Hvor viktig er det å bry seg om penger?

[AnonymBruker]

Dette skulle egentlig ikke bli så langt og detaljert som det ble men akkurat nå bryr jeg meg ikke, jeg startet å skrive innlegg for å få svar på spørsmålet og så plutselig begynte jeg bare å tømme alt av følelser jeg har for tiden inn her. 

Først og fremst vil jeg bare ha fram at jeg ikke er ute etter å angripe kvinner eller anklage dem for å være golddiggere. Jeg er genuint nysgjerrig på hvor mye økonomi spiller inn når det kommer til dating. Skal ikke si at jeg sliter økonomisk for jeg betaler alle regninger, har nok til livets opphold, bruker litt penger på hobbyene mine hver mnd, bruker å betale ihvertfall på første date og har forsatt nok igjen per mnd til å putte på sparekontoen som jeg har i tilfelle det skulle skje en krise hvor jeg trenger mer penger enn vanlig. Lever ikke i noen luksus men har en helt grei leilighet og for å være ærlig føler jeg ikke at jeg trenger noe særlig mer, sier selvfølgelig ikke neitakk til å vinne i et lotteri men jeg har et tall i hode hvor jeg vet "her klarer jeg meg" og er jeg noen gang heldig trenger det ikke å være særlig mye før jeg hadde tenkt "dette vil være mer enn nok for resten av livet". 

Men et spørsmål jeg har opplevd å få på dater når jeg begynte å måte folk på tinder tidligere i år er ambisjoner og karrière mål, og når jeg da sier jeg vil heller klare meg ved å gjøre noe jeg trives med enn å tjene mer penger på noe som gjør at jeg vil bli miserabel ihvertfall om det hadde krevd mer enn 46-50 timer i uka. Så trekker mange seg unna. Jeg bokstavelig talt startet på gulvet på bedriften min og har jobbet meg opp til en respektabel stilling hvor jeg har både ansvar for meg selv og de som er under meg, samtidig som jeg har egen sjef. Og det har skjedd at jeg har måttet steppe inn for sjefen min enten hun har vært syk, ferie eller når hun var borte i 12 måneder fordi hun fikk barn for snart 3 år siden. Jeg godtok de 12 månedene fordi jeg fikk ekstra godt betalt og en fullønnet assistent til å gjøre de gamle tingene som jeg bruker å gjøre men ikke ville rekke å ta tak i fordi jeg hadde hennes ting som jeg måtte gjøre. Da jobbet jeg normalt sett 50 timer i uka men ikke uvanlig at jeg måtte jobbe 60-65 pga ekstra ting jeg måtte gjøre på helgene. Jeg gjorde det fordi jeg fikk betalt ned kraftig på huslånet mitt, og hadde nok til å kunne ta min første flotte syden ferie og reise til et par andre land denne sommer i 4 uker og tenkte at 1 år med mye fokus på jobb ikke var så farlig. 

Jeg gjør forsatt litt smått ekstra arbeid om sjefen må ta sykedager pga ungen eller noe slikt men jeg trives best i stillingen jeg er i nå. Kamerat skapet jeg har med kollegene mine gir meg mye da de gamle vennene mine er nå mye opptatt med familie liv som selvfølgelig er naturlig. Vi er en bra gruppe med menn og kvinner som har blitt gode venner, er jo heller ikke unaturlig at når man tilbringer så mye tid sammen at man blir nære venner. Jeg kunne bare aldri tenkt meg å ta over for sjefen min, delvis fordi jeg ikke vil jobbe så lange timer samt må reise rundt i Norge og Sverige og tilbringe kjedelige timer på hotell og gjøre jobb fra laptoppen i mellomtiden. Men også så er hun en veldig bra sjef, men hun er forsatt sjef om dere skjønner. Hun styrer alt veldig bra men hun er liksom ikke med i gruppa, delvis fordi hun ikke har tid, delvis at hun er mer fokusert på jobben en å skape venner. Vil nå heller ikke gi inntrykk at vi er late og bare liker jobben fordi vi sitter å skravler mye. Men vi har en fin balanse mellom at vi får bestandig alle ting gjort og hjelper til om noen andre trenger hjelp til å få gjøre jobben sin ferdig av diverse årsaker samtidig som vi ikke blir styrt som en upersonlig bedrift hvor hvert eneste sekund man prater om noe annet enn jobb selv om man gjør jobben mens man prater ikke blir sett på som  at "bedriften taper penger". De har liksom skjønt at ved å gjøre at vi trives å være rundt hverandre og trives i jobben så legger vi ned mer arbeid totalt sett. Nå kanskje denne paragrafen virker litt usakelig men jeg skrev det fordi jeg vil folk skal skjønne hvor jeg kommer ifra. 

Hadde datet en flott dame siden april, vi hadde det veldig gøy sammen og skal ærlig innrømme at jeg følte jeg falt for henne ganske så raskt. Så når da 1 juni kom så ville jeg ikke egentlig dra når det var så nytt og det føltes som at det gikk veldig bra. Så jeg så på økonomien og sa til henne at om hun kunne betale for seg selv når det kom til ting som mat eller ting hun ville ha, sånne vanlige utgifter hun må betal for uansett for klare seg, så ville det ikke koste meg så mye ekstra med en ekstra billett og person på hotellrommet. Nå vil jeg også presisere at jeg ikke er noen perfekt mann på noen som helst vis, jeg har hatt lavt selvbilde før jeg begynte å føle kompetanse på jobb da jeg opplevde både mobbing og fysisk mishandling hjemme og på skolen. Så om jeg stoler på deg så har du virkelig måttet gå igjennom noen lange labyrinter, for at jeg skal kan slippe ned garden. Men når jeg føler jeg kan stole på deg så er jeg utrolig lojal og stiller opp når folk ber om det. Akkurat nå er det tungt å tenke på hva som skjedde etter vi kom hjem men når vi var ute å reiste så var det noe av det mest utrolige jeg har opplevd. Ikke bare fikk jeg se og oppleve masse nytt, men etter første uka var det bare å innse at jeg var blitt forelsket.

Mye av følelsene kom nok også av at dette var den første dama jeg har vært med, så man er i så kjemisk ubalanse at man ikke la merke til ting fordi alt annet var så positivt. Og jeg var vel naiv i å tenke at de tingene bare var ting som ikke var så farlige fordi de var spredt ut og man må jo kompensere for ting og slippe visse ting man trodde et forhold er siden det er en jobb som krever to personer for at et forhold skal være suksessfylt. Jeg tenkte aldri noe på det mens vi holdt på, det var bare når jeg tenkte tilbake innså jeg at jeg egentlig endte opp med å betale mer enn vi hadde avtalt. Men jeg brydde meg ikke om det da jeg følte hun betalte meg tilbake i opplevelser og jeg hadde jo litt på sparings slik at det gikk greit. Det som derimot føltes feil i ettertid var når jeg tenkte på hvor mye jeg la inn i forholdet, og da tenker jeg ikke penger men jeg kunne hjelpe henne med mye mens hun syntes det var en selvfølge at jeg burde klare meg selv.

Da snakker jeg for eksempel om siste uka hvor de to dagene hvor hun følte seg veldig dårlig, jeg var med henne og vi tok det bare rolig på hotellrommet eller ved bassenget, mens jeg ble dårlig i 1 dag og da tok hun sei en lang tur på dagen, kom tilbake på rommet i 2 timer men satt mest på telefonen og så dro hun for å feste og kom tilbake kl 5 på morgenen. Jeg ga slipp på det og sa ikke noen, men klarte ikke å la være å mistenke at hun hadde truffet en random fyr og håpet at jeg sov når hun kom tilbake. For hun skulle absolutt i dusjen når hun så at jeg var våken (ventet ikke på henne var bare dårlig og fikk ikke sovet noe særlig bra i varmen). Samtidig tenkte jeg at jeg bare var parandoid og litt eiesyk fordi jeg var forelsket i henne. Når vi da voknet spurte hun hvordan jeg følte meg, og sa jeg var bedre nå mens hun begynte å beklage at hun ikke var sammen med meg, hun var bare så lei av rommet de to dagene hun var dårlig og trengte å komme seg ut. Ville "gjøre opp" for det, men når det var min tur å gå ned på henne så sa hun for første gang siden vi startet å ha sex at hun ville ikke at jeg skulle gå ned på henne og isteden ha sex. 

Det burde vært et rødt flagg om at noe ikke stemte men idiot som jeg var trodde jeg hun bare ville lette på samvittigheten sin eller kanskje bare var veldig kåt og ville ha sex selv om hun normalt sett trengte at jeg gikk ned på henne først og så klarte hun å komme via sex. De siste dagene gikk greit, men når vi kom hjem så begynte hun å trekke seg unna og ghostet meg. Er greit at vi hadde tilbringt mye tid sammen så noen dager ifra hverandre var jo ikke noe farlig. Men god morgen og nattsnappene fikk jeg ikke noe svar på og heller ingen tilsendt, ville ikke at hun skulle føle seg kvalt så jeg sendte henne ikke flere meldinger enn det, men på fjerde dagen ringte jeg henne. Bare for å faktisk få snakket med henne, og for å gi henne enda mer tid etter vi hadde fått unna normal praten spurte jeg henne om hun ville treffes etter helgen. Hun sa hun ville treffes på kvelden samme dag, og følte meg bra igjen og tenkte alt var ok og at jeg bare overtenkte ghostingen.

Men når hun kom hadde hun med en ryggsekk og pakket alle tingene hun hadde hatt hos meg. Jeg sa jeg skjønte ikke hva som foregikk eller hva jeg hadde gjort som var galt og hun sa hun ikke ser noen framtid i dette forholdet. At det er greit at jeg er fornøyd med stillingen min her i livet men hun vil ha en mann med større ambisjoner som kan dra henne regelmessig med på ting og ikke bare at dette var en spesiell annledning. Hun vil også ha barn en dag, noe jeg også vil men hun gav meg et tall som hun sa at hun vet hun må ha før hun slår seg til ro, og om jeg aldri vil ta sjefs jobben så vil det ikke gå. Jeg klarte heldigvis å la være å gråte mens hun var der, men når hun var ute av døra skalv jeg. Så noe minutter senere ringte hun meg på telefonen, og jeg svarte ikke før hun ringte meg for tredje gang. Da sa hun at hun ville ikke si det til meg ifall jeg skulle bli sint, men at jeg burde gå å få sjekket meg fordi hun hadde fått herpes utbrudd, hun sa hun beklaget om hun hadde påført meg noen dårlige følelser eller fått meg til å tro at dette var noe mer enn to stykker som hadde det litt gøy sammen, ba meg ikke om å ta kontakt mer og la på. Jeg skal ikke skjule at jeg da klappet ihop på gulvet og begynte å gråte, var som at jeg ikke fikk nok luft, verden snurret rundt meg og følte meg direkte utnyttet som at jeg ikke var verdt noe som helst.

Er høy økonomi virkelig så viktig at jeg må gi opp det å føle meg bra på jobben for at jeg skal kan føle meg lykkelig privat? Hva gjorde jeg galt her? Jeg føler jeg gav henne alt og hun sa ikke bare nei takk, men spyttet på det og kastet det tilbake i ansiktet på meg. 

Anonymkode: d49c4...846

[AnonymBruker]

Jeg leste ikke alt, og kan bare svare for meg selv. Jeg er en dame som driter i økonomien til mannen jeg forelsker meg i, så lenge han har nok til å ta vare på seg selv. For meg er ikke det å eie leilighet engang viktig. Jeg klarer ikke å tenke på det materialistiske rundt en person jeg liker når jeg virkelig liker noen. Kan være fordi jeg selv ikke kommer fra den rikeste familien og heller ikke har klart å gjøre det helt store ønonomisk, hva vet vel jeg. Men jeg ser personen framfor økonomisk status. Menn med penger skremmer meg nok litt. Jeg kunne fint levd sparsommelig med en god fyr. Helst.

Anonymkode: a9e62...b07

[AnonymBruker]

Sender deg en klem i samme slengen!

Anonymkode: a9e62...b07

[AnonymBruker]

Ja, som du har opplevd: Økonomi er viktig for mange kvinner. Kjipt at du har blitt utnyttet, men evt. hevn kan du tenke på senere. Det viktige nå er at du får sjekket deg hos legen med tanke på herpes. Og selv om det er vanskelig å se det nå, så vær glad det ble slutt såpass tidlig, for det kvinnemennesket der er virkelig ikke noe å samle på i lengden. Det er mye bedre å se hvordan hun egentlig er tidlig heller enn sent. 

Anonymkode: ed316...1f5

[Rosaboble15]

For noen er veldig god økonomi viktig, for andre er det ikke viktig i det hele tatt. 

Det er ingen fasit på dette, hverken for kvinner eller menn. Jeg har datet menn som synes jeg må finne en annen jobb av ulike grunner, som økonomi og status, og jeg har datet menn som ikke kunne brydd seg mindre. Jeg personlig er glad i jobben min, og lønn/stilling etc. er for meg underordnet trivsel og det å ha det bra!

Det er omtrent det samme jeg ønsker at en mann skal føle. Jeg har vært sammen med et par menn som ikke liker jobben sin og som kun jobber for å tjene penger, og for meg er ikke det ideelt. 

Tar med et par tips til deg når du skal date videre;

Avklar slike ting tidlig. Forklar forholdet du har til jobben, ditt syn på din nåværende stilling/sjefstillingen osv. tidlig. På den måten kan du luke ut de som har et annet syn enn deg tidlig, og du slipper å forelske deg i noen som har et så annerledes syn enn deg at de sannsynligvis kommer til å dumpe deg for dette før eller senere.

Jeg vet dette er vanskelig, men prøv å ikke la erfaringene med forrige date påvirke ditt forhold med den neste. Ha gjerne visse erfaringer (både gode og vonde) i bakhodet, men ikke bruk det mot den nye daten. Jeg datet selv en fyr for litt siden, som tydeligvis følte seg utnyttet økonomisk av den forrige, noe som kom til uttrykk da han plutselig begynte å skrike til meg at jeg var egoistisk, kjip og at jeg utnyttet ham fordi jeg ikke orket desserten han hadde kjøpt og som vitsstnok var alt for dyr. Da hadde jeg tatt alle kostnadene ved å komme meg dit (det var langt), kjørt omvei for å plukke han opp på veien og spandert middag. Følte meg ikke egentlig truffet av den skrikingen hans, men uansett hvordan han har forklart seg og sagt unnskyld i ettertid, så har jeg ikke vært på flere dater med han, og kommer ikke til å gjøre det i fremtiden heller. 

Husk at alle kan møte på kjipe mennesker, alle kan bli såret og det er normalt å føle seg litt utnyttet på en eller annen måte når noe ender litt brått og uventet.

Til slutt vil jeg bare gi deg en  og ønske lykke til med datingen i fremtiden! For meg høres du ut som en mann med riktige prioriteringer og et fornuftig forhold til jobb og økonomi og jeg håper du finner noen som setter pris på det! 

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje du kunne lagd to tråder, for det er nok veldig få som orker lese gjennom alt det der. Du burde heller lagd en tråd om ditt dårlige forhold og en tråd om hva kvinner mener om økonomi. 

Det finnes kjipe mennesker overalt, sannsynligvis er det flere av dem på tinder. Mer jordnære og sjenerte kvinner synes nok oftere tinder er ubehagelig og en dårlig sjekkearena

Personlig ble jeg sammen med en som var ufør da jeg var under høyere utdanning. Tenkte aldri over at det skulle ha noe å si for vår lykke sammen. 

Anonymkode: ef5c6...0fe

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Rosaboble15 skrev:

For noen er veldig god økonomi viktig, for andre er det ikke viktig i det hele tatt. 

Det er ingen fasit på dette, hverken for kvinner eller menn. Jeg har datet menn som synes jeg må finne en annen jobb av ulike grunner, som økonomi og status, og jeg har datet menn som ikke kunne brydd seg mindre. Jeg personlig er glad i jobben min, og lønn/stilling etc. er for meg underordnet trivsel og det å ha det bra!

Det er omtrent det samme jeg ønsker at en mann skal føle. Jeg har vært sammen med et par menn som ikke liker jobben sin og som kun jobber for å tjene penger, og for meg er ikke det ideelt. 

Tar med et par tips til deg når du skal date videre;

Avklar slike ting tidlig. Forklar forholdet du har til jobben, ditt syn på din nåværende stilling/sjefstillingen osv. tidlig. På den måten kan du luke ut de som har et annet syn enn deg tidlig, og du slipper å forelske deg i noen som har et så annerledes syn enn deg at de sannsynligvis kommer til å dumpe deg for dette før eller senere.

Jeg vet dette er vanskelig, men prøv å ikke la erfaringene med forrige date påvirke ditt forhold med den neste. Ha gjerne visse erfaringer (både gode og vonde) i bakhodet, men ikke bruk det mot den nye daten. Jeg datet selv en fyr for litt siden, som tydeligvis følte seg utnyttet økonomisk av den forrige, noe som kom til uttrykk da han plutselig begynte å skrike til meg at jeg var egoistisk, kjip og at jeg utnyttet ham fordi jeg ikke orket desserten han hadde kjøpt og som vitsstnok var alt for dyr. Da hadde jeg tatt alle kostnadene ved å komme meg dit (det var langt), kjørt omvei for å plukke han opp på veien og spandert middag. Følte meg ikke egentlig truffet av den skrikingen hans, men uansett hvordan han har forklart seg og sagt unnskyld i ettertid, så har jeg ikke vært på flere dater med han, og kommer ikke til å gjøre det i fremtiden heller. 

Husk at alle kan møte på kjipe mennesker, alle kan bli såret og det er normalt å føle seg litt utnyttet på en eller annen måte når noe ender litt brått og uventet.

Til slutt vil jeg bare gi deg en  og ønske lykke til med datingen i fremtiden! For meg høres du ut som en mann med riktige prioriteringer og et fornuftig forhold til jobb og økonomi og jeg håper du finner noen som setter pris på det! 

Sannsynligheten for at en mann opplever kvinner som er opptatt av status er som regel langt høyere. 

Anonymkode: ed316...1f5

[Rosaboble15]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sannsynligheten for at en mann opplever kvinner som er opptatt av status er som regel langt høyere. 

Anonymkode: ed316...1f5

Det tviler jeg ikke på, brukte det bare som et eksempel på at det finnes menn som er som TS’ date og kvinner som ikke er det. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Rosaboble15 skrev:

Det tviler jeg ikke på, brukte det bare som et eksempel på at det finnes menn som er som TS’ date og kvinner som ikke er det. 

Jada, men tviler på at det er så mange av de mennene. Statusjag er i hovedsak et kvinneproblem. Derfor anbefaler jeg TS å f. eks. søke litt utenfor Norges grenser for å søke etter mer jordnære kvinner. Her på berget er minst annenhver kvinne opptatt av status, så risikoen for at han opplever det samme igjen blir jo ganske stor. 

Anonymkode: ed316...1f5

[AnonymBruker]

Du har bare vært forelsket i en sann hurpe. Det har ingen ting med økonomi å gjøre, hun høres jo helt grusom ut.

Anonymkode: 14aff...ea3

[Lycka]

For en overflatisk, egoistisk hurpe av en golddigger. Vær glad du er kvitt henne. Hennes tap.

Jeg har aldri brydd meg om verken karriere eller utdanning hos mine partnere. Det som er viktig er at de trives og er fornøyde med både jobb, seg selv og sitt liv. Det er jo da man er attraktiv, når man utstråler glede og tilfredshet, ikke når man går rundt å surmuler fordi man er utslitt av 60-timers uker.

Jeg har alltid tjent bedre enn min mann, og det har aldri vært noe problem for noen av oss. Vår kjærlighet stikker dypere enn det.

Ikke mist motet, du har fantastiske kvaliteter som partner og en dag møter du den kvinnen du også, som gir blaffen i status og elsker deg akkurat som du er. Hun finnes der ute ❤

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada, men tviler på at det er så mange av de mennene. Statusjag er i hovedsak et kvinneproblem. Derfor anbefaler jeg TS å f. eks. søke litt utenfor Norges grenser for å søke etter mer jordnære kvinner. Her på berget er minst annenhver kvinne opptatt av status, så risikoen for at han opplever det samme igjen blir jo ganske stor. 

Anonymkode: ed316...1f5

Det er masse bra kvinner i Norge som ikke er opptatt av status, men de gjør så lite ut av seg at de ofte blir oversett. Den «grå musa» er den nye tigeren for meg.

Anonymkode: 14aff...ea3

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, som du har opplevd: Økonomi er viktig for mange kvinner. Kjipt at du har blitt utnyttet, men evt. hevn kan du tenke på senere. Det viktige nå er at du får sjekket deg hos legen med tanke på herpes. Og selv om det er vanskelig å se det nå, så vær glad det ble slutt såpass tidlig, for det kvinnemennesket der er virkelig ikke noe å samle på i lengden. Det er mye bedre å se hvordan hun egentlig er tidlig heller enn sent. 

Anonymkode: ed316...1f5

Hevn er jeg ikke ute etter, jeg har bestandig nektet å videreføre den syklusen med mobbing og mishandel som jeg hadde opplevd. Ihvertfall ikke fysisk, en gang kjeftet jeg opp en fyr som banket meg ganske ofte, hvor han sa "bla bla bla jeg ble mobbet selv og tok det utover andre men er en bedre person nå bla bla bla". Og sa til han at jeg bryr meg blanke faen i om han er en bedre person nå, går ikke å vaske vekk mishandling av andre mennesker med en unnskyldning som bare blir gjort for å lette på samvittigheten deres. Dama hans kom og spurte hvorfor jeg ropte i ansikte på typen hennes og fortalte henne hva den "snille" kjæresten hennes likte å gjøre på fritiden når han kjedet seg. Men mer har jeg aldri gjort. 

Fikk sjekket meg kjapt og var vist heldig å unngikk å få det, en venninne av meg foreslo at jeg burde gå til advokat siden hun viste hun hadde hatt sex med en random fyr og så risikerte å smitte meg, men kjenner jeg blir fysisk dårlig bare av tanken på å måtte være i samme rom som henne igjen. 

Anonymkode: d49c4...846

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hevn er jeg ikke ute etter, jeg har bestandig nektet å videreføre den syklusen med mobbing og mishandel som jeg hadde opplevd. Ihvertfall ikke fysisk, en gang kjeftet jeg opp en fyr som banket meg ganske ofte, hvor han sa "bla bla bla jeg ble mobbet selv og tok det utover andre men er en bedre person nå bla bla bla". Og sa til han at jeg bryr meg blanke faen i om han er en bedre person nå, går ikke å vaske vekk mishandling av andre mennesker med en unnskyldning som bare blir gjort for å lette på samvittigheten deres. Dama hans kom og spurte hvorfor jeg ropte i ansikte på typen hennes og fortalte henne hva den "snille" kjæresten hennes likte å gjøre på fritiden når han kjedet seg. Men mer har jeg aldri gjort. 

Fikk sjekket meg kjapt og var vist heldig å unngikk å få det, en venninne av meg foreslo at jeg burde gå til advokat siden hun viste hun hadde hatt sex med en random fyr og så risikerte å smitte meg, men kjenner jeg blir fysisk dårlig bare av tanken på å måtte være i samme rom som henne igjen. 

Anonymkode: d49c4...846

Dårlig råd å gå til advokat, det er ikke straffbart. Er bare hiv og noe man MÅ opplyse om.

Anonymkode: 1dfd9...890

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hevn er jeg ikke ute etter, jeg har bestandig nektet å videreføre den syklusen med mobbing og mishandel som jeg hadde opplevd. Ihvertfall ikke fysisk, en gang kjeftet jeg opp en fyr som banket meg ganske ofte, hvor han sa "bla bla bla jeg ble mobbet selv og tok det utover andre men er en bedre person nå bla bla bla". Og sa til han at jeg bryr meg blanke faen i om han er en bedre person nå, går ikke å vaske vekk mishandling av andre mennesker med en unnskyldning som bare blir gjort for å lette på samvittigheten deres. Dama hans kom og spurte hvorfor jeg ropte i ansikte på typen hennes og fortalte henne hva den "snille" kjæresten hennes likte å gjøre på fritiden når han kjedet seg. Men mer har jeg aldri gjort. 

Fikk sjekket meg kjapt og var vist heldig å unngikk å få det, en venninne av meg foreslo at jeg burde gå til advokat siden hun viste hun hadde hatt sex med en random fyr og så risikerte å smitte meg, men kjenner jeg blir fysisk dårlig bare av tanken på å måtte være i samme rom som henne igjen. 

Anonymkode: d49c4...846

Hadde det vært meg, så hadde jeg sendt torpedo på hun 

Anonymkode: ed316...1f5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hevn er jeg ikke ute etter, jeg har bestandig nektet å videreføre den syklusen med mobbing og mishandel som jeg hadde opplevd. Ihvertfall ikke fysisk, en gang kjeftet jeg opp en fyr som banket meg ganske ofte, hvor han sa "bla bla bla jeg ble mobbet selv og tok det utover andre men er en bedre person nå bla bla bla". Og sa til han at jeg bryr meg blanke faen i om han er en bedre person nå, går ikke å vaske vekk mishandling av andre mennesker med en unnskyldning som bare blir gjort for å lette på samvittigheten deres. Dama hans kom og spurte hvorfor jeg ropte i ansikte på typen hennes og fortalte henne hva den "snille" kjæresten hennes likte å gjøre på fritiden når han kjedet seg. Men mer har jeg aldri gjort. 

Fikk sjekket meg kjapt og var vist heldig å unngikk å få det, en venninne av meg foreslo at jeg burde gå til advokat siden hun viste hun hadde hatt sex med en random fyr og så risikerte å smitte meg, men kjenner jeg blir fysisk dårlig bare av tanken på å måtte være i samme rom som henne igjen. 

Anonymkode: d49c4...846

Hvis hun hadde et aktivt herpesutbrudd, så var det ikke den fyren hun eventuelt lå med på ferien som hadde herpes i hvert fall, for så fort kommer ikke et utbrudd. 

Anonymkode: dfd81...922

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hevn er jeg ikke ute etter, jeg har bestandig nektet å videreføre den syklusen med mobbing og mishandel som jeg hadde opplevd. Ihvertfall ikke fysisk, en gang kjeftet jeg opp en fyr som banket meg ganske ofte, hvor han sa "bla bla bla jeg ble mobbet selv og tok det utover andre men er en bedre person nå bla bla bla". Og sa til han at jeg bryr meg blanke faen i om han er en bedre person nå, går ikke å vaske vekk mishandling av andre mennesker med en unnskyldning som bare blir gjort for å lette på samvittigheten deres. Dama hans kom og spurte hvorfor jeg ropte i ansikte på typen hennes og fortalte henne hva den "snille" kjæresten hennes likte å gjøre på fritiden når han kjedet seg. Men mer har jeg aldri gjort. 

Fikk sjekket meg kjapt og var vist heldig å unngikk å få det, en venninne av meg foreslo at jeg burde gå til advokat siden hun viste hun hadde hatt sex med en random fyr og så risikerte å smitte meg, men kjenner jeg blir fysisk dårlig bare av tanken på å måtte være i samme rom som henne igjen. 

Anonymkode: d49c4...846

Og i forhold til dette med mobbing: Kan forstå at man ikke ønsker å videreføre syklusen, men du må huske på at mobbing dreier seg om å plage uskyldige, altså folk som ikke har gjort en noe. Det er ikke det samme som å ta igjen, alle har rett til å forsvare seg og gi et kraftig tilsvar til de som behandler en dårlig. 

Anonymkode: ed316...1f5

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske mange unge kvinner som tror at penger er lykken i livet. Husker at et par venninner var veldig opptatt av hva menn tjente. Alle har vokst dette av seg, og har slått seg til ro med helt vanlige menn, med vanlige inntekter, bortsett fra en som tilfeldigvis forelsket seg i en mann som har gjort det veldig bra. Hun var ikke en av dem som var opptatt av det, og han studerte ennå da de falt for hverandre. 

Nå er jeg vokst opp med en veldig flink og driftig venninnegjeng, så både jeg og flere tjener mer enn våre menn. Alle har vi nå bra hus og bil, og en del har hytter også, selv om de ikke har gått etter status enn med statusjobber. 

Jeg synes en god økonomisk sans betyr mer enn høy lønn. Jeg har tidligere hatt et forhold til en som tjente svært godt, men likevel brukte over evne. To år inn i forholdet oppdaget jeg dette, og det imponerte ikke! Jeg liker bedre menn som driver med det de liker, har det bra, og styrer sin økonomi godt. 

På to normale lønninger klarer man seg helt fint her i Norge! Å kunne sløse... nei, større lykke i det man har jobbet for! 

Anonymkode: 73b23...b27

[Gjest Nina1975]

God lønn er en av mange ting som er positivt. Som bla god humor, gode verdier ol. Hvor mye en kvinne velger å prioritere inntekt og ambisjoner, er individuelt. Synest denne damen var veldig ufin, du skal være glad du er kvitt neket. Tror mesteparten av damer er plenty fornøyd med en mann som ikke bruker mer enn hva han tjener. 

[AnonymBruker]

Før meg er det viktig med en normal økonomi. At en har råd til en ferietur i ny og ne.. men, jeg hadde ikke reagert om han så at i år har jeg ikke råd pga jeg må prioritere xxx.

Om en mann aldri har råd til å spandere noe på meg, en kinobillett eller et glass vin så hadde jeg tenkt at økonomien ikke var helt på stell. Når det er sagt, jeg vil også spandere tilbake. Er det f.eks en middag på byn, så er det naturlig å dele.

Jeg har vært sammen med en som IKKKE hadde noe økonomisk sans i det hele tatt. Det har tatt mange år med bekymring for min del og DER verken vil eller SKAL jeg tilbake. 

Anonymkode: 8fe84...f08