Fastlåst- bli, eller gå.

[AnonymBruker]

Huff, jeg trenger hjelp. Er helt utslitt. Vi er et par på 40+,har tre barn i skolealder. Vi har hatt store problemer i forholdet i ca 3 år.

Det har vært store konflikter, tillitsbrudd (han har hatt kontakt med andre bak min rygg). Vi har vokst fra hverandre. Han klager hele tiden på meg og den jeg er. Kritiserer meg. Vi har ikke sex eller er intime med hverandre. Jeg har igrunn alltid tent på han, men føler at han ikke er interessert i meg på den måten. Det har vært mye kjefting og sårende ord. Som jeg ikke greier å glemme. 

Han har pakka kofferten flere ganger de siste årene. Planlagt brudd. Men så skjer det ingenting. Han blir. Han synes nok det er veldig tøft pga barna. Og så går dagene, og vi blir fanget i hverdagen igjen. AS familien. 

Vi har vært hos familievernkontoret og i parterapi, men ikke fått det så mye bedre etterpå. 😔

Jeg er bare utslitt. Hverdagen, jobben og alt som skal gjøres overvelder meg. Likevel merker jeg at det er denne relasjonen som opptar omtrent alle mine tanker 😔

Huff, dette ble klønete forklart. Hva i all verden skal man gjøre når man ikke lenger greier å se veien videre, eller veien ut?😢

Anonymkode: 19a0c...2cd

[AnonymBruker]

Finn deg en elsker.

Anonymkode: e67d6...61a

[Peter007]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg trenger hjelp. Er helt utslitt. Vi er et par på 40+,har tre barn i skolealder. Vi har hatt store problemer i forholdet i ca 3 år.

Det har vært store konflikter, tillitsbrudd (han har hatt kontakt med andre bak min rygg). Vi har vokst fra hverandre. Han klager hele tiden på meg og den jeg er. Kritiserer meg. Vi har ikke sex eller er intime med hverandre. Jeg har igrunn alltid tent på han, men føler at han ikke er interessert i meg på den måten. Det har vært mye kjefting og sårende ord. Som jeg ikke greier å glemme. 

Han har pakka kofferten flere ganger de siste årene. Planlagt brudd. Men så skjer det ingenting. Han blir. Han synes nok det er veldig tøft pga barna. Og så går dagene, og vi blir fanget i hverdagen igjen. AS familien. 

Vi har vært hos familievernkontoret og i parterapi, men ikke fått det så mye bedre etterpå. 😔

Jeg er bare utslitt. Hverdagen, jobben og alt som skal gjøres overvelder meg. Likevel merker jeg at det er denne relasjonen som opptar omtrent alle mine tanker 😔

Huff, dette ble klønete forklart. Hva i all verden skal man gjøre når man ikke lenger greier å se veien videre, eller veien ut?😢

Anonymkode: 19a0c...2cd

Har du forsøkt pakke kofferten? 

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna deres? Jeg husket da jeg var lita jente og min mor truet med å pakke kofferten og dra. Ikke greit. Hvis dere krangler, hører vel barna deres det og. Etter å ha lest gjennom hva du har skrevet får jeg et inntrykk av at du er glad i han og det virker som om han legger hele skylden på deg med denne "dra-med-koffert greia". Hvis begge dere to bryr dere om barna bør dere sette dere ned og snakke. Er du glad i han? Hvis du føler at han er der kun for barna, hvorfor krangler dere?

Anonymkode: 059e2...719

[Carrot]

Hvorfor blir DU? Hvorfor avslutter ikke DU forholdet som du blir sliten av?

[Gjest CamillaCollett]

13 minutter siden, Carrot skrev:

Hvorfor blir DU? Hvorfor avslutter ikke DU forholdet som du blir sliten av?

Det skyldes mest sannsynlig et tankekjør som gir beslutningsvegring. Hvor man ikke klarer å se klart lenger når man veier hensyn til barn, seg selv, bolig, økonomi, håp om at forholdet kan bli bedre - alt i en salig røre. Jeg synes ikke det er så rart.

[AnonymBruker]

Det føles nok fastlåst når du er veldig sliten, og du bare ser for deg alternativene bli elller gå.

Det finnes andre alternativer også - feks bli og jobbe litt mindre (og bruke overskuddstida på seg selv), bli og hvert sitt soverom (inntil videre), eller bli og fast aleinehelg på hotell/hytta (finn på de unnskyldningene du vil overfor barna), bli og involvere seg i ny hobby som tar litt fokus vekk fra forholdsproblemene ol, slik at dere får litt avstand og privatliv .

Anonymkode: 6bf9d...781

[RightNow]

Du skriver at dere har hatt problemer i 3 år.. Kanskje det beste er å gå hvert til sitt? Finne de beste løsninger for dere begge på hvordan dere kan leve separat og ivareta barna på best mulig måte og snakke om de økonomiske ulempene et brudd kan medføre. Finne den beste måten å ordne det på. Barna har det kanskje ikke så bra de heller når dere holder sammen på tross av at forholdet er dårlig... det kan være det beste for barna og dere to å leve hver for dere.. 

Skjønner dette er vanskelig.. håper det ordner seg for dere begge uansett hvilke valg du velger å ta.

[Corine]

Huff, dette hørtes ille ut. 

Lykke til ❤️

Endret 26. august 2018 av Corine

[AnonymBruker]

Takk for svar til dere alle. 

Dere har på en måte rett alle sammen. Det er et tankekjør uten like, døgnet rundt. Følelsene veksler, alt veksler. Ja, jeg er fortsatt glad i han, men "hater" han når han sier stygge ting eller sårer meg. Ja, kanskje er det jeg som burde avsluttet forholdet... Men jeg vet ikke om jeg greier det. 

Han legger all skylden på meg for at forholdet har blitt så dårlig. At jeg ikke har prioritert forholdet, at jeg ikke sånn og sånn, ikke ditt og datt. Men jeg har vært utslitt, og samtidig følt meg uelsket og ensom

Anonymkode: 19a0c...2cd

[Carrot]

Ts, ta grep om tankene dine - still deg selv spørsmål som "hva er viktig for meg" og "hvordan vil jeg at barna mine skal ha det" følg opp med "Kan jeg gi de dette i det forholdet jeg er i nå" - og ikke minst "er jeg fornøyd og har det bra?" og "har barna mine det bra?" 

Stopp opp og sorter om du kan, slik det er nå virker det som om det er kaos fordi du tror han har rett i at det dårlige forholdet er din skyld, det er din skyld at han drikker osv - noe som selvfølgelig er så langt fra sannheten som det er mulig å komme og som igjen er så typisk for mennesker med alkoholproblemer. 

http://alkoholproblemer.com/audit-test/

Det er dyrt å bli rusfri i norge dessverre men kanskje den linken over kan hjelpe deg likevel..