Misophonia - irritasjon for spiselyder - andre som har det?

[AnonymBruker]

Har helt fra jeg var liten blitt sinna av bl.a spiselyder. Kjennes ut som om jeg skal klikke og er det ille så begynner jeg også å gråte....

Først det siste året har jeg forstått at det er flere enn meg som har dette, og at det kalles Misophonia. (Også noen som kaller det å være lydsensitiv, men jeg reagerer på små bevegelser, enkelte lukter også 🙈)

Andre som har det, eller nær familie som har det? Evt noen som har fått hjelp for dette? 

Anonymkode: da264...37b

[Djungelvrål]

Jeg har nok et snev av det, men jeg vet at jeg bare må ta meg sammen.  Hvis ikke kan jeg jo ikke være uten blant folk, få barn, ha samboer eller ha et liv for den saks skyld. 

[AnonymBruker]

Ja, har det sånn delvis. Så det vil vel si at jeg egentlig ikke har det?

Anonymkode: cc13b...c20

[AnonymBruker]

Delvis eller snev av er nok ikke «nok» og det går dessverre ikke å «skjerpe seg»☺️ 

Her påvirker det samliv, sosialt liv og psyken..

Anonymkode: da264...37b

[AnonymBruker]

Jeg har, må gå av trikken hvis noen tygger tyggis. Har ikke noe problem med folk som tygger knekkebrød og knasende ting. Takler heller ikke biting av negler eller knekking av fingre. Blir fysisk uvel. Det er ett såpass problem at det går utover det sosiale. Jeg hører alt og blir gal av det.

Anonymkode: 0fc03...f5a

[Raven.Writingdesk]

Ja jeg har det sånn. Er dog mitt problem ikke noe andre mennesker skal tilpasse seg eller leve «rundt». Flytt deg, bruk ørepropper eller sett diskré en finger i øret, så går det som regel greit. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Delvis eller snev av er nok ikke «nok» og det går dessverre ikke å «skjerpe seg»☺️ 

Her påvirker det samliv, sosialt liv og psyken..

Anonymkode: da264...37b

Den er grei.

Anonymkode: cc13b...c20

[AnonymBruker]

Jeg har det 😊 Blir ekstra ille om jeg er sliten eller i dårlig humør, haha. Blir helt gal av å høre spiselyder selv om de spiser med lukket munn. Hender jeg må holde meg for ørene når jeg sitter rundt bordet med andre, men da blir de irriterte.. Om jeg sitter i bilen med noen og de tar seg en tyggis får jeg helt panikk om jeg ikke har med ørepropper.. Det verste er når folk lager sånne suttelyder når de prøver å få mat ut av tennene 😰😰 Synes også det er slitsomt å høre at folk puster iblant..

Anonymkode: b9b51...739

[Djungelvrål]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Delvis eller snev av er nok ikke «nok» og det går dessverre ikke å «skjerpe seg»☺️ 

Her påvirker det samliv, sosialt liv og psyken..

Anonymkode: da264...37b

Får du profesjonell hjelp?

[Rotemor]

3 minutter siden, Peonjenta skrev:

Får du profesjonell hjelp?

Det er nevrologisk

Dette gjelder ikke bare spiselyder.

[AnonymBruker]

Har det på samme måte.

Anonymkode: 7f5e6...292

[AnonymBruker]

Jeg fikk henvisning til psykolog av fastlegen min. Der lærte jeg mestringsøvelser for å takle å leve med en nevrologisk lidelse, å takle stress, og for å kunne undertrykke reaksjoner og tics.

Jeg reagerer på alle repeterende lyder, lyder som har et mønster, spiselyder, enkelte pustelyder, og mye mer. Jeg hører lyder, som andre gjerne ikke hører (tver, ventilasjonsanlegg, musealarm).
Jeg reagerer med svette, gjerne kaldsvette, sinne og irritasjon, kvalme, prikking langs ryggraden, og tics(kaster på hodet, strammer kjeve, og stønner).

Jeg har to former for synestesi, og ofte henger misofoni og synestesi sammen. Det var slik fastlegen min bestemte seg for denne diagnosen, og å henvise meg til psykolog. Psykologen er helt enig, da ingen andre situasjoner trigger reaksjonene.

Anonymkode: a821b...b53

[AnonymBruker]

Jeg har også en form for synestesi, og blir jævlig irritert over diverse lyder. Blir helt lammet når noen skraper med skje i yoghurtbokser, for eksempel, blir kvalm bare ved tanken. Faren min er likedan, så jeg vet hvem jeg har arvet det av.

Anonymkode: 089f5...a95

[AnonymBruker]

Kan ikke si sikkert at jeg har det, men så å si alle unødvendige lyder fra familiemedlemmer og folk jeg kjenner gjør meg lyn forbanna. Klarer å holde det inne, men er ofte jeg bare må gå derifra før jeg sprekker. Av og til kan det være jeg tar i ørepropper og eliminerer lyden, men da kan diverse gjentakende bevegelser gjøre meg sur også, selv om jeg ikke lenger hører lyden. 

Anonymkode: 5d95d...da3

[AnonymBruker]

TS her.

Takker for svar av alle her. Jeg har ikke søkt hjelp for dette siden jeg har tenkt det sikkert ikke er noe som gjøres noe med. Og har heller vendt meg til endel greier for å unngå situasjoner det oppstår. Eks sitte lengst unna den som bråker mest med spising (eller spiser generelt udelikat i familieselskap, aldri servere mat med mye lyd, sluttet å invitere folk på hytta fordi de alltid har med nøtter og potetgull.. (ja jeg vet det er galskap!) Kan heller ikke se på at noen slikker på en iskrem. Blir sykt irritert 🙈

 

Men nå har datteren min utviklet samme, og hun er enda mer plaget enn meg.. og det påvirker hennes hverdag mer enn jeg liker.

Hun har bl.a forsøkt å være åpen om dette i klassen, men det har bare gjort at mange bare gjør ting enda være enn om hun ikke hadde sagt noe. Knaser knekkebrød, tygger drops og gulrøtter rett i øret hennes, så hun bare må gå ut av klasserommet. Noe som gjør læreren litt irritert for de som ikke har denne «diagnosen» mener forståelig nok at det er jo bare å «skjerpe seg» (ikke at jeg skjønner det skal spises i timen heller men...)

Jeg har nevnt det for fastlegen,om det finnes en form for behandling, men der var det heller ikke mye hjelp å få..

Har lest litt om at det kan øves på en form for tankefeltsterapi. Målet med det er vel at det er noen lyder/bevegelser som irriterer og andre ikke, og da klar å koble om hjernen til å ikke hate en gitt lyd...

For som datteren min helt riktig sier. Om hun hører en irriterende lyd, men eks ser at det er katten som knaser og ikke meg eller pappaen så er det greit, og irritasjon blir borte. Så det er vel det å lure galskapen oppi topplokket som må finnes ut av....

Til dere som ikke har dette: det er en følelse som jeg skjønner er umulig å forstå opplevelsen av, og selvom det naturlig er frustrerende for de som er rundt,  er det vel så frustrerende for den som har det. For jeg skulle så inderlig gjerne skulle vært foruten 😔

Anonymkode: da264...37b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke si sikkert at jeg har det, men så å si alle unødvendige lyder fra familiemedlemmer og folk jeg kjenner gjør meg lyn forbanna. Klarer å holde det inne, men er ofte jeg bare må gå derifra før jeg sprekker. Av og til kan det være jeg tar i ørepropper og eliminerer lyden, men da kan diverse gjentakende bevegelser gjøre meg sur også, selv om jeg ikke lenger hører lyden. 

Anonymkode: 5d95d...da3

Vil si at dette er «gode» eksempler på den «diagnosen» Ikke at det er viktig å ha et navn på det,  men greit å vite at det ikke bare er deg som er helt gal

Anonymkode: da264...37b

[AnonymBruker]

20 timer siden, veggteppe skrev:

Ja jeg har det sånn. Er dog mitt problem ikke noe andre mennesker skal tilpasse seg eller leve «rundt». Flytt deg, bruk ørepropper eller sett diskré en finger i øret, så går det som regel greit. 

TS her: I utgangspunktet ikke noe andre må tilpasse seg (eller de må gjerne gjøre det fordi flere er klar over det, men opplever ikke at det blir tatt noen hensyn der gitt )

Problemet her er mitt, og løsningen min er at jeg unngår å være sammen med mennesker jeg i utgangspunktet trives med fordi de lager lyder/bevegelser jeg mister helt fokus av når vi er sammen. Og er det anledninger jeg må være sammen med de er kroppen helt utladet lenge etterpå fordi jeg har måttet holde sinnet inne i meg.

Så ja det er MITT problem. - som jeg gjerne skulle klart å gjøre noe med.

Anonymkode: da264...37b

[tirben]

Jeg har det også sånn. Reagerer på alle kroppslyder, knekke ledd, negleklipping, pustelyder og selvfølgelig alle spiselyder. Men reagerer ikke på spiselyder dersom jeg sitter og spiser sammen med en gruppe, da legger jeg overhode ikke merke til det. Men det plager meg hvis noen sitter på et møte og spiser, spesielt knekkebrød, gulerot og eple. Men jeg vet at det er mitt problem, så jeg sier selvfølgelig ikke noe. Irriterer meg også over mannen min som sitter og spiser ost og kjeks når vi ser på tv! Løser det ofte ved å gå på kjøkkenet og begynne å rydde. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, tirben skrev:

Jeg har det også sånn. Reagerer på alle kroppslyder, knekke ledd, negleklipping, pustelyder og selvfølgelig alle spiselyder. Men reagerer ikke på spiselyder dersom jeg sitter og spiser sammen med en gruppe, da legger jeg overhode ikke merke til det. Men det plager meg hvis noen sitter på et møte og spiser, spesielt knekkebrød, gulerot og eple. Men jeg vet at det er mitt problem, så jeg sier selvfølgelig ikke noe. Irriterer meg også over mannen min som sitter og spiser ost og kjeks når vi ser på tv! Løser det ofte ved å gå på kjøkkenet og begynne å rydde. 

Digresjon; misofoni eller ikke - spising på møter er dårlig folkeskikk, og burde være strengt forbudt! Samboeren har ikke misofoni, men jobber med ei som spiser gulerot hvert eneste møte. Det er like før han og flere går i taket. Det er blitt et så stort irritasjonsmoment nå, at rektor må ta det opp med henne etter ferien. 

Anonymkode: a821b...b53

[AnonymBruker]

Ja! Lyden av eplespising gjør at jeg blir RASENDE FORBANNA 😤 Og skraping i yoghurtbeger.

Anonymkode: ff8d0...90e