Vil ikke snakke om utroskap

[AnonymBruker]

Mannen min var emosjonelt utro i et år. Etter jeg fant det ut, inrømte han det. Likevel holder han tilbake en del info og lyver om en del ting. Vi hadde mange samtaler etterpå, men jeg har vært ganske tydelig på at han nesten må legge alle kortene på bordet, være ærlig og prate ordentlig ut om dette, noe vi ikke har gjort enda. 

Men hver gang jeg sier at jeg ikke er ferdig med det og trenger å prate ut om dette blir han bare stille. Det er nå snart et år siden han innrømte dette.  Nå kjenner jeg at det begynner å tære veldig på forholdet vårt og mine følelser. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Noe jeg også har uttrykt.

Jeg tenker at han også må jobbe litt for forholdet etter alt som har skjedd, slik at vi kan bygge videre på forholdet. 

Er det noen her som har kommet seg igjennom slikt eller lignende? Hva gjorde dere? Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Jeg ønsker ikke å tvinge han til å prate om det. Jeg føler det bør komme fra han selv og et ønske om å fortsette forholdet. 

Anonymkode: 3b817...381

[AnonymBruker]

Skjønner ærligtalt ikke hva mer info du trenger, enn det du allerede har. Å vite detaljer om henne og kontakten de har hatt kommer bare til å gjøre deg sint og trist.

Anonymkode: b02d8...a42

[Gjest Ishm]

Kommer aldri til å skjønne meg på folk som tilgir utroskap

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ishm skrev:

Kommer aldri til å skjønne meg på folk som tilgir utroskap

Jeg er tilbøyelig til å være enig. Det blir litt som selvskading (vært det selv), og er ytterst sjelden verdt all smerten man må hå gjennom.

Anonymkode: 877cb...8e7

[Gjest Ishm]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er tilbøyelig til å være enig. Det blir litt som selvskading (vært det selv), og er ytterst sjelden verdt all smerten man må hå gjennom.

Anonymkode: 877cb...8e7

jeg tenker sånn da noen er utro så har de vist deg hva din verdi for den personen er. Hvor "viktig" du var, og hvor "seriøs" dette var.  

Er i sjeldne tilfeller partneren angrer skikkelig og det rett fra hjerte. Men de aller fleste er utro flere ganger pm de har vært en gang

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ærligtalt ikke hva mer info du trenger, enn det du allerede har. Å vite detaljer om henne og kontakten de har hatt kommer bare til å gjøre deg sint og trist.

Anonymkode: b02d8...a42

Det handler ikke om detaljer, men ærlighet og et ønske om at vi som par skal gå videre. At jeg kan spørre om ting jeg lurer på, og få et ærlig svar er viktig for meg slik at jeg og vi kommer oss videre. 

For min del så er det viktig. 

Anonymkode: 3b817...381

[Gjest Ishm]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om detaljer, men ærlighet og et ønske om at vi som par skal gå videre. At jeg kan spørre om ting jeg lurer på, og få et ærlig svar er viktig for meg slik at jeg og vi kommer oss videre. 

For min del så er det viktig. 

Anonymkode: 3b817...381

Det kan være mange grunner til at han ikke vil fortelle.

det ene kan være han ikke vil minnes om det, det andre kan være han er flau over å snakke om det?

Kan hennde det er visse hendelser han ikke vil fortelle om.

skjønner godt din situasjon og at du er nysgerrig!

Har gått gjennom noe av det samme, og det jeg gjorde var å forsette å stille spørsmål til jeg fikk svar  nei ikke gi opp, og fortell hvor viktig det er for deg å faktis vite mer om dette for at forholdet skal funke godt fremover! 

Å sitte med så mye tanker det er virkelig ikke bra  prøv å gjøre noe med! 

[AnonymBruker]

Han er ikke villig til å jobbe for forholdet deres rett og slett. 

Skill deg er mitt råd. 

Og jeg er ganske så sikker på at han også har vært fysisk utro. 

Anonymkode: 3d960...c5e

[AnonymBruker]

Kjenner mange som har bedt kjæresten om å være åpen når de spør spørsmål etter utroskap. Alle angrer på å ha fått vite det de spurte om. Du er nysgjerrig, men du vil nok angre hvis du får vite masse ting du ikke klarer å legge fra deg. Du vil bare få mer å gruble på, tenke over og lage fantasier om.

Dropp det!

Anonymkode: 37c2b...b34

[AnonymBruker]

Gjennom de siste seks månedene så har min samboer gjennom snart 15 år bedrevet et spill for meg, som har gjort at jeg har mistet all tillitt til henne. 

Etter den første tordentalen med henne for en drøy måned siden så lovet hun bot og bedring, men allerede etter 2,5 uke så gjentok hun spillet og løgnen. Det ble en ny tordentale, men denne gangen med et ultimatum - enten blir det skjerpings, eller så må hun pakke sakene sine og dra av sted. 

Den første uken etter andre tordentalen turte hun ikke ha en eneste mening. Slik kan man ikke ha det tenkte jeg, så vi hadde en ny samtale, hvor jeg poengterte at hun ikke skal føle en så skeiv maktbalanse at hun bare skal være en nikkedukke i forholdet. Jeg kan ikke fordra personer som dilter etter, og føyer seg etter sin kjære. Det skal være jevn maktbalanse, og man skal være et team, som løser daglige utfordringer sammen. 

Det gikk da opp for meg - hennes tillitt er det jeg som må jobbe med, jeg må bite i det sure eplet og la gjort være gjort, og gå videre. Hvis jeg hele tiden skal henge meg opp i det gamle, så kommer jeg til å ta livet av forholdet. For ingen person skal måtte gå på tåhev i sitt eget hjem. 

Hilsen mann i midten av førtiårene. 

Anonymkode: 0c172...798

[Gjest Dævendøtte]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er tilbøyelig til å være enig. Det blir litt som selvskading (vært det selv), og er ytterst sjelden verdt all smerten man må hå gjennom.

Anonymkode: 877cb...8e7

Jepp, ville aldri utsatt meg selv for dette. Da er det bedre å kutte tvert, ingen tvil. Jeg hadde aldri klart å komme over et sånt svik, hadde vært hardt uansett, men ikke pokker om jeg hadde seigpint meg selv ved å fortsette forholdet. 

Edit. Og ikke minst har jeg et snev av stolthet. 

Endret 10. august 2018 av Dævendøtte

[AnonymBruker]

Hva er emosjonelt utro?

Anonymkode: ed11b...6ae

[AnonymBruker]

Altså, nå er det på tide at du legger til side disse dumme tankene dine og får tankegodset ditt videre.

Du vil jo ikke bli en gammel sutrekjærring.

Kom deg opp igjen og ikke går rundt å sture, ellers er det du som blir forlatt. 

Anonymkode: e8a1f...31e

[AnonymBruker]

Hørte på en podkast hvor psykologer snakker om utroskap at det er helt normalt å spørre etter detaljer. Dette har noe med følelsen av å få mer kontroll over en situasjon som har foregått fullt og helt bak din rygg. Man mister totalt fotfeste og mer når man finner ut av noe slikt noe, og en total følelse av å miste all kontroll. I øyeblikket så vil man som sagt ønske å få vite absolutt alt, nettopp for å igjen få kontrollen. Men som flere sier, i ettertid er det nok mange som heller ville vært foruten alle detaljene. 

Anonymkode: 351bc...667

[AnonymBruker]

Det er ikke detaljene jeg er ute etter. Det er ærlighet og åpenhet angående det som skjedde. Vis man ikke kan være ærlig å snakke om vanskelige ting sammen og kanskje forhindre at det skjer igjen, så har vi lite å bygge videre på forholdet. 

Vi har begge to investert mye i forholdet. Vi har vært sammen i mange år og har barn sammen. Å gå fra han uten å ha prøvd å ordne oppi denne floken er helt uaktuelt. Skjer det igjen så er det min dumhet at jeg prøvde og jeg kan takke meg selv. Det er jeg fullstendig klar over. 

TS 

Anonymkode: 3b817...381

[AnonymBruker]

Etter et år så virker det som du ikke klarer å gå videre. Har du tilgitt så må dere jobbe fremover og ikke henge fast i det som faktisk skjedde. Ellers blir det en ond sirkel og dere vil aldri komme ut av det. 

Anonymkode: e0249...d5a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjennom de siste seks månedene så har min samboer gjennom snart 15 år bedrevet et spill for meg, som har gjort at jeg har mistet all tillitt til henne. 

Etter den første tordentalen med henne for en drøy måned siden så lovet hun bot og bedring, men allerede etter 2,5 uke så gjentok hun spillet og løgnen. Det ble en ny tordentale, men denne gangen med et ultimatum - enten blir det skjerpings, eller så må hun pakke sakene sine og dra av sted. 

Den første uken etter andre tordentalen turte hun ikke ha en eneste mening. Slik kan man ikke ha det tenkte jeg, så vi hadde en ny samtale, hvor jeg poengterte at hun ikke skal føle en så skeiv maktbalanse at hun bare skal være en nikkedukke i forholdet. Jeg kan ikke fordra personer som dilter etter, og føyer seg etter sin kjære. Det skal være jevn maktbalanse, og man skal være et team, som løser daglige utfordringer sammen. 

