AnonymBruker Skrevet 22. august 2018 #1 Skrevet 22. august 2018 Hei. Jeg har problemer med følelser. Tror jeg er veldig sensitiv for sterke inntrykk. Jeg takler ikke se at andre mennesker har følelser, fordi jeg blir uvel av det. Samme om de ler eller griner. Enda verre, at de viser kjærlighet. Jeg er så lei at dagen min er fylt med så tydelige oppturer og nedturer i følelsesbanen min. Sjeldent at jeg ler på ekte og sånt, men tenker sånn innvendige følelser. Jeg unngår situasjoner hvor jeg vet at jeg blir sensitiv (ser kun trash på TV og leser agurk nyheter, liker å holde alt overflatisk). Hvordan kan man flate det litt mer ut? Hvordan lar man ikke ting slippe inn på seg? Alkohol eller røyk er ikke et alternativ..:) Anonymkode: 5e830...49a
AnonymBruker Skrevet 22. august 2018 #3 Skrevet 22. august 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Psykolog 💜 Anonymkode: 78350...d54 tror du at psykologen kan gå inn og forandre på hvordan du fungerer eller?? det er pasienten som må gjøre jobben. virker som mange av dere tror at bare man går til psykolog så ordner alt seg. til ts. jeg er kanskje ikke så ille som deg, men jeg veksler mellom å være veldig kald og veldig varm. når jeg er kald er alles følelser bare plagsomt. synes alle bør ta ansvar for seg selv og nesten har fortjent situasjonen de havner i. mens neste dag kan jeg være fyllt av kjærlighet og gråte bare jeg ser ulykker osv. så jeg skjønner hvordan du har det. så har jeg den delen der jeg føler jeg må la være å gjøre ting, som å kjøre bil om vinteren til date menn. ikke fordi jeg er redd for meg selv, men fordi jeg tenker på den stakkars personen som må være redd for meg. mamma er livredd for meg når jeg kjører bil, og stakkars henne liksom som sitter hjemme og redd for å få en telefon om at jeg har havnet i ulykke. ville bare følt meg skyldig om jeg kom ut for noe. når det kommer til menn er det fullt av overbeskyttende dramakvinner som alltid tenker at jeg vil bli såret. av en eller annen merkelig grunn er det alltid kvinnen som skal bli såret, og jeg må ikke bli kjent med han eller han for jeg blir bare såret. jeg kan for faen meg ta litt ansvar for egne følelser, men deres redsel for meg er tyngre å bære. stakkars dem som må trøste meg om jeg skulle bli såret. Anonymkode: c8470...6f1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå