AnonymBruker Skrevet 19. august 2018 #1 Skrevet 19. august 2018 Saken er den, jeg er en dame på 43 som de tre siste årene har hatt et forhold til en mann på 27. Vi bor ikke sammen, og har trivdes godt som særboere. Det er ikke så mange som vet om oss, men det er ikke akkurat hemmelig heller. Nå er jeg gravid, til tross for hormonspiral. Mannen vil beholde, han vil at flytte sammen og oppdra barnet sammen. Jeg er usikker, på den ene siden innser jeg nå at jeg ønsker meg barnet, på den andre siden liker jeg godt den friheten jeg har nå som datteren min har flyttet ut. Og på toppen av alt er jeg egentlig mot abort annet enn i nødsituasjoner. Hva i h***** gjør jeg nå? Anonymkode: af050...753
AnonymBruker Skrevet 19. august 2018 #2 Skrevet 19. august 2018 Er på din alder og aldri hadde jeg hatt ork til nye 18år. Anonymkode: 0ad00...3b7 18
AnonymBruker Skrevet 19. august 2018 #3 Skrevet 19. august 2018 Er vel ingen andre enn deg selv og din kjæreste som kan ta beslutningen om hva dere skal gjøre. Eneste jeg kan råde deg til er å ta dere god tid, diskutere og tenke grundig gjennom valget. Forhåpentlig vokser det fram en magefølelse for hva som er rett. Håper det er relativt tidlig, slik at dere ikke har bråhast med å bestemme. Anonymkode: 8fe34...55c 2
AnonymBruker Skrevet 19. august 2018 #4 Skrevet 19. august 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Er vel ingen andre enn deg selv og din kjæreste som kan ta beslutningen om hva dere skal gjøre. Eneste jeg kan råde deg til er å ta dere god tid, diskutere og tenke grundig gjennom valget. Forhåpentlig vokser det fram en magefølelse for hva som er rett. Håper det er relativt tidlig, slik at dere ikke har bråhast med å bestemme. Anonymkode: 8fe34...55c Det er søndag og umulig å komme til ultralyd, må nok bare vente tålmodig på hverdag. Men jeg mistenker at jeg kan ha vært gravid en god stund 😱 Ser for meg familiebildet, en baby, to unge voksne og meg. Bare at jeg ikke er mor til de to unge og bestemor til babyen. Jeg er såpass forfengelig at jeg bryr meg om hva folk mener om denne rare familien. Og jeg gruer meg som en hund til å fortelle datteren min. Hun kommer greit overens med kjæresten min, men tror ikke akkurat hun ser for seg at han skal bli hennes "stefar". Jeg er i en helt annen situasjon nå enn sist jeg var gravid, da stod jeg på bar bakke, uten hverken jobb, bolig eller utdannelse. Nå har jeg alt på plass, både hus og hytte og en god og trygg jobb. Når jeg klarte det sist med alle odds mot meg, skal jeg nok klare det nå også. Og jeg må innrømme, så deilig det skal bli å være en mamma som ikke gråter av fortvilelse når regnbuksa har hull som ikke kan lappes.. Men så tenker jeg på kjæresten, han har valgt meg og det er fortsatt meg han vil ha. Men dette vil jo fjerne angreretten, så og si.. Anonymkode: af050...753 1
AnonymBruker Skrevet 19. august 2018 #5 Skrevet 19. august 2018 Gratulerer ser ikke problemet jeg. Anonymkode: 2f5e5...d54 9
AnonymBruker Skrevet 19. august 2018 #6 Skrevet 19. august 2018 Jeg forstår at det er et vanskelig valg... Det første jeg tenkte når jeg leste hovedinnlegget var: 43+18=61👍 Men nå er jo faren ung og forhåpentligvis sprek😉 Lykke til uansett hva valget ditt blir👍😀 Anonymkode: fa41b...f92 3
AnonymBruker Skrevet 19. august 2018 #7 Skrevet 19. august 2018 Har du vært hos lege? Kan være at hjemme testen viser feil. Hvordan begynte du å mistenkte graviditet. Mitt råd snakk samme og besøk lege. Anonymkode: c83f3...057
Thinkerbelle Skrevet 19. august 2018 #8 Skrevet 19. august 2018 Hva er dine tanker om kjæresten! Er dette et forhold du vil satse på fremover? I så fall kan dette være hans eneste sjanse til å få et barn, og det teller vel også litt? om du ser langsiktig på dere to så må dere jo bestemme dette sammen. Ut fra det du skriver så høres det forresten ut som at du har ganske lyst på dette barnet💕 4
AnonymBruker Skrevet 19. august 2018 #9 Skrevet 19. august 2018 Ikke ta noen forhastede avgjørelser. Ikke ta avgjørelser mens du har panikk. (Ikke få panikk.) Jeg ser ikke helt hva som er negativt her, egentlig. Det er da relativt vanlig å få barn nå til dags, i din alder? Bensinstasjoner har åpent på søndager. De har kanskje graviditets-tester? Snakk med mannen om dette! Han er for øvrig flere år eldre enn hva jeg var da jeg ble mor. Hans alder skal ikke holdes mot ham. Anonymkode: ef996...aad 2
