Hvorfor sa jeg nei?

[AnonymBruker]

Ble sjekket opp av en sykt sjarmerende fyr på vei hjem fra jobb. Jeg blir veldig sjelden tiltrukket av noen uten å kjenne dem godt, men han her var bare digg. Likevel klarte jeg å si nei da han spurte om nummeret mitt. Tenkte liksom at det er det eneste ryddige å gjøre når man tross alt nettopp har møtt en fyr. Ser på meg selv som ordentlig liksom. Nå er jeg frustrert og angrer som f! Hvordan er det mulig?

Andre som har gjort liknende blemmer? Nå har jeg jo avvist han ganske direkte...hvis jeg skulle se han igjen er det vel jeg som må ta initiativ? Hvordan?

Anonymkode: e2eba...0b3

[AnonymBruker]

Daygame som det heter i PUA-miljjøet er gøy, ja :-)

Anonymkode: fb377...b08

[AnonymBruker]

Tja, kanskje fordi du rett og slett ikke var komfortabel med å bli sjekket opp på den måten? At du svarte instinktivt og ærlig, og at det er lov?

Jeg hadde følt det samme, tror jeg. Hadde ikke likt å gi bort nummeret mitt til en fremmed, uten at vi i det minste hadde pratet litt først. Synes egentlig det er rart å bare huke en forbipasserende på gaten og be om nummer.. Mer naturlig å komme i prat med folk på byen, kafé eller venterommet hos tannlegen, og så be om nummer hvis kjemien er slående.

Gatesjekking gir meg litt creep-vibber.. Selv om fyren er kjekk.

Anonymkode: d80ad...9b4

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, kanskje fordi du rett og slett ikke var komfortabel med å bli sjekket opp på den måten? At du svarte instinktivt og ærlig, og at det er lov?

Jeg hadde følt det samme, tror jeg. Hadde ikke likt å gi bort nummeret mitt til en fremmed, uten at vi i det minste hadde pratet litt først. Synes egentlig det er rart å bare huke en forbipasserende på gaten og be om nummer.. Mer naturlig å komme i prat med folk på byen, kafé eller venterommet hos tannlegen, og så be om nummer hvis kjemien er slående.

Gatesjekking gir meg litt creep-vibber.. Selv om fyren er kjekk.

Anonymkode: d80ad...9b4

Jeg kunne utbrodert litt. Han mistet noe og jeg løp etter han for å gi det til han, vi kom i prat og skulle samme vei og plapret i fem minutter eller no. Så var verken "daygame" (i hvertfall ikke planlagt) eller særlig creepy. Faktisk litt romantikk over det, hehe. Og jeg var sjukt tiltrukket, hadde det ikke vært for den jævlige fornuften... 

Anonymkode: e2eba...0b3

[Gjest Overrasket]

Neste gang du ser ham går bare bort til ham med all den selvtilliten du kan og sier "jeg har tenkt over det, du kan få nummeret mitt". Så enkelt, og så vanskelig. 

Endret 29. august 2018 av Overrasket

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Overrasket skrev:

Neste gang du ser ham går bare bort til ham med all den selvtilliten du kan og sier "jeg har tenkt over det, du kan få nummeret mitt". Så enkelt, og så vanskelig. 

Takk. 😉

Anonymkode: e2eba...0b3

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne utbrodert litt. Han mistet noe og jeg løp etter han for å gi det til han, vi kom i prat og skulle samme vei og plapret i fem minutter eller no. Så var verken "daygame" (i hvertfall ikke planlagt) eller særlig creepy. Faktisk litt romantikk over det, hehe. Og jeg var sjukt tiltrukket, hadde det ikke vært for den jævlige fornuften... 

Anonymkode: e2eba...0b3

Skal en drodle litt videre på det, så vet du jo ikke om han mistet det med vilje eller ikke, i håp om at du kom springende etter, så sånn sett så vet du jo egentlig ikke om det var et spill, eller ikke. jeg tror ikke det er mest sannsynlig da, men bare for argumentasjonen skyld

Men nestegang du eventuelt ser han, kan du jo spørre om å få navnet hans, å legge han til på Facebook eller noe sånt? så kan dere eventuelt avtale en kaffe på en offentlig plass en dag eller noe. Hadde ikke vært komfortabel med å gi nr (og kanskje da også adressa) mi til totalt ukjente mennesker, man vet aldri. Kjekke menn kan være psyko i hue de også, eller ransmenn/voldtektsmenn osv osv.

Lykke til!

Anonymkode: d9519...6ee

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal en drodle litt videre på det, så vet du jo ikke om han mistet det med vilje eller ikke, i håp om at du kom springende etter, så sånn sett så vet du jo egentlig ikke om det var et spill, eller ikke. jeg tror ikke det er mest sannsynlig da, men bare for argumentasjonen skyld

Men nestegang du eventuelt ser han, kan du jo spørre om å få navnet hans, å legge han til på Facebook eller noe sånt? så kan dere eventuelt avtale en kaffe på en offentlig plass en dag eller noe. Hadde ikke vært komfortabel med å gi nr (og kanskje da også adressa) mi til totalt ukjente mennesker, man vet aldri. Kjekke menn kan være psyko i hue de også, eller ransmenn/voldtektsmenn osv osv.

Lykke til!

Anonymkode: d9519...6ee

Hehe, i såfall var det flaks for han at det var meg og ikke en av de femti andre på fortauet som kom etter 😂

Takk for tips 🙂

Anonymkode: e2eba...0b3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hehe, i såfall var det flaks for han at det var meg og ikke en av de femti andre på fortauet som kom etter 😂

Takk for tips 🙂

Anonymkode: e2eba...0b3

Eller uflaks kanskje 🤔

Anonymkode: e2eba...0b3

[AnonymBruker]

Det er vel bare å ha en anonym konto et sted tilgjengelig. For eksempel mail, skype, etc. Da risikerer du ingenting samtidig som du kan bli bedre kjent med ham.

Anonymkode: 3df0f...efb