Angst og barnevern

[AnonymBruker]

Jeg er redd jeg har generell angstlidelse. Det passer veldig til det jeg gjennomgår, men jeg vet jo ikke. Håper det er noe annet som kan behandles med medisin. Men jeg orker ikke ha det slik jeg har det, og vil så gjerne dra til legen. Problemet er at dersom det skulle være tilfellet at jeg har rett, er jeg redd legen skal kontakte barnevernet og de skal ta henne fra meg? Barnet har jo pappaen sin også (gift og bor sammen), men de tar kanskje ikke hensyn til det? Jeg tør ikke, men føler jeg må, slik at jeg kan være den beste av meg selv for barnet mitt. What to do..?:( 

Anonymkode: 41c60...288

[AnonymBruker]

Bv tar ikke ungen ifra deg fordi du har angst. Så lenge ungen før behovene sine dekket og du ikke er slem mot barnet så er det ingen grunn til at de skal ta henne. 

Barnevernet tar ikke unger uten grunn og det er ofte siste utveien etter andre tiltak er blitt prøvd ut. 

Anonymkode: 6a4a4...f77

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med angst og depresjon. Rett før sommeren var jeg såpass deprimert at jeg ble lagt inn frivillig 1 uke. Da kom også barnevernet inn i bilde, og de har bare trygget meg på at jeg er en god mor for jenten. Aldri vært snakk om omsorgsovertakelse, og jeg er alene med barna.

Jeg ville ikke vært redd for å kontakte fastlege, dere er jo i tillegg to voksene til å ta hånd om barnet. Jeg mener det viser styrke å ta mot til seg og ordne opp i sine problemer. Regner med at fastlegen kanskje kjenner deg og familien godt fra før, og vet at barnet ditt er godt ivaretatt selv om du har det litt tungt nå. 

Håper du får tatt deg en tur til legen, så får du hjelp med det du sliter med. Lykke til😊

Anonymkode: c7310...548

[AnonymBruker]

BV tar ikke barna uten videre. En domstol må bestemme dette. Angst er ikke noe som trigger fastlegen til å koble inn BV. Gå til fastlegen din og få hjelp

Anonymkode: e96dd...1ec

[AnonymBruker]

Fastlegen har meldeplikt til barnevernet hvis de tror at det er fare for banets liv eller helse. Norske leger har blitt sterkt kritisert for å ikke melde fra til barnevernet selv om de plikter å gjøre dette. 

Med andre ord skal det ganske mye mer til enn litt angst før fastlegen din sender bekynringsmelding til barnevernet. Og hvis dette mot formodning skulle skje, så skal det svært mye til for at barnevernet tar barnet ditt fra deg. De vil mest sannsynlig bare sett inne noen hjelpetiltak for å bedre deres hverdag. 

Anonymkode: a28ba...a03

[AnonymBruker]

Psykologen min og jeg snakket om dette med behandling og BV. Hun sa at om jeg venter med å oppsøke hjelp, for så å søke hjelp alt for sent (snakk om mange år med psykiske lidelser), og dette kommer frem, så kan det få konsekvenser. Fordi det at jeg går psyk i flere år og med viten og vilje unnlater å få hjelp, er et bevis på at jeg mangler selvinnsikt og dårlig dømmekraft. Noe som kan få konsekvenser. Men om jeg hadde søkt hjelp så fort jeg trengte det, så hadde det vært en positiv ting og pluss i margen. 

Så trenger du hjelp så søker du hjelp. 
BV er ikke den store stygge ulven her, det er sykdommen. Så skaff deg hjelp og bli frisk!

Anonymkode: 3bc47...afa

[AnonymBruker]

Slapp helt av. Så lenge du ber om hjelp når det er nødvendig og er oppegående så er det ingen som kommer å tar barnet ditt. Og når du også bor sammen med bf så vil det ikke skje noe som helst. 

Jeg satt gråtende med selvmordstanker og nektet innleggelse. BV ble ikke kontaktet. Fordi jeg ba om hjelp og jeg kunne trygge behandleren på at jeg ikke kom til å gjøre noe, for det var jo ikke det jeg ønsket, jeg ønsket å bli frisk. Og ikke minst, fordi jeg hadde mannen min hjemme. 

Anonymkode: 59e0d...2a3

[AnonymBruker]

Jeg er enslig mor, og går til psykolog, har PTSD, spiseforstyrrelse og er i perioder suicidal. Men jeg går jo til psykolog, for å bli bedre, og få hjelp. Og det viktigste for meg er barna mine, og jeg klarer fint å ta meg av de. Psykologen min er jo overhodet ikke bekymret for mine barn. 

Anonymkode: c104d...d1b

[Gjest BearMama]

På 15.8.2018 den 23.16, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd jeg har generell angstlidelse. Det passer veldig til det jeg gjennomgår, men jeg vet jo ikke. Håper det er noe annet som kan behandles med medisin. Men jeg orker ikke ha det slik jeg har det, og vil så gjerne dra til legen. Problemet er at dersom det skulle være tilfellet at jeg har rett, er jeg redd legen skal kontakte barnevernet og de skal ta henne fra meg? Barnet har jo pappaen sin også (gift og bor sammen), men de tar kanskje ikke hensyn til det? Jeg tør ikke, men føler jeg må, slik at jeg kan være den beste av meg selv for barnet mitt. What to do..?:( 

Anonymkode: 41c60...288

Barnevernet tar barnet om du bedriver omsorgssvikt. Altså at du ikke gir barnet det det trenger av mat, stell, oppfølging og kjærlighet.

Angst har ikke noe med det å gjøre. Om du går til psykolog for å få hjelp, noe du burde da angst ofte går hånd i depresjon, så viser du styrke og at du er villig til å jobbe med problemene dine for deg selv og for å bli en enda bedre mamma. Ring fastlegen på mandag og få henvisning ❤️

[AnonymBruker]

Jeg har hatt angst og depresjon i flere år. Barnevernet har ikke vært i bildet. Barnevernet kan hjelpe, men omsorgsovertakelse er sjelden det første det gripes til. Psykologen eller legen har meldingsplikt når de mistenker at foreldres psyke går utover barnet/barna. En angst- eller depresjonsdiagnose er ikke ensbetydende med at man ikke kan være en god forelder.

Anonymkode: 69f22...d40

[Jadzia]

Hadde alle med angst skulle fått bv på nakken, hadde det ikke vært mange igjen med egne barn i dag. Det er utrolig mange som går gjennom angstperioder i livet. Det eneste som gjør at de kan melde til bv, er om de mistenker at barnet ikke har det bra pga diagnosen man har.