AnonymBruker Skrevet 20. august 2018 #10 Skrevet 20. august 2018 Ca 19 uker på vei faktisk! Fikk time hos gynekolog i dag tidlig, han kunne ikke si mer nøyaktig med kun innvendig ultralyd, det er visstnok bedre med utvendig når man er såpass langt på vei. Så da er det ingen vei tilbake. Vi skal ha barn, og det må jeg fortelle datteren min i nær framtid. Jeg kjenner at jeg ikke akkurat gleder meg til det. Faktisk gruer jeg meg mest til det å fortelle folk. "Der går hun gamla som skal ha barn med den guttungen" 😨 Anonymkode: af050...753 4
AnonymBruker Skrevet 20. august 2018 #11 Skrevet 20. august 2018 Gratulerer så masse med barn på vei. Det er mange som ikke lever a4 livet og barnet er så vidt jeg skjønner ønsket av dere begge. Dette kan fort gå bare godt, og bare gi bengen i hva andre måtte tro og tenke (vanligvis er de dessuten mest opptatt av å tenke på seg selv). Anonymkode: 28d19...fc5 7
TeamWP Skrevet 20. august 2018 #12 Skrevet 20. august 2018 Oi det var såpass langt kommet ja. Da er det ikke annet enn å bare ta imot baby og gjøre det beste utav det da. Kan jo hende det blir en del snakk,men i såfall,hev deg over det ❤️ prøver meg med et forsiktig gratulerer og håper du finner gleden ved å være gravid ganske snart masse lykke til!⚘ 1
AnonymBruker Skrevet 20. august 2018 #13 Skrevet 20. august 2018 Gratulerer så mye ❤️ håper dere får en fantastisk frisk baby :) ikke tenk på hva andre synes om forholdet. Den tankegangen er noe du burde begynne å jobbe med nå. Tenk på hvor heldig barnet er som får deg til mor, han til far og din flotte datter til søster! ❤️ Anonymkode: 93718...2d2 3
AnonymBruker Skrevet 20. august 2018 #14 Skrevet 20. august 2018 Jeg er 40 og planlagt gravid, er ikke så uvanlig lengre, kanskje på bygda, men i Oslo der jeg bor vet jeg om mange på min alder som er blitt mødre. Ikke så stor forskjell på nesten 41 og 43 :-) Anonymkode: 6ce04...9e7 8
AnonymBruker Skrevet 20. august 2018 #15 Skrevet 20. august 2018 Flytt til byen. Ikke mange som vil lette på øyenbrynene her. I min datters klasse er tre av fedrene over 60 (barna er ti), og tre av mødrene skal feire 50-års dagen sin i år. Det er også to mødre i samme klasse som ikke har fyllt 30 ennå. Vi har et godt miljø, og foreldreskap er ikke aldersavhengig. Anonymkode: ca1af...443 6
AnonymBruker Skrevet 20. august 2018 #16 Skrevet 20. august 2018 34 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er 40 og planlagt gravid, er ikke så uvanlig lengre, kanskje på bygda, men i Oslo der jeg bor vet jeg om mange på min alder som er blitt mødre. Ikke så stor forskjell på nesten 41 og 43 🙂 Anonymkode: 6ce04...9e7 Det er ikke min alder jeg tenker det blir reagert på, bor i en stor by jeg også. Men at kjæresten er nesten 17 år yngre er litt mer uvanlig og ikke minst uglesett.. Men jeg skal nok klare snakket, selv om jeg gelst vil slippe akkurat det.. Anonymkode: af050...753 3
AnonymBruker Skrevet 20. august 2018 #17 Skrevet 20. august 2018 38 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er ikke min alder jeg tenker det blir reagert på, bor i en stor by jeg også. Men at kjæresten er nesten 17 år yngre er litt mer uvanlig og ikke minst uglesett.. Men jeg skal nok klare snakket, selv om jeg gelst vil slippe akkurat det.. Anonymkode: af050...753 Han er 30 år og en voksen mann. Skjønner ikke at noen orker sladre over et voksent par som venter barn. Anonymkode: 2f5e5...d54 3
Thinkerbelle Skrevet 20. august 2018 #18 Skrevet 20. august 2018 Gratulerer med baby på vei:) om det blir snakk så la dem snakke! Dere skal ha barn💕 snakket gir seg fort, og om noen måneder er alt glemt.. det er kort tid i den store sammenhengen💪🏼 3
Anglofil Skrevet 20. august 2018 #19 Skrevet 20. august 2018 Tråden er ryddet for krenkende utsagn og oppfordring til brudd på norsk lov, samt svar til dette. Yvonne (teamleder) 2
AnonymBruker Skrevet 21. august 2018 #20 Skrevet 21. august 2018 Har i dag fortalt min datter om graviditeten, det var ikke akkurat jubel og begeistring. Men det er i det minste ei kneik som er overstått. Og kjæresten skal fortelle foreldrene om det i kveld, de er 47 og 51 år gamle. Det var først i går kveld jeg innså at jeg må forholde meg til "svigerforeldre" på min egen alder. Jeg har ikke møtt dem før, de har visst om oss i lengre tid men det har ikke vært noe kontakt hverken av positiv eller negativ art. Jeg tenker litt at det kanskje er greiest for meg om de fortsetter å holde avstand, men håper for kjærestens del at de tar det fint. Anonymkode: af050...753 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå