Vil ikke dø

[AnonymBruker]

Men er så lei av å kjempe meg igjennom livet hele tiden. Folk forteller deg at alle får utfordringer i livet og at det bare er en fase man må komme seg igjennom. Men hvorfor er fasen min så utrolig lang?

Greit nok, jeg er ikke levd lengre enn 25 år... men man skulle tro at det ihvertfall ble litt lettere? Hvorfor kan ikke utfordringene bare værr det å komme seg igjennom skolen og takle hverdagen ? Fordi det er for lett ?

Klarer ikke å holde motet oppe lenger. Vært innlagt tidligere for anoreksi, og ønsker ikke nå å gå i behandling da jeg nettopp er kommet meg ut av systemet... hvordan skal jeg da bli frisk? Jo nei det er det jeg ikke vet... synes det er vanskelig å åpne meg og fortelle om de tingene som er skjedd meg/skjer meg. 

Folkene rundt meg fortjener å høre at det går bra med meg nå, siden jeg har latt de gå igjennom mange år med anoreksi helvette... så de kan jeg ikke åpne meg for. Synes det er flaut og redd for at de tror det er for oppmerksomhet...

depresjon er jeg hatt tidligere, men ikke så dyp som nå... jeg har allerede planlagt hvordan og når jeg skal ende livet, skrevet avskjedsbrev... dette er det som skremmer meg. For i mine klare øyeblikk (som nå) så skjønner jeg at det er helt på trynet... man kan ikke bare ende livet fordi man har det tungt i nuet, men nuet mitt er blitt kronisk tungt. Ville bare lufte det

studentjenta

Anonymkode: 6a5d5...f23

[Perelandra]

Kjære trådstarter! 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Lykke til! 

Perelandra, mod.