Jeg mesker meg i andres ulykke

[AnonymBruker]

Er det flere som er slik?? Eller er jeg bare et forferdelig menneske? Jeg syns det er trist at jeg er sånn, men jeg følger for eksempel litt med på eksen min, og blir glad inni meg når jeg ser at forholdene hans tar slutt.... (han var ikke noe snill mot meg, til mitt forsvar)

Hender det at dere gleder dere over andres "ulykke"? Isåfall, når da? Kom gjerne med eksempler :-D 

Anonymkode: 00794...bc4

[AnonymBruker]

Ja, men det er pga min manglende selvfølelse. Kan ikke se for meg at et menneske som er fornøyd med livet sitt tenker slikt.

Anonymkode: bbed5...be9

[FluffyJuggernaut]

Ja, til en viss grad. Noen ulykke kan være andres rettferdighet. Så om noen har begått en forbrytelse, så gleder jeg meg over at de endelig får sin straff.

[AnonymBruker]

Vil ikke si at det der å meske seg i andres ulykke. Heller et ønske om rettferdighet og at de som er kjipe får sin straff en vakker dag. Tenker at jo verre ting noen har gjort, jo verre ting fantaserer man om at skjer med dem. 

Anonymkode: 16f07...08f

[herzeleid]

Tror de fleste kjenner på en eller annen grad av tilfredsstillelse når en ser noen en ikke mener fortjener å lykkes misslykkes, og det er nok en følelse det er vanskelig å unngå, selv om den følelsen ikke nødvendigvis er noe å strebe etter. 

[exictence]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det er pga min manglende selvfølelse. Kan ikke se for meg at et menneske som er fornøyd med livet sitt tenker slikt.

Anonymkode: bbed5...be9

Tror jeg er riktig 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det flere som er slik?? Eller er jeg bare et forferdelig menneske? Jeg syns det er trist at jeg er sånn, men jeg følger for eksempel litt med på eksen min, og blir glad inni meg når jeg ser at forholdene hans tar slutt.... (han var ikke noe snill mot meg, til mitt forsvar)

Hender det at dere gleder dere over andres "ulykke"? Isåfall, når da? Kom gjerne med eksempler 😄

Anonymkode: 00794...bc4

Du er helt normal. 

Den store livsløgnen er at andre liksom blir glad på ens vegne. 

Det er kun en livsløgn. 

De fleste saboterer der de kan sabotere. Ubevisst. Men de fleste gjør det som er fordelaktig for dem i sekundet. Kjappe løsninger og mental latskap. 

Selve meningsløsheten selv. 

Det er helt greit. Men hvorfor prakke deg på andre om du er meningsløsheten selv. Det er det som er selve utfordringen når man har valgt å være meningsløs. Å trekk seg tilbake. 

Men så virker det som at de meningsløse må ha noe å gjøre på, og da er det

underholdning, de vil ha. 

Kun ren og skjær underholdning. 

Ikke noe mer. 

Og hvem må underholde dem da....? 

——

Finn deres egen underholdning. Ikke vær så jævla late. 

Anonymkode: a8da4...be4

[Anonymus Notarius]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det er pga min manglende selvfølelse. Kan ikke se for meg at et menneske som er fornøyd med livet sitt tenker slikt.

Anonymkode: bbed5...be9

Jeg tror alle til en viss grad tenker slik. Dersom man ønsker absolutt alle vondt, så har det nok noe med at man har det dårlig selv å gjøre. Men å føle en viss tilfredsstillelse av at personer som har vært slemme med en selv eller noen man er glad i går på trynet i livet tror jeg er helt vanlig og veldig menneskelig, uansett hvor godt man har det selv.

[AnonymBruker]

Det skal bare ørsmå forskjeller til for at en person blir glad eller ikke, og når de marginene er så små... og det er såpass forutsigbart... 

Det er i realiteten smerte man flytter over på andre. Kaller det kognitiv latskap. 

Trådstarter, hvordan føles det å være kognitiv lat? 

Mener du at du er er forskningsobjekt? 

For å undersøke hvor vidt hvorfor mennesker er slik?

Det eneste kule er at du ofrer deg til vitenskapen slik at andre kan finne ut ‘hvorfor’. Jippi. 

Kanskje du får Jesus-status i tillegg. 

Anonymkode: a8da4...be4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Jeg tror alle til en viss grad tenker slik. Dersom man ønsker absolutt alle vondt, så har det nok noe med at man har det dårlig selv å gjøre. Men å føle en viss tilfredsstillelse av at personer som har vært slemme med en selv eller noen man er glad i går på trynet i livet tror jeg er helt vanlig og veldig menneskelig, uansett hvor godt man har det selv.

Selvfølgelig tenker alle slik. Det blir som å si at du TROOOR trær trenger vann, men du er ikke heeeeeeeelt sikker. 

Det er veldig slitsomt. 

Anonymkode: a8da4...be4

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke si at det der å meske seg i andres ulykke. Heller et ønske om rettferdighet og at de som er kjipe får sin straff en vakker dag. Tenker at jo verre ting noen har gjort, jo verre ting fantaserer man om at skjer med dem. 

Anonymkode: 16f07...08f

Er det ikke der stort sett det folk gjør da? Ser etter en unnskyldning og åpning for å få ut driten sin, slik at det ikke kan spores tilbake på dem?

Anonymkode: a8da4...be4

[Gobo]

Kjenner meg igjen i det, men kun på ett punkt; forhold. Jeg blir som oftest litt frydefull når folk jeg kjenner slår opp eller skiller seg. Liker ikke at jeg er sånn, men følelsen kommer alltid, selv når det skjer med venner jeg er glad i. Tolker det som et utspring av egen dårlig selvtillit på alt som har med dette å gjøre - gikk gjennom hele ungdomstida og mesteparten av 20-årene med total angst for flørting, dating og forhold (og i ganske stor ensomhet) og det har nok gitt meg en slags kronisk sjalusi mot alle som "har det perfekt", og når folk slår opp gir det meg en slags bekreftelse på at "Joda, andre kan også fucke opp og ha det kjipt, du er ikke alene".

 

G.

[AnonymBruker]

Nærmeste jeg kommer er vel at jeg er glad den vikaren som ikke gjorde jobben sin ikke får vakter lengre. Følger ikke med i hva andre gjør, og bærer ikke nag til noen. 

Anonymkode: 7c233...8a0

[AnonymBruker]

I tilfeller med mobbere så er skadefryd den reneste fryd.

Anonymkode: 4472d...0f3

[Perle]

Jeg blir glad når det går dritt for folk jeg syntes fortjener dritt.  

Endret 5. september 2018 av Perle

[AnonymBruker]

Vi hadde ikke hatt et eget navn for det, skadefryd, hvis ikke det var vanlig.

Anonymkode: 8ff1b...f70

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde ikke hatt et eget navn for det, skadefryd, hvis ikke det var vanlig.

Anonymkode: 8ff1b...f70

Nemlig. De fleste av oss har nok en rem av huden når det kommer til stykket.

Men for min del øver jeg meg på å være rausere med folk når jeg kjenner det stikket av skadefryd. En ting er å akseptere at man har menneskelige følelser som sjalusi, skadefryd, misunnelse etc, men man trenger ikke la følelsene herje fritt og uhemmet. Jeg prøver å analysere hva det er som gjør at jeg føler det sånn, ofte kommer jeg fram til at det er noe ganske smålig som ligger i bunn. Tror aldri jeg blir helt kvitt skadefryden (og i noen få tilfeller er det helt greit å godte seg litt over andres ulykke), men jeg ønsker ikke at det skal være et dominerende personlighetstrekk.

Anonymkode: 01c58...2c2

[Lexicon]

Tja, jeg føler ofte det er ganske stimulerende å være en subtil indirekte drittsekk XD

Vi har nokk alle mørke tanker