Det gikk da opp for meg - hennes tillitt er det jeg som må jobbe med, jeg må bite i det sure eplet og la gjort være gjort, og gå videre. Hvis jeg hele tiden skal henge meg opp i det gamle, så kommer jeg til å ta livet av forholdet. For ingen person skal måtte gå på tåhev i sitt eget hjem. 

Hilsen mann i midten av førtiårene. 

Anonymkode: 0c172...798

Bygge tillit av luft? Og etter gjentatt løgn og samme løgn/oppførsel som ødela tilliten? Om du er 40 årene eller 20 årene,eller 60 årene etc har ikke noe å si.. Den som har brutt tilliten må legge seg flat, være ydmyk, angre, aldri gjenta samme oppførsel el løgn eller lignende ting igjen, vise full forståelse for den andres mistillit, være ærlig og åpen, vise respekt for den andres mistillit.  Kun da kan man med tiden klare å bygge opp tilliten igjen litt etter litt. Skulle bare mangle at personen føler seg dum og er litt forsiktig i ettertid, man skal skamme seg over å misbruke tilliten og gjenta samme shiten. 

Anonymkode: 24f2f...aea

[Atea]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke detaljene jeg er ute etter. Det er ærlighet og åpenhet angående det som skjedde. Vis man ikke kan være ærlig å snakke om vanskelige ting sammen og kanskje forhindre at det skjer igjen, så har vi lite å bygge videre på forholdet. 

Vi har begge to investert mye i forholdet. Vi har vært sammen i mange år og har barn sammen. Å gå fra han uten å ha prøvd å ordne oppi denne floken er helt uaktuelt. Skjer det igjen så er det min dumhet at jeg prøvde og jeg kan takke meg selv. Det er jeg fullstendig klar over. 

TS 

Anonymkode: 3b817...381

Hva vil du vite hvis han er åpen rundt det som skjedde? Det har gått ett år, og det er vanlig at den som var utro ikke vil snakke, men gå videre. Han var emosjonelt utro, vil det si at han var betatt av en annen og har innrømmet det? Det kan skje alle uten at det er noe galt eller har noe med deg å gjøre. Det virker som han har valgt deg og ikke den andre. Ikke for å høres kald ut, men jeg ville kommet meg videre, det vil si satse på en fremtid sammen uten å la en liten bit av fortiden forsure forholdet deres. 

[AnonymBruker]

Uff, så vondt å høre TS ❤️ Kjæresten min gjorde det samme (flørting på meldinger, men møttes ikke) noe jeg tok svært tungt. Etter at vi var fra hverandre i 2 måneder, bestemte vi oss for å prøve på nytt. 

Han måtte fortelle alt, og gi meg passord på alle kontoer på sosiale medier, slik at jeg kunne gå inn å sjekke når jeg ble usikker. 

Helt i starten måtte han sende Snapchat (bilde) av hvem han var med og hvor han var, hvis han skulle på byen og drikke uten meg. Men som regel etter hva som har skjedd, drar vi på byen sammen som fungerer veldig fint for begge. 

Han trøstet meg hver gang jeg ble lei meg over hva som har skjedd, selv om usikkerheten kom ut av det blå flere måneder etter. 

Nå 3 år etter alt har skjedd, har det utrolig nok ført oss nærmere, og vi er mye mer ærlige for hverandre. Det tol ca 2 år før all usikkerhet forsvant, og jeg har verken passord eller få bilder når han er ute. Det bar bare noe jeg trengt kanskje litt under 1 år. 

Jeg tror det er så utrolig viktig at han har en åpen dialog om dette og virkelig viser deg at han vil jobbe med forholde, for at du skal komme deg over det. 

Jeg vil bare si at det er mulig for noen å få tilliten tilbake, og lykke til ❤️

Anonymkode: 06848...17c

[Carrot]

Hvor mye mer ærlig og åpen går det ann å vøre TS enn å si "ja jeg var emosjonelt tiltrukket av og tenkte på en annen over lengre tid" og samtidig ikke "gå i detalj" ? Hva konkret er det du føler du "trenger" fra han? Kanskje han bare vil bli ferdig med det - gå videre, ikke ligge å grave opp i gammel dritt fordi du ikke egentlig har tilgitt?

Å tilgi er noe man forøvrig gjør for egen del for å gå videre, man legger ting bak seg - man tar det ikke med videre og man driver ikke å har behov for å ta det frem hele tiden. Å tilgi er ikke å glemme, det er å bli ferdig med.

Så enten har du tilgitt og ser fremover, elelr så har du ikke og ligger drar opp igjen ting fra fortiden og gjør dem relevant for i dag - noe som slik jeg ser det må være utrolig slitsomt og frustrerende for alle parter og nok er grunnen til at forholdet deres ikke er så bra.