AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #1 Skrevet 25. august 2018 Det er ikke slik at jeg går rundt og gråter, er veldig nedstemt og slik, men jeg føler ikke jeg når opp. jeg føler livet bare plutselig gikk forbi, at jeg på en måte ikke er noen. Prestigemaset! alle skal liksom bli noe stort. noen i form av utdannelse, andre skal bli kjendiser. Jeg føler liksom ikke jeg klarer å få interesse fra noen. nå mener jeg ikke akkurat dating, men å vite min plass. føler alt er så midlertidig. jeg er rett og slett innestengt i egne tanker. noen få ganger har jeg følt det å slippe fri sjelen, når jeg klarer å leve i nuet med energi og lykke uten at noe spesielt har skjedd. ser på venninnene mine, som er spredt over kloden. de vet hvem de er, har en partner, noen norske kjærester, andre har endt opp med kjærester i utlandet. jeg føler at jeg er den ene som "blir igjen" . den ingen vil finne spennende. kjedelige mennesker tiltrekker seg fort kjedelige mennesker. jeg nærmer meg 30, og jeg kan ikke engang tenke på å planlegge barn nå. har ikke lyst på enda, og hvis det viser seg at jeg har en diagnose som gjør dette er jeg ikke sikker på om jeg bør få i det hele tatt da det kan være arvelig. jeg vet at mange har slitt som unge, med diverse, det er vanlig. men de finner et slags "lykkepunkt" innen en viss alder uten at alt blir perfekt da. "alle sliter med sitt" sier dere alltid, men jeg tror noen sliter mer enn andre. en gang pratet jeg med en dame som er litt i den alternative verden og hun sa at noen velger et vanskeligere liv. dette med å få et vanskelig liv har ikke med rikdom å gjøre, men evnen til å føle lykke, komme seg frem, stå for ting, gjøre karriere, være trygg på seg selv og ha en viss utsikt for fremtiden. jeg vet ikke hvem jeg er overhode, og føler ofte jeg går bakover. jeg vet bare hva jeg ønsker. Anonymkode: c7c78...2ae
AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #2 Skrevet 25. august 2018 Hva med å snakke med psyk sykepleier eller psykolog. 💗💗💗 Anonymkode: 58665...bd2
AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #4 Skrevet 25. august 2018 Har hatt det sånn jeg også, spesielt da jeg nærmet meg 30. Tror mye henger sammen med at man sammenligner seg selv med andre og andres livsvalg. Venner gifter seg, får barn og går inn i en ny fase i livet, mens man selv føler man er på stedet hvil. Men prøv å tenk på hva DU vil, og ikke hva andre vil eller hva som er prestisje å gjøre. Andres liv virker spennende fordi man kun ser deler av det. Så mitt beste råd er å slutte å bry deg med hva andre gjør, og heller føle etter hva DU faktisk vil. 30 år er fortsatt VELDIG ungt, det er ikke for sent å skifte retning i livet! Anonymkode: 331b8...db5
AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #5 Skrevet 25. august 2018 45 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har hatt det sånn jeg også, spesielt da jeg nærmet meg 30. Tror mye henger sammen med at man sammenligner seg selv med andre og andres livsvalg. Venner gifter seg, får barn og går inn i en ny fase i livet, mens man selv føler man er på stedet hvil. Men prøv å tenk på hva DU vil, og ikke hva andre vil eller hva som er prestisje å gjøre. Andres liv virker spennende fordi man kun ser deler av det. Så mitt beste råd er å slutte å bry deg med hva andre gjør, og heller føle etter hva DU faktisk vil. 30 år er fortsatt VELDIG ungt, det er ikke for sent å skifte retning i livet! Anonymkode: 331b8...db5 Jeg har flyttet en del i mitt liv og derfor truffet folk med så utrolig forskjellige mål. jeg vet om alt fra "kjedelige" som ble værende i hjembyen sin , kjæreste og barn med en de gikk i klasse med på ungdomsskolen til de som reser til utlandet for å satse på karrere. og blr værende der. Har selv vært mye i utlandet og har lengtet tilbake ett sted mer enn andre. har liksom ønsket meg fra Norge så lenge, men føler det er så masse risiko i det. jeg tenker liksom at jeg kan angre meg, og hvis jeg vil tilbake til Norge så kan det oppleves ddyrt da utenlandske lønninger ikke er like høye. Anonymkode: c7c78...2ae
AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #6 Skrevet 25. august 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hva med å snakke med psyk sykepleier eller psykolog. 💗💗💗 Anonymkode: 58665...bd2 har snakket med psykolog og venter på diagnose. Anonymkode: c7c78...2ae
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå