Hjelp! Jeg er redd barnevernet!

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt lignende, dog ikke så mye som deg. Kjenner noen som har blitt urettferdig behandlet av bv, og flere som jobber i bv og er bra folk. Feilen med bv er at mye tydeligvis vurderes ut ifra skjønn hos den aktuelle saksbehandler. Litt som på nav. Det er alltids noen skrekkhistorier derfra. Og mattilsynet. En sak kan få vidt forskjellig behandling alt ettersom hvilken ansatt man møter på. Da blir det uforutsigbart. Uforutsigbarhet gjør oss urolige og folk er usikre på hva som forventes. Kan forestille med at folk som får bv på besøk går helt bananas med vaskekosten først. Men om det er støv bak kjøleskapet burde ikke det ha noe å si. Men hvem kan vite sikkert...?

Anonymkode: 32bb1...f54

Da håper jeg at det er mulig å få byttet saksbehandler?

Anonymkode: 90ce0...744

[AnonymBruker]

Kopierer innlegget mit fra en tidligere tråd:

Svigerfamilien min sendte inn en hel A4-side med bekymringer på oss, fordi de ikke takler at vi gjør ting veldig "alternativt" (samsoving, bæring, økologisk mat, langtidsamming, ikke sukker osv). 😠

Vi hadde et møte med BV, et hjemmebesøk, fikk dem til å hente inn opplysninger fra HS og BHG, og var deretter på et konklusjonsmøte. 

Jeg har aldri følt meg så sett, og så anerkjent som mor, den sluttrapporten er noe av det fineste jeg har lest i mitt liv, bedre enn gode karakterer og fine attester fra arbeidsgivere, bedre enn talene i bryllupet vårt! ❤️

Jeg var aldri bekymret for BV, jeg VET jo at vi er gode foreldre, og at hvem som helst (unntatt svigers) kan se det. 

Svigers snakker vi ikke med lenger. Men BV får fem av fem mulige stjerner av meg! 😍 

 

Søk hjelp hos fastlegen for angsten din TS, den lista til MamaBear var flott, der kan du se om du har noe reelt å "frykte". Gode foreldre mister ikke barna sine. 

Anonymkode: e48fc...238

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er bekymret pga jeg har en sykdom som innebærer fatigue. Jeg har derfor ikke fått barn enda. Når jeg får barn kommer jeg nok til å trenge mye hjelp fra far, familie og venner de første årene av barnets liv. Jeg er egentlig en ressurssterk person, og jeg har mye kjærlighet å gi. Vil en slik tilstand gjøre at barnevernet får øynene opp for meg?

Anonymkode: c5724...a57

Kun så lenge barnet ikke får omsorgen og oppfølgingen det trenger.

Da kan en avlastningsfamilie være et alternativ 😊

[AnonymBruker]

4 minutter siden, BearMama skrev:

Kun så lenge barnet ikke får omsorgen og oppfølgingen det trenger.

Da kan en avlastningsfamilie være et alternativ 😊

Jeg er jo litt redd for at sykdommen kan komme i veien for oppfølging, og jeg er også redd fordi jeg er totalt avhengig av andre personer for å få dette til😟 Hvordan fungerer en avlastningsfamilie?

Anonymkode: c5724...a57

[Gjest BearMama]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er jo litt redd for at sykdommen kan komme i veien for oppfølging, og jeg er også redd fordi jeg er totalt avhengig av andre personer for å få dette til😟 Hvordan fungerer en avlastningsfamilie?

Anonymkode: c5724...a57

Her har du de forskjellige typene.

 

https://www.bufdir.no/Fosterhjem/Ulike_typer_fosterhjem/

Men om det er så ille kan du risikere å miste barnet. Men det er vel en far inni bildet? Da stiller en litt sterkere.

Men å være totalavhengig av andre er jo ikke til det beste for et barn i mine øyne...

Endret 30. august 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

12 minutter siden, BearMama skrev:

Her har du de forskjellige typene.

 

https://www.bufdir.no/Fosterhjem/Ulike_typer_fosterhjem/

Men om det er så ille kan du risikere å miste barnet. Men det er vel en far inni bildet? Da stiller en litt sterkere.

Men å være totalavhengig av andre er jo ikke til det beste for et barn i mine øyne...

Takk, jeg skal lese det.

Det er derfor jeg venter med barn, men jeg kan jo ikke vente for alltid. Det er snakk om de første leveårende jeg er totalt avhengig fordi da er barna mye mer avhengig av foreldrene. Ja, en far er inni bildet. Når barna begynner på skolen og blir mer selvstendige blir det nok enklere for meg også. Jeg har et stort ønske om barn og vil nok tro at jeg ville ha vært en veldig god og omsorgsfull mor. Det er bare denne forbanna sykdommen som ødelegger  

Anonymkode: c5724...a57

[Gjest BearMama]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, jeg skal lese det.

Det er derfor jeg venter med barn, men jeg kan jo ikke vente for alltid. Det er snakk om de første leveårende jeg er totalt avhengig fordi da er barna mye mer avhengig av foreldrene. Ja, en far er inni bildet. Når barna begynner på skolen og blir mer selvstendige blir det nok enklere for meg også. Jeg har et stort ønske om barn og vil nok tro at jeg ville ha vært en veldig god og omsorgsfull mor. Det er bare denne forbanna sykdommen som ødelegger  

Anonymkode: c5724...a57

Om dere er to så kan du kanskje ha en type dagmamma hjemme med deg i tillegg?

Endret 30. august 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

5 minutter siden, BearMama skrev:

Om dere er to så kan du kanskje ha en type dagmamma hjemme med deg i tillegg?

Det hadde vært supert! Men tror du at det hadde vært fare for at barnevernet tok barna i våres situasjon?

Anonymkode: c5724...a57

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde vært supert! Men tror du at det hadde vært fare for at barnevernet tok barna i våres situasjon?

Anonymkode: c5724...a57

Nei, ikke så lenge du er omsorgsfull og barnet får oppfølgingen det trenger og et trygt og stabilt hjem.

Når dere er to så vil far kunne ta de dagene du er for sliten og med ekstra hjelp i form av f.eks en dagmamma/au pair og kanskje en vaskehjelp slik at du kan spare mest mulig krefter så burde alt være tilrettelagt for at du kan bruke alt du har av energi sammen med barnet. Da kan dagmammaen/au pairen ta barnet ut på fysisk aktivitet, fritidsaktiviter eller generell avlastning når du trenger å hvile. 

Far er vel hjemme i helgene slik at dere er to, pluss på ettermiddagene og kveldene. En au pair høres egentlig ut som en god løsning i din situasjon. Spesielt de første par årene når barnet krever ekstremt mye tilsyn og oppfølging. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan man bli meldt til barnevernet dersom man har flyttet til nytt sted mer enn to ganger? Da bryter man opp barnets trygge nærmiljø. Dersom grunnen er ny jobb/ utdanning/ at de voksne ikke trives et sted? Vil dere si at det er omsorgssvikt å flytte til nytt sted mer enn en til to ganger? 

Anonymkode: 5f98e...8cf

Det er vel så viktig med trygg økonomi og penger til mat på bordet som det er må bo hele sin barndom i samme område. Tenker jo at det er lurt å være bevisst tanken, at man ikke skal flytte for mye. Kjenner både de som er voksne militærunger dom har flyttet fra base til base og land til land til misjonærunger som har flyttet fra land til land. Mange gode minner, men også mye vanskelig. 

Man tar ikke ungene fra de som "følger etter" jobber heller (f.eks. de som flytter til skottland og india for å få godt betalte oppdrag i statoil).

For min del var det viktig å finne et sted barna kunne vokse opp før eldste begynte på skolen. Min søster slet så med skolebytte på barneskolen at hun ble deprimert. Selv om det var i samme by.. Det ville jeg ikke risikere med mine barn. 

Anonymkode: 016a0...a32

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal vi hjelpe deg med?
Jeg kjenner kun en familie som har hatt trøbbel med barnevernet, og jeg forstår grunnen til bekymring. Barnet selv meldte til helsessøster på skolen (var 14 år) om at hun ikke hadde det så bra, det endte med "frivillig" omsorgsovertakelse i noen år, de foreldrene har ikke mye pent å si, men jenta selv har det, og fikk jo hjelp.
Du har bare katastrofetanker. Det er veldig mye annet jeg er mye mer redd for, men er generelt lite redd. Sykdom, ulykker osv kan ramme alle, men jeg forsøker ikke bekymre meg. Kontakt med barnevernet som ender med katastrofe for familien er ikke en ting som kan ramme alle. Ingen grunner til noe worst-case-scenario-bekymring der for oss, og heller ikke for deg høres det ut som.

Anonymkode: 1984f...e87

Hvis man får en falsk bekymringsmelding og man ikke har gjort noe galt, kommer bv og overdriver saken med vilje fordi de tror på bekymringsmeldingen og ikke på foreldrene. Og det ender med omsorgsovertagelse og systemet svikter på alle måter, da er man skikkelig uheldig. Tenk å miste barna kun pga en feil og en falsk bekymringsmelding. Det må være det verste som kan skje. 

Anonymkode: 90ce0...744

[Gjest BearMama]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man får en falsk bekymringsmelding og man ikke har gjort noe galt, kommer bv og overdriver saken med vilje fordi de tror på bekymringsmeldingen og ikke på foreldrene. Og det ender med omsorgsovertagelse og systemet svikter på alle måter, da er man skikkelig uheldig. Tenk å miste barna kun pga en feil og en falsk bekymringsmelding. Det må være det verste som kan skje. 

Anonymkode: 90ce0...744

Du skriver det som om det er fakta. Nei, det man leser om i mediene er overdrevet og kun fra den ene partens vinkel da barnevernet har streng taushetsplikt.

Ja, feil skjer. Men om man leser inne på ala Facebook sider med antibarnevern så er det ikke tvil om at barnevernet har handlet riktig for de menneskene der er ikke riktig god i hodet.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, BearMama skrev:

Du skriver det som om det er fakta. Nei, det man leser om i mediene er overdrevet og kun fra den ene partens vinkel da barnevernet har streng taushetsplikt.

Ja, feil skjer. Men om man leser inne på ala Facebook sider med antibarnevern så er det ikke tvil om at barnevernet har handlet riktig for de menneskene der er ikke riktig god i hodet.

Nei jeg vet ikke om det er fakta. Men er redd at det er det i noen tilfeller. Derfor har jeg utviklet angst for dette. 

Forstår godt at bv er innblandet når man leser på disse gruppene, det har jeg sluttet med for lengst. Det blir bare for dumt. 

Anonymkode: 90ce0...744

[Gjest BearMama]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg vet ikke om det er fakta. Men er redd at det er det i noen tilfeller. Derfor har jeg utviklet angst for dette. 

Forstår godt at bv er innblandet når man leser på disse gruppene, det har jeg sluttet med for lengst. Det blir bare for dumt. 

Anonymkode: 90ce0...744

Du burde oppsøke psykolog for den angsten. Om det er barn i bildet og du har angst for at barna skal bli tatt fra def uten grunn så kan det påvirke barna på en ekstremt uheldig måte. 

[AnonymBruker]

1 time siden, BearMama skrev:

Nei, ikke så lenge du er omsorgsfull og barnet får oppfølgingen det trenger og et trygt og stabilt hjem.

Når dere er to så vil far kunne ta de dagene du er for sliten og med ekstra hjelp i form av f.eks en dagmamma/au pair og kanskje en vaskehjelp slik at du kan spare mest mulig krefter så burde alt være tilrettelagt for at du kan bruke alt du har av energi sammen med barnet. Da kan dagmammaen/au pairen ta barnet ut på fysisk aktivitet, fritidsaktiviter eller generell avlastning når du trenger å hvile. 

Far er vel hjemme i helgene slik at dere er to, pluss på ettermiddagene og kveldene. En au pair høres egentlig ut som en god løsning i din situasjon. Spesielt de første par årene når barnet krever ekstremt mye tilsyn og oppfølging. 

Takk for hjelp og råd. Nå er i alle fall mine bekymringer litt mindre ❤️

Anonymkode: c5724...a57

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for hjelp og råd. Nå er i alle fall mine bekymringer litt mindre ❤️

Anonymkode: c5724...a57

Bra noen av oss ble mer eller mindre roligere  ❤️

Anonymkode: 90ce0...744

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man får en falsk bekymringsmelding og man ikke har gjort noe galt, kommer bv og overdriver saken med vilje fordi de tror på bekymringsmeldingen og ikke på foreldrene. Og det ender med omsorgsovertagelse og systemet svikter på alle måter, da er man skikkelig uheldig. Tenk å miste barna kun pga en feil og en falsk bekymringsmelding. Det må være det verste som kan skje. 

Anonymkode: 90ce0...744

Gi deg. Du er rapportert

Anonymkode: 8caaf...790

[AnonymBruker]

7 minutter siden, BearMama skrev:

Du burde oppsøke psykolog for den angsten. Om det er barn i bildet og du har angst for at barna skal bli tatt fra def uten grunn så kan det påvirke barna på en ekstremt uheldig måte. 

Er allerede i dialog med psykologen og fastlegen. De vil ha meg på andre tanker når jeg begynner å bekymre meg for dette med bv. Men lett er det ikke.

Anonymkode: 90ce0...744

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gi deg. Du er rapportert

Anonymkode: 8caaf...790

Hæ? Dette er tanker som jeg sliter med til tider. Beklager det da.

Anonymkode: 90ce0...744

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man får en falsk bekymringsmelding og man ikke har gjort noe galt, kommer bv og overdriver saken med vilje fordi de tror på bekymringsmeldingen og ikke på foreldrene. Og det ender med omsorgsovertagelse og systemet svikter på alle måter, da er man skikkelig uheldig. Tenk å miste barna kun pga en feil og en falsk bekymringsmelding. Det må være det verste som kan skje. 

Anonymkode: 90ce0...744

Jeg opplevde en alvorlig falsk bekymringsmelding. Og tro meg, det skal mer til. Saken ble selvfølgelig undersøkt grundig, noe vi også sa vi ønsket. Vi sa klart fra at vi ønsket at de skulle undersøke grundig så de ikke hadde tvil. Og jeg var utrolig redd, sint og bekymret mens saken stod på, pga den falske anklagen. Men den ble henlagt uten noen bekymring. Vi fikk med en konklusjon/rapport som jeg ble utrolig lettet og glad for å lese, hvor det stod at bv hadde ingen bekymringer rundt oss som foreldre, og med veldig rosende ord om hvordan vi var som foreldre. Så det skal nok litt mer til for å miste barna. Jeg er langt fra perfekt, men jeg ER en god mor. Men de kunne sikkert funnet en eller annen ting å vri om på hvis de absolutt ville det, og argumentert med at jeg ikke var det. Men de gjorde da altså det motsatte. 

Anonymkode: 10a82...50c