AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #1 Skrevet 15. august 2018 Jeg har vært litt sånn tungsindig og alvorlig hele livet. Likte best å sitte alene med en bok da jeg var liten, og i tenårene satt jeg ofte på rommet og tegnet eller laget websider. Så introvert og alvorlig. Som voksen har jeg er god utdanning, god jobb, økonomi på stell og en knippe gode venner som jeg møter jevnlig og er fortrolig med. Likevel er jeg ikke lykkelig. Leser disse undersøkelsene om at nordmenn er så lykkelige, og tenker alltid går folk virkelig rundt og er lykkelige hele dagen? Jeg er alltid litt under middels. Har liksom alltid en litt grå følelse i livet mitt selv om jeg ikke er direkte ulykkelig og har ingen andre symptomer på depresjon. Kan kjenne forbigående glede av små ting, og koser meg feks i samvære med venner og familie. Men har aldri kjent på noe lykkefølelse. Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg vet ikke om det er depresjon eller bare en melankolsk personlighet. Anonymkode: dccb9...c05
emilie123 Skrevet 15. august 2018 #2 Skrevet 15. august 2018 Det kan være at du lider av anhedoni. Det er en psykisk tilstand som er kjennetegnet ved manglende evne til å føle glede og lyst. Så vidt jeg vet så kan den vare i årevis. Synes du bør snakke med fastlegen din om dette.
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 15. august 2018 #3 Skrevet 15. august 2018 5 minutter siden, emilie123 skrev: Det kan være at du lider av anhedoni. Det er en psykisk tilstand som er kjennetegnet ved manglende evne til å føle glede og lyst. Så vidt jeg vet så kan den vare i årevis. Synes du bør snakke med fastlegen din om dette. Eller dystymi
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #4 Skrevet 15. august 2018 Eller ingenting! Det du beskriver ts er helt normalt! Ingen går rundt å er lykkelig hele tiden- ingen. Bak fasader ser man ikke. Jeg har det som du- men fremstår som ressurssterk og lykkelig. Har dog undret på om livet er ved å leve, for ingenting gir «lykke». Hva er vitsen liksom? MEN- lykkelige perioder/hverdagsøyeblikk kommer, og de kan vi glede oss over. Anonymkode: 8e908...3e8 4
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #5 Skrevet 15. august 2018 CJeg fikk denne forklaringen: Man er deprimert dersom alt er på stell livet (økonomi, familie, jobb etc) og det ikke finnes noen logisk forklaring på hvorfor man brått ikke ser lys i enden av tunellen. Man er ikke deprimert dersom det finnes en forklaring på tungsinnet ( kjærlighetsorg, arbeidsledighet, økonomi sorg over og miste noen etc.) Depresjon er litt på "moten" og gjør det enkelt for legene og skrive ut en resept på Cipralex eller lignende. Min svoger døde brått for litt siden, hans kone var i sjokk og snakket med legen sin, vips en resept på lykkepiller vær så god ha det bra. Dette er forkastelig spør du meg, hvordan skal vi bli som mennesker om vi ikke skal kunne kjenne på følelsene våre lenger, alt skal døyves med piller. Har personlig erfaring med en nærstående som fikk livet sitt ødelagt av Cipralex. TS jeg tror ikke du har en depresjon ettersom du alltid har hatt det slik, men snakk med legen din som andre oppfordrer til. Bare vær forsiktig med medikamenter Anonymkode: d47da...39b 1
Elán Skrevet 15. august 2018 #6 Skrevet 15. august 2018 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: CJeg fikk denne forklaringen: Man er deprimert dersom alt er på stell livet (økonomi, familie, jobb etc) og det ikke finnes noen logisk forklaring på hvorfor man brått ikke ser lys i enden av tunellen. Man er ikke deprimert dersom det finnes en forklaring på tungsinnet ( kjærlighetsorg, arbeidsledighet, økonomi sorg over og miste noen etc.) Depresjon er litt på "moten" og gjør det enkelt for legene og skrive ut en resept på Cipralex eller lignende. Min svoger døde brått for litt siden, hans kone var i sjokk og snakket med legen sin, vips en resept på lykkepiller vær så god ha det bra. Dette er forkastelig spør du meg, hvordan skal vi bli som mennesker om vi ikke skal kunne kjenne på følelsene våre lenger, alt skal døyves med piller. Har personlig erfaring med en nærstående som fikk livet sitt ødelagt av Cipralex. TS jeg tror ikke du har en depresjon ettersom du alltid har hatt det slik, men snakk med legen din som andre oppfordrer til. Bare vær forsiktig med medikamenter Anonymkode: d47da...39b Denne beskrivelsen stemmer ikke helt. Jeg har forklaring på hvorfor jeg er deprimert og jeg har vært deprimert i mange år. Den passer ikke til alle. Depresjon er en langvarig nedstemthet (over flere uker/måneder) hvor du sjeldent har lyspunkter i livet. Du spør deg selv hele tiden "hvorfor?" og du føler du ikke ser vitsen med noe. 2
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #7 Skrevet 15. august 2018 Jeg vet ikke helt selv. Det virker som om alle andre rundt meg er lykkelige, og at jeg ikke er på samme nivå som dem. Men likevel så føler jeg absolutt at livet er "verdt å leve", at jeg har noe å bidra med som medmenneske og fagperson. Jeg har ingen problemer med å fungere og ta aktiv del i livet. Anonymkode: dccb9...c05
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 15. august 2018 #8 Skrevet 15. august 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: CJeg fikk denne forklaringen: Man er deprimert dersom alt er på stell livet (økonomi, familie, jobb etc) og det ikke finnes noen logisk forklaring på hvorfor man brått ikke ser lys i enden av tunellen. Man er ikke deprimert dersom det finnes en forklaring på tungsinnet ( kjærlighetsorg, arbeidsledighet, økonomi sorg over og miste noen etc.) Depresjon er litt på "moten" og gjør det enkelt for legene og skrive ut en resept på Cipralex eller lignende. Min svoger døde brått for litt siden, hans kone var i sjokk og snakket med legen sin, vips en resept på lykkepiller vær så god ha det bra. Dette er forkastelig spør du meg, hvordan skal vi bli som mennesker om vi ikke skal kunne kjenne på følelsene våre lenger, alt skal døyves med piller. Har personlig erfaring med en nærstående som fikk livet sitt ødelagt av Cipralex. TS jeg tror ikke du har en depresjon ettersom du alltid har hatt det slik, men snakk med legen din som andre oppfordrer til. Bare vær forsiktig med medikamenter Anonymkode: d47da...39b Reaktiv depresjon er en lidelse hvor personen er deprimert pga ytre omstendigheter som f.eks overdreven sorg og skyldfølelse etter et dødsfall.
dillyduzit Skrevet 15. august 2018 #9 Skrevet 15. august 2018 1 time siden, Elán skrev: Denne beskrivelsen stemmer ikke helt. Jeg har forklaring på hvorfor jeg er deprimert og jeg har vært deprimert i mange år. Den passer ikke til alle. Depresjon er en langvarig nedstemthet (over flere uker/måneder) hvor du sjeldent har lyspunkter i livet. Du spør deg selv hele tiden "hvorfor?" og du føler du ikke ser vitsen med noe. Dette. Skulle ønske jeg kunne gi pluss 10000+. Jeg har også flere grunner til depresjonen.
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #10 Skrevet 15. august 2018 2 hours ago, Elán said: Denne beskrivelsen stemmer ikke helt. Jeg har forklaring på hvorfor jeg er deprimert og jeg har vært deprimert i mange år. Den passer ikke til alle. Depresjon er en langvarig nedstemthet (over flere uker/måneder) hvor du sjeldent har lyspunkter i livet. Du spør deg selv hele tiden "hvorfor?" og du føler du ikke ser vitsen med noe. Jeg tror du misforstår ab. Sannsynligvis mener av at det er en grunn til at man er nedstemt akkurat nå. For eks at det er stress på jobben nå Om man hadde traume for 1 år siden er det noe annet. Da er det jo ingenting galt "nå", det skjedde for lenge siden men man er fortsatt nedstemt. Og da er det oftere depresjon. Anonymkode: 65d38...58b
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #11 Skrevet 15. august 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har vært litt sånn tungsindig og alvorlig hele livet. Likte best å sitte alene med en bok da jeg var liten, og i tenårene satt jeg ofte på rommet og tegnet eller laget websider. Så introvert og alvorlig. Som voksen har jeg er god utdanning, god jobb, økonomi på stell og en knippe gode venner som jeg møter jevnlig og er fortrolig med. Likevel er jeg ikke lykkelig. Leser disse undersøkelsene om at nordmenn er så lykkelige, og tenker alltid går folk virkelig rundt og er lykkelige hele dagen? Jeg er alltid litt under middels. Har liksom alltid en litt grå følelse i livet mitt selv om jeg ikke er direkte ulykkelig og har ingen andre symptomer på depresjon. Kan kjenne forbigående glede av små ting, og koser meg feks i samvære med venner og familie. Men har aldri kjent på noe lykkefølelse. Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg vet ikke om det er depresjon eller bare en melankolsk personlighet. Anonymkode: dccb9...c05 Trodde det var omvendt, at nordmenn var de ulykkeligste pga vi bryr oss så mye om materielle goder. Uansett, tror ikke det er noe galt med deg, det er bare fint å kunne ha evnen til å være litt realistisk i denne verdenen. Dog det er viktig å finne en ting som gjør deg lykkelig, hvis ikke blir du nok deprimert etterhvert. Anonymkode: a045a...0b4 2
Elán Skrevet 15. august 2018 #12 Skrevet 15. august 2018 41 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror du misforstår ab. Sannsynligvis mener av at det er en grunn til at man er nedstemt akkurat nå. For eks at det er stress på jobben nå Om man hadde traume for 1 år siden er det noe annet. Da er det jo ingenting galt "nå", det skjedde for lenge siden men man er fortsatt nedstemt. Og da er det oftere depresjon. Anonymkode: 65d38...58b Jo, men nå kan jeg bare snakke for meg selv. Jeg har tilsynelatende et godt liv og alt på stell. Jeg har ikke fantastisk økonomi, men jeg klarer meg. Jeg har barn, jeg har en flott leilighet jeg koser meg i, jeg har jobb som venter på meg til jeg blir bedre og jeg har bil. Akkurat NÅ burde jeg ikke ha noen grunn til å være deprimert. Jeg tenker ikke mye på fortid og grubler ikke over framtid, likevel er jeg kronisk nedstemt i form av depresjon. Jeg lurer på hvorfor jeg lever og alt hadde vært bedre uten meg.
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #13 Skrevet 15. august 2018 1 hour ago, Elán said: Jo, men nå kan jeg bare snakke for meg selv. Jeg har tilsynelatende et godt liv og alt på stell. Jeg har ikke fantastisk økonomi, men jeg klarer meg. Jeg har barn, jeg har en flott leilighet jeg koser meg i, jeg har jobb som venter på meg til jeg blir bedre og jeg har bil. Akkurat NÅ burde jeg ikke ha noen grunn til å være deprimert. Jeg tenker ikke mye på fortid og grubler ikke over framtid, likevel er jeg kronisk nedstemt i form av depresjon. Jeg lurer på hvorfor jeg lever og alt hadde vært bedre uten meg. Men det var jo akkurat det ab sa: Man er deprimert dersom alt er på stell livet (økonomi, familie, jobb etc) og det ikke finnes noen logisk forklaring på hvorfor man brått ikke ser lys i enden av tunellen. Anonymkode: 65d38...58b
Elán Skrevet 15. august 2018 #14 Skrevet 15. august 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men det var jo akkurat det ab sa: Man er deprimert dersom alt er på stell livet (økonomi, familie, jobb etc) og det ikke finnes noen logisk forklaring på hvorfor man brått ikke ser lys i enden av tunellen. Anonymkode: 65d38...58b Jo, men det er også depresjon når det er motsatt også. Det er det som er. Det at alt er på stell betyr ikke automatisk at det er depresjon. Etter å tenke gjennom det flere ganger, innser jeg at jeg ser hvor AB vil, men det er ingen automatikk i dette. Som sagt er depresjon en langvaring nedstemthet.
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #15 Skrevet 15. august 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg vet ikke helt selv. Det virker som om alle andre rundt meg er lykkelige, og at jeg ikke er på samme nivå som dem. Men likevel så føler jeg absolutt at livet er "verdt å leve", at jeg har noe å bidra med som medmenneske og fagperson. Jeg har ingen problemer med å fungere og ta aktiv del i livet. Anonymkode: dccb9...c05 Høres normalt ut for meg? Anonymkode: 220dd...f6a
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #16 Skrevet 15. august 2018 9 timer siden, AnonymBruker skrev: CJeg fikk denne forklaringen: Man er deprimert dersom alt er på stell livet (økonomi, familie, jobb etc) og det ikke finnes noen logisk forklaring på hvorfor man brått ikke ser lys i enden av tunellen. Man er ikke deprimert dersom det finnes en forklaring på tungsinnet ( kjærlighetsorg, arbeidsledighet, økonomi sorg over og miste noen etc.) Depresjon er litt på "moten" og gjør det enkelt for legene og skrive ut en resept på Cipralex eller lignende. Min svoger døde brått for litt siden, hans kone var i sjokk og snakket med legen sin, vips en resept på lykkepiller vær så god ha det bra. Dette er forkastelig spør du meg, hvordan skal vi bli som mennesker om vi ikke skal kunne kjenne på følelsene våre lenger, alt skal døyves med piller. Har personlig erfaring med en nærstående som fikk livet sitt ødelagt av Cipralex. TS jeg tror ikke du har en depresjon ettersom du alltid har hatt det slik, men snakk med legen din som andre oppfordrer til. Bare vær forsiktig med medikamenter Anonymkode: d47da...39b Det stemmer ikke. Jeg hadde en helt klar grunn til hvorfor jeg var deprimert. Var deprimert i nesten to år med suicidale tanker, svært langt nede. Fikk da diagnosen depresjon, selv om det var en klar grunn til hvorfor jeg hadde det sånn. Helt enig at man ikke skal sykeliggjøre sorg, hvis det var det du tenkte på. Men alt er ikke svart-hvitt. Anonymkode: 3f542...bce
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #17 Skrevet 15. august 2018 En depresjon kan være situasjonsbetinget.. Anonymkode: 17044...d29
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå