]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, selvfølgelig gjør han det!

Han oppfører seg som typisk et barn vokst opp med alt ansvar fordi foreldrene ikke tok det. Dermed tror han at det er helt riktig at han skal påta seg ansvaret for at hun skal oppføre seg bra. Dette er klassisk for barn som har opplevd omsorgssvikt. 

Og typisk at det blir bare videreføring av mønsteret når man skriver inn til folk her. Kvinner her inne synes det bare er tipp topp at menn og barn påtar seg alt ansvar, sånn at de kan leve videre de selvopptatte livene sine innhyllet i sine egne problemer...bla bla bla...meg...meg...meg...ja huff...bla bla bla. 

Nesten INGEN her inne er i stand til å gjenkjenne omsorgssvikt og vold.

Derfor synes man det er så fint at TS bare tar ansvaret sånn at man selv kan fortsette vandringen i sin egen tåkelagte og selvfokuserte jammerdal.

MEN DET ER HELT FEIL!!

Barn skal ikke vokse opp med ansvar som foreldrene burde ha tatt. Han kommer til å knekke sammen før eller siden av å hele tiden bære vekten av en klink sprø galning.

Anonymkode: 1333a...2af

Nå synes jeg du er veldig nedlatende mot ts. Han virker som en oppegående fyr som absolutt er i stand til å tenke selv.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, hind skrev:

Nå synes jeg du er veldig nedlatende mot ts. Han virker som en oppegående fyr som absolutt er i stand til å tenke selv.

Ja, er der ikke det ene undergravende argumentet, så er det det andre...

Allright.

Hvis du VIRKELIG synes det, hva med å ta bekymringene hans på alvor, i stedet for å bidra til mer utenomsnakk? Svar han vedr bekymringer for egne barn. Svar han som om han har opplevd en virkelig skadelig barndom. Svar han på det han faktisk skriver, og ikke på masse svada han ikke skriver, eller ved å konstant bare få han til å endre seg eller ta mer ansvar for hennes oppførsel. 

Jeg gir meg her.

 

TS, det finnes faktisk gode, snille, rolige, empatiske kvinner der ute. Du behøver ikke velge den som henger på deg og skremmer deg og ødelegger deg og får deg til å skrive tråder her inne. Du kan velge noen andre. Og du trenger heller ikke høre på noen her inne. Ta kontakt med krisesenter, jeg er overbevist om at du vil få mye igjen for det! De kan sakene!  

Anonymkode: 1333a...2af

[Gjest MizBiz]

TS, jeg har ikke lest alle innleggene - det ble litt for hissig her;-) men vil bare si en ting: kom deg/dere til parterapi. også terapi for bare deg kan være til hjelp.  jeg anbefaler ikke terapi fordi jeg syns du/dere høres så sjuke ut, men fordi det er enklere å få sortert ting med en profesjonell. man lærer verktøy for å kommunisere bedre, slik at begge føler seg sett og hørt. ofte er det slik at man gjentar dysfunksjonelle mønstre fra barndom, og ved hjelp fra terapeut og egeninnsats kan man bryte disse.
 

lykke til!

[AnonymBruker]

Å gå i parterapi gjør vondt verre når man er utsatt for vold. For en parterapeut er henvist til å legge like mye ansvar på begge.

Anonymkode: 1333a...2af

[AnonymBruker]

Tydelig at det er delte meninger her. Det virker for meg som at mange kjenner seg igjen i situasjonen jeg er i, fra begge sidene av saken. Det virker som at jeg traff en nerve her hos flere! Tusen takk til alle som har svart her! 

Fra mitt perspektiv er jeg redd for å gå i fella hvor man demoniserer den andre parten.

Dette ser jeg skje med kvinner som bestemmer seg, alene eller med hjelp, for at mannen er psykopat eller noe liknende og forklarer alle problemene og atferden med at han er ond og manipulativ.

Jeg ser også dette skje med menn hvor man demoniserer kvinnen og konkluderer med at hun er ond og manipulativ. 

Denne demoniseringen ser jeg kan skje med hjelp fra andre. I enkelte tilfeller overbevises en person at den andre har vært ond hele forholdet og man selv har vært blind og godtroende/ignorant. 

Jeg tror dette er FARLIG. Hvis man konkliderer slik kan man ende opp med kvinne/mannehat og sette en stopper fra fremtidige forhold. 

Jeg tror det er en brøkdel av menn og kvinner som faktisk bevisst er onde mot kjæresten sin uten at dette er noe som, i alle fall oppleves å gå begge veier. 

Jeg tror det er veldig mange kvinner og menn som feilaktig har konkludert at (ex)partneren er ond/narsisist/psykopat osv.  

Kontroversielt/provoserende utsagn:Det virker det for meg som at kvinner spesielt er utsatt for offerrollen, og konkluderingen med at mannen er psykopat osv. Her vet jeg at det er en mange som er helt uenig med meg, og det er greit. Jeg kan ta feil, har gjort det før.

TS

Anonymkode: 3050a...937

[Snaskesnusken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å gå i parterapi gjør vondt verre når man er utsatt for vold. For en parterapeut er henvist til å legge like mye ansvar på begge.

Anonymkode: 1333a...2af

Hvor har du det fra? 

[AnonymBruker]

Fremover vil jeg ta til meg deres perspektiver og gjøre det jeg kan for å se konfliktene fra begge sider. Fokusere på å se henne, la henne føle seg hørt og at hun blir tatt på alvor. Samtidig skal jeg passe på at jeg ikke blir en emosjonell puchingbag for henne. Får se hvorda det går de neste konfliktene vi har. Skal sies at vi har vært sammmen et år og har hatt 4-5 krangler, så det skjer ikke så voldsomt ofte. 

Når det gjelder terapi/krisesenter så er det noe jeg vil vente med. Jeg har også intrykk at dette er en bransje som er litt som skilsmissebransjen. Ofte urettferdig mot menn.

TS

Anonymkode: 3050a...937

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kontroversielt/provoserende utsagn:Det virker det for meg som at kvinner spesielt er utsatt for offerrollen, og konkluderingen med at mannen er psykopat osv. Her vet jeg at det er en mange som er helt uenig med meg, og det er greit. Jeg kan ta feil, har gjort det før.

 TS

Anonymkode: 3050a...937

Altså, hvis du bevisst provoserer, så kan du takke deg selv hvis folk flyr på deg. Det er IKKE å være rasjonell, det er å oppføre seg skjødesløst.

8 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Hvor har du det fra? 

Egen erfaring med ulike parterapeuter og krisesenter. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også intrykk at dette er en bransje som er litt som skilsmissebransjen. Ofte urettferdig mot menn.

Krisesenterne er overhodet ikke urettferdig mot er kjønn, men de tar det hele og fulle parti med den voldsutsatte. Siden den voldsutsatte som oppsøker krisesenter ofte er kvinner, og siden de ofte er utsatt for menn, så har krisesenteret ofte tatt parti mot menn, ja. Men som voldsutsatt mann så er det ingen tvil om at de tar ditt parti, selv mot en kvinne. Det skjedde med meg, og det var ingen som dro i tvil at en kvinne var voldelig mot meg.

Anonymkode: 1333a...2af

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det skjedde med meg, og det var ingen som dro i tvil at en kvinne var voldelig mot meg.

Anonymkode: 1333a...2af

Det var faktisk først da jeg, etter mange år med mishandling, dro på krisesenter, at noen for første gang kalte det for grov vold. Alle andre feiet det bort som «stakkars henne».

Anonymkode: 1333a...2af

[AnonymBruker]

Problemet her er jo hva slags kvinner du velger. Ikke hva du gjør som "jazzer" dem opp. Alle kan bli sinte, men skriking er ikke greit. Når kjæresten din attpåtil sier at dere ikke har kranglet "skikkelig" enda sammenliknet med henne tidligere forhold, er dette et stort varskutegn. Hun har et aggresjonsproblem. 

Det er greit nok å analysere dynamikken innad forholdet, men her har du en i utgangspunktet aggressiv partner. Du har nok valgt henne av årsaker som du ikke helt ser selv, men som minner deg om din mor.

Du kan jo vurdere å ta en time med en psykolog og se om det gir deg noen svar.

Anonymkode: 67e35...51c

[AnonymBruker]

I deg har vi snakket en del om konfliktene våre. Det kommer frem at det er veldig vanskelig for henne å være ærlig med hva hun føler. Det er skikkelig vanskelig for henne. Det har mye med at hun ikke vil vise hennes «svake» sider. Derfor blir hun gjerne aggressiv og usaklig, som en slags forsvarsmekanisme. Samtidig sier hun at hun skulle ønske jeg bare kunne forstå hvordan hun føler seg. Problemet er at når hun er aggressiv og i forsvar og usakelig, så «forstår» jeg ikke hvordan hun føler seg. Jeg svarer heller på det hun faktisk sier. Når hun tør å si hva hun føler, så forstår jeg henne og det utvikler seg ikke til en krangel.

Dere som sier at jeg har valgt feil kvinne. Mulig det. Godt mulig det har en sammenheng med min mor/far. Har jo vært borti Freud..

Men. Jeg elsker henne og jeg gir ikke opp uten å gjøre alt jeg kan for at vi kan lære oss hvordan vi kan kommunisere og være sammen. Hverken jeg eller hun er perfekte og vi burde bbagge ha rom til å vokse, lære og utvikle oss. Det har jeg allerrede gjort i dette forholdet så jeg vet at man kan endre seg. Det skal mye til før jeg gir opp noen jeg elsker.

TS

 

Anonymkode: 3050a...937

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Å gå i parterapi gjør vondt verre når man er utsatt for vold. For en parterapeut er henvist til å legge like mye ansvar på begge.

Anonymkode: 1333a...2af

 

3 hours ago, Snaskesnusken said:

Hvor har du det fra? 

Jeg er personlig skeptisk til parterapi. Jeg er redd for at det vil favorisere hvinnens perspektiv og det feminine perspektive når det en en sterk kvinnedominert bransje. 

For eksempel her er det 16 kvinner og en mann: https://samtalen.no/om-oss

Hvordan ville du følt det hvis det som kvinne hvis det var 16 menn og en kvinne?

TS

 

Anonymkode: 3050a...937

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I deg har vi snakket en del om konfliktene våre. Det kommer frem at det er veldig vanskelig for henne å være ærlig med hva hun føler. Det er skikkelig vanskelig for henne. Det har mye med at hun ikke vil vise hennes «svake» sider. Derfor blir hun gjerne aggressiv og usaklig, som en slags forsvarsmekanisme. Samtidig sier hun at hun skulle ønske jeg bare kunne forstå hvordan hun føler seg. Problemet er at når hun er aggressiv og i forsvar og usakelig, så «forstår» jeg ikke hvordan hun føler seg. Jeg svarer heller på det hun faktisk sier. Når hun tør å si hva hun føler, så forstår jeg henne og det utvikler seg ikke til en krangel.

Dere som sier at jeg har valgt feil kvinne. Mulig det. Godt mulig det har en sammenheng med min mor/far. Har jo vært borti Freud..

Men. Jeg elsker henne og jeg gir ikke opp uten å gjøre alt jeg kan for at vi kan lære oss hvordan vi kan kommunisere og være sammen. Hverken jeg eller hun er perfekte og vi burde bbagge ha rom til å vokse, lære og utvikle oss. Det har jeg allerrede gjort i dette forholdet så jeg vet at man kan endre seg. Det skal mye til før jeg gir opp noen jeg elsker.

TS

 

Anonymkode: 3050a...937

Det virker som du har en sunn måte å tilnærme deg dette problemet, at du har selvinnsikt og også søker forståelse i hvorfor hun reagerer som hun gjør.

Jeg har jo svart deg en del i denne tråden og også kommet med eksempler fra meg selv. Min mann er ingen psykopat og han er fantastisk på veldig mange måter, men kan ved å være passiv/aggressiv fyre meg opp noe veldig. Det betyr ikke at han er slik hele tiden bare så det er sagt.For det meste er vi harmoniske. 

Som oftest så er det jo en sammensatt grunn til at det blir som det blir. Hvis du ikke har fortalt henne om din redsel for å havne i lik situasjon som dine foreldre så kan du jo fortelle det. Dere har ikke vært sammen så lenge og det er jo klart at er det slik mellom dere nå så vil dette eskalere hvis det ikke tas tak i. Bare tenk på alle de nye momentene som vil komme etter å ha fått barn. Et samliv før/etter barn kan nesten ikke sammenlignes. 

Anonymkode: 7d89a...781

[Tekopp1]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer frem at det er veldig vanskelig for henne å være ærlig med hva hun føler. Det er skikkelig vanskelig for henne. Det har mye med at hun ikke vil vise hennes «svake» sider

Dette er et ganske sikkert tegn på tilknytningsstilen Unnvikende. Det kan være et default valg, men er heldigvis ikke hugget i stein. Dere som par kan utmerket godt utvikle andre tilknytningsstiler til hverandre, i forskjellige situasjoner, ved å forstå de og jobbe med å endre tilknytningsstilene.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Derfor blir hun gjerne aggressiv og usaklig, som en slags forsvarsmekanisme.

Sinnet er en sekundærfølelse til det som vekker en annen ubehagsfølelse i henne- frykt? Sjalusi? Sorg/tapsfølelse? 

Sinne er en følelse som kan defineres som en følelse som oppstår når noe står i veien for noe vi ønsker å oppnå. Sinne er en veldig vanlig sekundærfølelse. F.eks kan primærfølelsen være sorg (tapsfølelse), og man trenger da å bli sett/møtt/forstått med sin sorg. Det er det man ønsker å oppnå. Men når partneren (eller hvem som helst andre viktige personer) ikke ser/møter/forstår den som er i sorg, oppstår sinne fordi noe forhindrer det hen ønsker å oppnå. 

I tillegg er sinne/det å bli sint en effektiv forsvarsmekanisme for personer med unnvikende tilknytningsstil. Det forhindrer effektiv at man kan bli såret av manglende tilknytningsrespons. Men sinne som sekundærfølelse og sinne som forsvarsmekanisme henger nøye sammen. Det er aldri det ene eller det andre. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samtidig sier hun at hun skulle ønske jeg bare kunne forstå hvordan hun føler seg.

Du kan kanskje ikke forstå hvordan hun føler seg, men du kan legge til rette for at hun kan forklare hva hun føler, ved å vise Snu deg til-respons til henne. Men gjør det leenge før hun begynner å trekke seg opp, for da er det ofte for sent. Men du kan alltids si ting som "nå ser jeg at du er veldig opprørt og at noe plager deg. Det er tydelig for meg at jeg ikke skjønner hva du trenger nå, men det vil jeg gjerne. Skal vi ta en pause på 15 minutter før vi snakker om dette?" Det høres karikert ut, men det funker. Fordi du viser at du er interessert i å forstå hvorfor hun viser den følelsen hun gjør, og ikke prøver å korrigere den (som man gjør ved å si f.eks "nå må du roe deg ned! Nå må du slutte å være så sint! Slutt å skrik til meg!" Etc).

Så bra at dere har fått snakka litt! Det er en god start! 

[AnonymBruker]

1 time siden, Tekopp1 skrev:

Dette er et ganske sikkert tegn på tilknytningsstilen Unnvikende.

Det er helt feil. Et menneske med unnvikende tilknytning, vil trekke seg unna og unngå konflikt. Ikke blir værende og eksplodere.

Høres mer ut som klamrende tilknytning, særlig det at hun sier hun har kranglet mer heftig med tidligere kjærester. 

Det kan i grunn være hva som helst, men unnvikende tilknytning er det ihvertfall ikke.

Anonymkode: 1333a...2af

[Tekopp1]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt feil. Et menneske med unnvikende tilknytning, vil trekke seg unna og unngå konflikt. Ikke blir værende og eksplodere.

Men nå var det ikke det at hun "eksploderer" som jeg mener er et sikkert tegn på unnvikende tilknytningsstil, men det at hun sier det er vanskelig for henne å være ærlig om det hun føler, at hun er redd for å framstå "svak". Det er en strategi typisk for unnvikende tilknytningsstil.

Og jo, også de med unnvikende tilknytningsstil kan utagere. Man må ikke la seg lure av ordet. Også de med hovedsaklig trygg eller engstelig tilknytningsstil kan utagere med roping og rasing. Den adferden trigges av noe helt annet enn det som trigger tilknytningsadferd. 

Tilknytningsstiler er heller ikke ensartet. De fleste har elementer av de tre vanligste tilknytningsstilene, men overvekt av én. 

[Snaskesnusken]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er personlig skeptisk til parterapi. Jeg er redd for at det vil favorisere hvinnens perspektiv og det feminine perspektive når det en en sterk kvinnedominert bransje. 

For eksempel her er det 16 kvinner og en mann: https://samtalen.no/om-oss

Hvordan ville du følt det hvis det som kvinne hvis det var 16 menn og en kvinne?

TS

 

Anonymkode: 3050a...937

Du uttaler deg basert på synsing. Hvilke erfaringer har med parterapi? 

 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Tekopp1 skrev:

Men nå var det ikke det at hun "eksploderer" som jeg mener er et sikkert tegn på unnvikende tilknytningsstil, men det at hun sier det er vanskelig for henne å være ærlig om det hun føler, at hun er redd for å framstå "svak". Det er en strategi typisk for unnvikende tilknytningsstil.

Og jo, også de med unnvikende tilknytningsstil kan utagere. Man må ikke la seg lure av ordet. Også de med hovedsaklig trygg eller engstelig tilknytningsstil kan utagere med roping og rasing. Den adferden trigges av noe helt annet enn det som trigger tilknytningsadferd. 

Tilknytningsstiler er heller ikke ensartet. De fleste har elementer av de tre vanligste tilknytningsstilene, men overvekt av én. 

Slapp av, jeg lar meg ikke «lure av ordet». Jeg lar meg bare heller ikke lure av en eller annen tilfeldig synser.

Jeg kjenner godt til de ulike tilknytningsstilene, og nei, dette høres overhodet ikke ut som unnvikende tilknytningsstil.

Anonymkode: 1333a...2af

[Gjest theTitanic]

Kanskje hva Freud ville kallt et ødipus kompleks. 

Ubevisst finner du en som har din mors reaksjonsmønster, og du faller inn i ditt. Hun har sinnet, du reagerer på det på en triggende måte. Eller mulig hun bare finner det triggende at du tydelig ønsker å unngå konflikten. Det er nesten det samme som å si: «du jazzer deg opp for ingenting».