AnonymBruker Skrevet 21. august 2018 #21 Skrevet 21. august 2018 Gratulerer så mye! Det blir stas for dere alle. Og hvem bryr seg om dere ikke er helt innafor A4? Og hvem skal egentlig bestemme hva som er «normalt» og ikke? Gi en lang f... i folk som tenker på alder på mor, far, svigerforeldre osv. Kos dere og nyt barnet som kommer ❤️ Hilsen 41 år og førstegangs mamma Anonymkode: 94d80...63f 5
AnonymBruker Skrevet 21. august 2018 #22 Skrevet 21. august 2018 Gratulerer så mye! Om andre er glad for valgene dine er ikke så viktig. Det viktigste er at dere er glad i hverandre og i barnet. Anonymkode: d2503...b4d
AnonymBruker Skrevet 21. august 2018 #23 Skrevet 21. august 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Har i dag fortalt min datter om graviditeten, det var ikke akkurat jubel og begeistring. Men det er i det minste ei kneik som er overstått. Og kjæresten skal fortelle foreldrene om det i kveld, de er 47 og 51 år gamle. Det var først i går kveld jeg innså at jeg må forholde meg til "svigerforeldre" på min egen alder. Jeg har ikke møtt dem før, de har visst om oss i lengre tid men det har ikke vært noe kontakt hverken av positiv eller negativ art. Jeg tenker litt at det kanskje er greiest for meg om de fortsetter å holde avstand, men håper for kjærestens del at de tar det fint. Anonymkode: af050...753 De blir nok glad skal du se 👍👍👍💗 Anonymkode: df8da...508
AnonymBruker Skrevet 21. august 2018 #24 Skrevet 21. august 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Gratulerer så mye! Det blir stas for dere alle. Og hvem bryr seg om dere ikke er helt innafor A4? Og hvem skal egentlig bestemme hva som er «normalt» og ikke? Gi en lang f... i folk som tenker på alder på mor, far, svigerforeldre osv. Kos dere og nyt barnet som kommer ❤️ Hilsen 41 år og førstegangs mamma Anonymkode: 94d80...63f Mange menn er over sytten år eldre enn dama,så hvorfor kan det ikke være omvendt også 👍 Anonymkode: df8da...508 9
AnonymBruker Skrevet 21. august 2018 #25 Skrevet 21. august 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: De blir nok glad skal du se 👍👍👍💗 Anonymkode: df8da...508 Sitter og biter negler nå, venter på rapport fra kjæresten.. Anonymkode: af050...753 1
Gjest Lily_88 Skrevet 21. august 2018 #26 Skrevet 21. august 2018 Gratulerer 😊 Behold barnet, og flytt inn med han. Du har jo ett stykk sprekt mannebein som kan hjelpe deg gjennom det verste 😊
AnonymBruker Skrevet 21. august 2018 #27 Skrevet 21. august 2018 Lykke til! Du klarte det forrige gang og vil klare det igjen. Du fokuserer for mye på det praktiske og alle andre. Kjenn etter om du kan finne igjen morsfølelsen som du har hatt før. Anonymkode: 1754f...726
Calypso Skrevet 21. august 2018 #28 Skrevet 21. august 2018 På 20.8.2018 den 13.25, AnonymBruker skrev: Jeg er 40 og planlagt gravid, er ikke så uvanlig lengre, kanskje på bygda, men i Oslo der jeg bor vet jeg om mange på min alder som er blitt mødre. Ikke så stor forskjell på nesten 41 og 43 🙂 Anonymkode: 6ce04...9e7 Syntes det alltid er så morsomt når folk snakker om folk fra "bygda" og "byen" som om det er snakk om to forskjellige planeter. Vi bor i Norge, det er ikke akkurat snakk om New York vs. amish-folket. ---- Vet om flere på 40+ som har fått barn og ingen har brydd seg om det som jeg vet om. Når det gjelder aldersforskjellen og eventuell sladring... who cares? Dere er glade i hverandre, begge er voksne, blås i hva folk måtte finne på å si. 8
AnonymBruker Skrevet 21. august 2018 #29 Skrevet 21. august 2018 Håper foreldrene hans tok det bra og gleder seg til å bli besteforeldre Og nå er vel det verste gjennomgått? Altså å fortelle det til din datter og til hans foreldre? Så nå kan dere fokusere på dere to, deres kjernefamilie på fire, den nye babyen og fremtiden deres uten å tenke på noe annet ❤️ Anonymkode: 93718...2d2 2
AnonymBruker Skrevet 21. august 2018 #30 Skrevet 21. august 2018 Gratulerer! Jeg skjønner situasjonen er kinkig, men på den positive siden - når du nå en gang er så langt på vei, slipper du i alle fall å ta et vanskelig valg. Håper ting ordner seg. Anonymkode: eeae1...714
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #33 Skrevet 23. august 2018 Hva skal en si? Kjærestens far er over seg av begeistring og gleder seg til å bli bestefar. Hans mor er visst "bekymret", hva nå enn hun mener med det. Hun vil ikke treffe meg ennå, fordi "hun trenger tid". Kombinert med at min datter heller ikke akkurat jublet er dette tungt for meg. Min egen far er død og mor er på sykehjem, og jeg føler jeg ikke har andre enn kjæresten å glede meg sammen med. Hans far har bestemt seg for å gi kona tid til å venne seg til tanken, og vil avvente å treffe meg til kona er klar. Kjæresten er skuffet over foreldrene, men prøver å sette opp en glad mine overfor meg. Jeg vil fortelle venner og kjente, for jeg har behov for støtte, men jeg tør ikke ennå i tilfelle de også er negative. Anonymkode: af050...753 1
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #34 Skrevet 23. august 2018 Hei TS, jeg er 47 og gravid med voksne barn fra før. Nå er riktignok min mann 42 men dog.. Ingen negative reaksjoner så langt bortsett fra på KG. At moren trenger tid skjønner jeg, kjæresten din er nesten like gammel som mitt eldste barn og om denne kom med en kjæreste like gammel som meg og var gravid ville jeg nok trengt litt tid på å være udelt positiv selv også, det betyr ikke at jeg ikke hadde ønsket deg velkommen, det betyr at jeg vil ha tid for å være sikker på at JEG ikke sårer DEG dersom jeg ikke har akseptert aldersforskjellen, problemstillingene osv.. Vi mennesker er rare når vi er tankløse og kanskje kjærestens mor bare ønsker forsikre seg om at hun ikke kommer til å tråkke deg på tærne i sin tankeløshet.. Anonymkode: 8d3da...0bc 4
pingeling Skrevet 23. august 2018 #35 Skrevet 23. august 2018 Enkelte trenger bare mer tid enn andre. Jeg ble uventet gravid når jeg var 40 og barnefaren var 46. Han hadde to store barn på 21 og 17 fra tidligere. Ingen av de var spesielt positivt innstilt når nyheten ble fortalt. Men de fikk tid og gradvis så var det mer og mer spennende. Så fort hun ble født så var all tvil forsvunnet, og begge to forguder lillesøsteren sin. Og nå er det bare utrolig stas både for besteforeldre og søsken. Men skjønner det er vanskelig når man helst vil glede seg, men så er ikke mottagelsen helt som man ønsker. Jeg kjente godt på den følelsen de første ukene. Nå er jeg bare lykkelig for at alt ble mye bedre enn jeg hadde forventet 3
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #36 Skrevet 23. august 2018 Med all respekt, dine bekymringer ligner til forveksling bekymringer en veldig ung mor ville hatt. "Hva vil folk tro?" Tenk heller på hva som er viktig - du skal få en nydelig liten baby som skal få vokse opp og bli til et selvstendig menneske. For h*n spiller disse tingene absolutt ingen rolle. Svigerfar ble superglad, barnefaren er glad. Klart datteren din kan trenge litt tid til å venne seg til det, men regner med at hun er et godt og varmt menneske som blir glad i den lille Tviler på at svigermor er noe dårligere. Gi dem bare litt tid til å summe seg. Om du selv har problemer med å akseptere at du skal ha barn, så anbefaler jeg deg å søke hjelp hos fagfolk som kan støtte deg. Anonymkode: 66b95...7c2 6
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #37 Skrevet 23. august 2018 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei TS, jeg er 47 og gravid med voksne barn fra før. Nå er riktignok min mann 42 men dog.. Ingen negative reaksjoner så langt bortsett fra på KG. At moren trenger tid skjønner jeg, kjæresten din er nesten like gammel som mitt eldste barn og om denne kom med en kjæreste like gammel som meg og var gravid ville jeg nok trengt litt tid på å være udelt positiv selv også, det betyr ikke at jeg ikke hadde ønsket deg velkommen, det betyr at jeg vil ha tid for å være sikker på at JEG ikke sårer DEG dersom jeg ikke har akseptert aldersforskjellen, problemstillingene osv.. Vi mennesker er rare når vi er tankløse og kanskje kjærestens mor bare ønsker forsikre seg om at hun ikke kommer til å tråkke deg på tærne i sin tankeløshet.. Anonymkode: 8d3da...0bc Joda, jeg er mor til en 24-åring selv og har ikke noen problemer med å skjønne at det er vanskelig å akseptere en 43-åring. Det jeg ikke skjønner er hennes voldsomme behov for å gjøre dette vanskeligere. Jeg ville aldri nekta å møte min datters kjæreste. Spesielt ikke i en slik situsjon. Jeg sliter veldig nå. Hadde abort vært en mulighet hadde jeg gjort det tvert.. Anonymkode: af050...753 1
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #38 Skrevet 23. august 2018 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Joda, jeg er mor til en 24-åring selv og har ikke noen problemer med å skjønne at det er vanskelig å akseptere en 43-åring. Det jeg ikke skjønner er hennes voldsomme behov for å gjøre dette vanskeligere. Jeg ville aldri nekta å møte min datters kjæreste. Spesielt ikke i en slik situsjon. Jeg sliter veldig nå. Hadde abort vært en mulighet hadde jeg gjort det tvert.. Anonymkode: af050...753 Bare info dette her. Om du ikke ønsker å gå videre så hadde jeg søkt om å få abort. Jeg har hørt at man stort sett får aksept på det. Anonymkode: 4e17e...ad4
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #39 Skrevet 23. august 2018 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Bare info dette her. Om du ikke ønsker å gå videre så hadde jeg søkt om å få abort. Jeg har hørt at man stort sett får aksept på det. Anonymkode: 4e17e...ad4 Jeg uttrykte meg kanskje klønete.. Hadde jeg vært innenfor eller i det minste i nærheten av abortgrensa hadde jeg gjort det. Nå er jeg jo bare noen uker unna et i prinsippet levedyktig barn. Ikke tror jeg på at en får innvilget abort så sent heller, uten alvorlige tilstander hos fosteret eller mor.. Er rimelig fortvila nå.. Anonymkode: af050...753 4
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #40 Skrevet 23. august 2018 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Joda, jeg er mor til en 24-åring selv og har ikke noen problemer med å skjønne at det er vanskelig å akseptere en 43-åring. Det jeg ikke skjønner er hennes voldsomme behov for å gjøre dette vanskeligere. Jeg ville aldri nekta å møte min datters kjæreste. Spesielt ikke i en slik situsjon. Jeg sliter veldig nå. Hadde abort vært en mulighet hadde jeg gjort det tvert.. Anonymkode: af050...753 Jeg tror kanskje det at hun trenger tid ikke er at hun nekter å se deg. Det er kanskje nå du skal være moden og overbærende og gi henne den tiden hun trenger. Hun mener nok ikke å gjøre det vanskelig, men om det var deg og din datter kom hjem med en mann på din alder - hvordan ville du reagert? 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: 47 og gravid?? Stakkars barn, det skulle ikke vært lov. Anonymkode: 3bc45...ede Hvorfor? Jeg er frisk, aktiv, har alt i "orden" på alle områder, er testet opp og i mente på alle områder og blitt vurdert som egnet før jeg ble gravid på naturlig måte uten noen form for hjelp. Min "biologiske" alder er av legene vurdert til 38 år - men jeg er i bedre form enn de fleste på den alderen både fysisk og psykisk. Anonymkode: 8d3da...0bc 5
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå