Er dette aspergers tror du?

[AnonymBruker]

Ikke gidd å si jeg skal gå til psykolog, for det har jeg allerede gjort men har ikke diagnosen enda.

Skal være brutalt ærlig; 

Har alltid følt meg annerledes enn andre. Nå er jeg en voksen kvinne, men og føler mer og mer på at livet går forbi og snart fra meg. De andre får barn, stifter familie og har penger til ting. Jeg har en slik jobb som 16 åringer mestrer, takler ikke mye ansvar og er ikke flink sosialt. 

- ble mobbet som barn. Det betyr at jeg faktisk var annereledes. Jeg hadde ingen interesse for andre og klarte aldri å sette meg i respekt.

- senere utviklet enn de andre. Hadde et par venner i klassen. Etter hvert som vi ble eldre kunne vennene mine bli noe yngre. Interessen min holdt heller ikke helt tritt med jevnaldrede. Mens de andre var 11 år og begynte å pynte seg og ble opptatt av sex, var jeg fremdeles interessert i det jeg var som barn, og bare den ene tingen. Kunne også få andre interesser og da var det bare den som fenget meg.

- konsentrasjonsproblemer på skolen.

- kan reise meg opp og gå bare for slappe av. Altså, bare gå runder i huset. 

- kan gynge frem og tilbake når jeg er alene. Ikke sånn mye. Men bittelitt.

- takler ikke bråe forandringer i planene. Det som er planlagt er planlagt. Blir fort irritert dersom det forsndres planer midlertidig. 

- kommer bedre over ens med menn enn damer.

- hater når folk ikke kildesorterer. Jeg er veldig på hvordan ting er plassert. I tillegg var på farger. 

- er veldig geografisk. Vet ofte slike ting som hvilken by som ligger i hvilket fylke osv.

- har kunnet se samme film om og om igjen. Og høre på samme sang over flere dager om jeg får dilla på en.

- har mange bekjente, men få jeg kan kalle venner. 

- er sjelden førstevalget til folk. Er ikke sånn at jeg blir stengt ute av de jeg kjenner, men jeg merker bare st de gjerne kan møtes uten å treffe invitere meg, eller sier det ikke passer om jeg spør. Nå spør jeg heller ikke så ofte selv da jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg unna om jeg blir sliten av samværet. 

- har hatt keitete bevegelser. Altså, følt meg lite feminin. Eier ikke sensuelle bevegelser, men etter jeg hsr blitt obs på det og trent meg opp så har det blitt bedre. Vært veldig mye sint på meg selv for dette. 

- blir veldig sint hvis folk sier at verden ikke er slik jeg oppfatter den. Jeg er ikke sint til folk, men jeg kan koke innvendig i ettertid. Dersom det er noe jeg ikke finner logisk, men så er det slik. Et eksempel er jo at her sitter jeg og er egentlig frisk. Jeg har et hjem å komme til, familie og råd til mat mens det der ute er barn og dyr som mishandles, ikke har noen hjem, blir brukt som slaver osv. Dette gjør så at jeg ikke ser noen grunn for å være glad i verden. 

- når jeg forelsker meg så er dette eneste personen som betyr noe. Klarer ikke å rette oppmerksomheten skikkelig til familie og alle jeg bør være glad i. Bare på jobb de få minuttene jeg må fokusere på en kunde eller noe. Det siste jeg vil er å få påpekt fra sjefen at jeg har gjort noe dårlig. Men ellers, jeg blir helt besatt. Jeg blir dårlig så fort vedkommende legger ut nor på feeden eller storyen sin. Jeg tenker på hva vedkommende driver med, om hn har andre, hvordan fortiden vsr og hvordan fremtiden til vedkommende blir. Jeg er sjalu på en kvinne jeg ikke vet eksisterer. Det er hun som er sammen med han, eller kommer til å bli det i fremtiden. Men det er ikke meg. For han kommer til å merke disse sidene ved meg og jeg tenker det bare er håpløst å prøve på noe. Hadde også en tøff jul pga dette. Jeg klarte ikke å nyte å være i selskapene hos familien/slekta, fordi jeg fokuserte på han. Hadde angst for hva han kom til å legge ut på story osv. Jeg lever uviten om hva vi kunne blitt, derfor sitter også følelsene lenger. Jeg handler ikke i kjærligheten, jeg går hemmelig forelsket og dynes synd på han fordi han kan få meg. 

- hater smalltalk. Synes folk sier for mye meningsløst og dumt. Dessuten henger folk seg opp i alt for mye. Jeg takler godt folk som er avslappede, men jeg virkelig hater de som skal ha nesa si i alt og oppmerksomhet hele tiden.

- takler ikke barn.

- husker kritikk veeeldig lenge etter det er gitt. Jeg tar kritikk som kjefting, og føler meg hatet dersom det skjer. 

Beklager for kanskje litt rotete skriving, men jeg måtte bare skrive fort. Orket ikke å være så nøye nå. 

Anonymkode: 00afb...293

[AnonymBruker]

Kan høres litt slik ut, men det må selvfølgelig en egnet psykolog vurdere.

Anonymkode: 1af9e...5a4

[AnonymBruker]

jeg er mye av det du beskriver her, og psykoligen min trodde i begynnelsen at jeg hadde asberger.

men jeg var for «sosialt intelligent»

(hvis det går an å si), så jeg har det ikke. min verden blir knust ved endringer i rutiner, og det er angst som gjør til det,

Anonymkode: 42f6d...40d

[AnonymBruker]

*psykologen(🙄)uff skriveleif

Anonymkode: 42f6d...40d

[Måbarefåsiat...]

Du kan selvfølgelig ha det. Eller ikke. Jenter med Asperger er ofte annerledes fra gutter med det. Derfor fanges mange opp veldig sent. Uansett er det kun en utredning som kan gi svar.

[Elán]

Det høres ut som du beskriver meg her. Tror jeg også bør utredes for aspergers. 3-4 punkter du skriver som ikke passer for meg. I tillegg har jeg for eksempel musikk som er en VOLDSOM interesse hos meg. Det er slik at jeg kan alt om favorittbandene mine, alt om hvilke CDer de har sluppet ut i hvilken rekkefølge osv. Jeg blir veldig ensporet i interessene mine. Kan sjeldent sitte med én og samme ting over lengre tid. 

[~white lady~]

Det kan godt være at du har en høyt-fungerende form for autisme, be om henvisning videre fra fastlegen hvis du ønsker en diagnose. 

Hvordan er du i forhold til blikkontakt og kroppsspråk? Er det noe som er vanskelig for deg?

[AnonymBruker]

Synes ikke du høres spesielt unormal ut. 

Anonymkode: 01144...a01

[AnonymBruker]

Kan minne om aspergers ja.

Anonymkode: d423c...a49

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres forenelig ut med asperger. Men man må selvsagt gjennom en diagnoseprosess for å utelukke at det ikke er andre ting som forårsaker den oppførselen

3 hours ago, AnonymBruker said:

jeg er mye av det du beskriver her, og psykoligen min trodde i begynnelsen at jeg hadde asberger.

men jeg var for «sosialt intelligent»

(hvis det går an å si), så jeg har det ikke. min verden blir knust ved endringer i rutiner, og det er angst som gjør til det,

Anonymkode: 42f6d...40d

Gikk dere gjennom utredning? Mange kvinner med asperger er eksperter på å oppfatte hvordan de skal oppføre seg for å passe inn og gjør nettopp det. Føler du at du alltid er deg selv ute blant folk? Eller føler du at du spiller en rolle for å passe inn, fordi du egentlig synes du er litt annerledes enn de fleste?

Se på hun her for eks (spol til 03:15). Ville du merket at hun hadde asperger om du møtte henne på gaten?

https://www.tv2.no/v/1321396/

Anonymkode: 46716...bf3

[AnonymBruker]

Det er vel ikke normalt å bli opptatt av sex når man er ELLEVE år?  Håper jeg? 

Hva mener du med sensuelle bevegelser? Jeg skjønner ikke helt. 

Ellers kjenner jeg meg igjen i veldig mye av det du skriver. Det meste unntatt geografien, der suger jeg. Jeg har ikke Asperger. Du trenger ikke ha det selv om du har noen trekk.

Anonymkode: e2994...0b5

[AnonymBruker]

Jeg syns egentlig ikke det høres ut som du har det. De jeg har møtt med aspergers har vært "rarere" enn du høres ut som. Og flere av tingene du nevner er helt vanlig. Forstår du f eks når det passer å håndhilse og når man bare sier hei?

Anonymkode: f6d4e...cfd

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg syns egentlig ikke det høres ut som du har det. De jeg har møtt med aspergers har vært "rarere" enn du høres ut som. Og flere av tingene du nevner er helt vanlig. Forstår du f eks når det passer å håndhilse og når man bare sier hei?

Anonymkode: f6d4e...cfd

En kan ha aspergers uten å være rar!

Anonymkode: d423c...a49

[AnonymBruker]

Hvis du aldri har forstått sosiale koder og normer så har du trolig AS

Har du problemer med å forstå kroppspråk og innuendo så har du trolig AS

Har du problemer med å tilpasse deg nye situasjoner og glipp i rutiner så har du trolig AS

Har du nesten tvangstanker når det kommer til visse tema så har du trolig AS

Har du alle fire så har du trolig AS

Men hør med psykologene og spesialistene

Anonymkode: 507e6...f5c

[AnonymBruker]

6 timer siden, ~white lady~ skrev:

Det kan godt være at du har en høyt-fungerende form for autisme, be om henvisning videre fra fastlegen hvis du ønsker en diagnose. 

Hvordan er du i forhold til blikkontakt og kroppsspråk? Er det noe som er vanskelig for deg?

Er ikke as høytfungerende autisme da?

Anonymkode: 00afb...293

[~white lady~]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke as høytfungerende autisme da?

Anonymkode: 00afb...293

Stemmer det. 

[AnonymBruker]

Ts, har du hatt alle disse problemene siden du var barn (snakker da om typ 5års-alder)? Har foreldrene dine alltid tenkt at det var "noe galt med deg", uten at de helt har klart å sette fingern på det? Var du annerledes fra dine søsken?

Noen av problemene du nevner er typiske asperger-tegn, men du nevner også en masse annet som er helt normalt. Husk også på at alle mennesker har i varierende grad de opplistede asperger-symptomene uten at dette nødvendigvis betyr at de faktisk har en diagnose.

Anonymkode: 205ef...a42

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts, har du hatt alle disse problemene siden du var barn (snakker da om typ 5års-alder)? Har foreldrene dine alltid tenkt at det var "noe galt med deg", uten at de helt har klart å sette fingern på det? Var du annerledes fra dine søsken?

Noen av problemene du nevner er typiske asperger-tegn, men du nevner også en masse annet som er helt normalt. Husk også på at alle mennesker har i varierende grad de opplistede asperger-symptomene uten at dette nødvendigvis betyr at de faktisk har en diagnose.

Anonymkode: 205ef...a42

var verre som barn.
Jeg ble sendt til utredning fordi bhg og foreldre mistenkte autisme. Men de fant ut at det var ikke det, og språket mitt var normalt.Men jeg hadde nada interesse for andre barn. Jeg gikk heller bort og gjemte meg, og så hadde jeg bare en interesse.
På barneskolen gikk ting litt bedre, men vennene ble yngre og yngre, altså jeg var aldri sammen med jevnaldringene. 
Når jeg først var det, så var det med guttene og da ofte slåssing. På ungdomsskolen så begynte jeg å bry meg om utseendet og det å passe inn. Var likevel barnsligere enn de andre jentene i klassa. Jeg visste aldri hva jeg skulle si eller gjøre for å passe inn.

På videregående så ble jeg også fort utstøtt. Gjorde liksom ikke mye rart ute blandt folk, dette har gått mer i det innvendige. 

Men det er liksom ting, jeg tror jeg gjør som folk kan legge merke til likevel. 
Jeg kan plutselig begynne å gå fordi jeg tenker.
Er avhengig av klakkelyder  klakker med tunga ofte, mamma irriterer seg grønn. I tillegg klakker jeg med ting som jeg kan klakke, f.eks pc-tastatur  elsker lyden. Ellers er det ingenting jeg "tvinges" til.
Jeg er ekstrem på at ting skal passe sammen. Enkelte farger kan jeg ikke bruke sammen.
Jeg er nazi på kildesortering og opptatt av miljøet.
Jeg kan være trygg på kollegaene på jobb, men tør ikke gå bort til de på et kjøpesenter f.eks

Anonymkode: 00afb...293