Utseende og selvtillit

[AnonymBruker]

Hei, håper jeg poster denne riktig. Om ikke så er det bare å flytte den

Jeg er i en alder av 23 år, og per dags dato fornøyd med livet mitt, men det har ikke alltid hvert sånn. 
Fra førsteklasse til tiende ble jeg daglig mobbet, noe som gikk utover selvtilliten min, dette er noe jeg kjenner på den dag i dag, og vet ikke helt hvordan jeg skal klare å komme meg forbi det. 
Jeg har fint klart å heve meg over disse mobberne, og har det veldig fint den dag i dag. Med unntak av hvordan jeg ser ut, og jeg vet ikke hva som skyldes dette. 
Dette med utseende er noe som jeg tenker over hver dag, og jeg kjenner jeg bare blir ødelagt og trist av dette, for jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg videre. Noen dager så våkner jeg opp å er fornøyd med det jeg ser i speilet, jeg får mer selvtillit og disse dagene er fine. 
Men så har du dager som i dag, jeg våkner opp å føler meg forferdelig stygg, dette ødelegger hele dagen min, da jeg konstant tenker på dette. Og helt ærlig så vet jeg ikke hvordan jeg skal klare å overvinne det her. 
Er det bare meg som er slik utseendemessing, er det hjernen min? 

Hvordan skal jeg klare å slutte å bry meg så mye om utseende? 
Hvorfor kan jeg være fornøyd en dag, men neste dag føle meg helt ødelagt utseendemessing? 


Takker for svar
 

Anonymkode: 9f89c...972

[eller]

Utseende er skallet vårt, og sier ikke nødvendigvis mye om hvordan vi er. Likevel forbinder vi ulike egenskaper med utseende til andre. Hvordan du føler seg slår ut i hvordan du oppfatter utseende ditt, ikke motsatt. 

Du er tøff som har kommet deg gjennom en vanskelig tid. Slike setter spor som henger i lenge. Husk at du har samme utseende hver dag, men ulik fremtoning - alt etter hvordan du føler deg. 

Vær deg selv på en god dag også når du må streve litt for å få det til. Og husk at vi blir fine av å smile. 🙂

[Inwe]

Jeg ble også mobbet daglig fra 1-10 klasse. Og har i dag hevet meg over det og har et liv jeg liker. Jeg har lykkes med stort sett alt jeg har satt meg inn for. Alt er egentlig fint, kjærligheten, jobb, bosituasjon, venner og familie. 

Det er fortsatt et problem dette med utseende. Jeg ble mobbet fordi jeg var feit, ikke at jeg egentlig var feit (som jeg først innså senere når jeg så meg selv på bilder), men jeg var høyere enn alle andre. Det førte til at jeg gikk veldig opp i vekt etter at jeg hadde sluttet på skolen. Nå i dag har jeg gått ned 60 kg, jeg har en kropp flere misunner meg og et bra utseende (om man kan si det om seg selv). Jeg har virkelig jobbet for det og er utrolig stolt av hva jeg har klart. Problemet er at det ikke hjelper. Selvom jeg ser selv at jeg er pen føler jeg meg fortsatt som samme person. Jeg føler meg ikke pen og jeg legger for ofte hele min selvverd i utseende, og da hvordan jeg selv føler meg, men det blir sjeldnere og sjeldnere. Her kommer det også an på dagen, heldigvis kommer det flere og flere dager jeg ikke tenker over hvordan jeg ser ut i det hele tatt. 

Hvordan man kan bli kvitt disse følelsene vet jeg ikke. Jeg hater at jeg føler det sånn, det fører til at jeg fortsatt er veldig sjenert til tross for at jeg egentlig er veldig utadvendt. En psykolog hadde sikkert hjulpet. Eller så tror jeg det går over med tiden om man jobber med det selv, forteller seg selv at man er pen og ikke minst at utseende ikke har noe med hvordan du er som person å gjøre. 

Ikke veldig hjelpsomt, men du er ikke alene.. 

[AnonymBruker]

Jeg tror nok alle kjenner på den følelsen at man ikke alltid er pen nok, eller greier å leve opp til det idealet vi ha i dag.. uansett hvor vakker man er, så tenker man vel ofte at noe kunne vært bedre, tror jeg. 

Jeg har ikke en historie med mobbing, men har alltid vært den grå musa. Helt til jeg bikka 30. Nå er selvtilliten bedre enn noen sinne, jeg føler meg pen, selv om kroppen har bært fram to barn og kråketærne har meldt sin ankomst. MEN: det er dager hvor jeg ser meg i speilet og tenker: «for et vrak! Skjønner ikke at noen vil ha deg» Heldigvis kommer de sjeldent, og jeg vet at det bare er en følelse jeg har inni meg, for det er jo ikke sånn på ekte! Og det går over, gjerne med en klem fra mannen eller barna eller en hyggelig samtale med noen på jobben, så blir jeg minnet på at jeg faktisk er god nok som jeg er. Det er du og 💕

 

 

Anonymkode: e77b5...775