Å måtte flytte fra sitt eget barn.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ikke en mulig løsning for TS da, siden hun ikke nevner det. Men det å pendle 3 timer hver ukedag er mye. Hadde ikke jeg orka.

Anonymkode: 62c5d...c0e

Hvis det var en ørliten sjanse for å få det til hadde jeg gjort det for sønnen min.

Anonymkode: 5addd...a04

[Gjest Mysticgirl]

Er da ingen krise at sønnen bor hos en far som elsker barnet sitt like mye som mor???? Du skal ikke ha dårlig samvittighet for dette, TS. Du har gjort det  som er best for dere i den situasjonen dere er i , i dag. Kan hende den endrer seg, men da tar du det da. Livet er fullt av overraskelser og endringer, man lever slik som det passer i den situasjonen man er i . Og sønnen din har en far som han kan bo med og du er en god helgemamma for han . Lykke til det kommer til å gå så bra så .

Unger er som regel tilpasningsdyktige

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dere som mener hun burde pendle for å ikke flytte fra sønnen sin, hadde dere reagert om det var en far som hadde gjort det samme og vært helgepappa?

Ja- jeg dommer fedre som flytter fra barna sine. Men vil innrømme at jeg dømmer mødre som velger dette mye mer.  Gutt på 11, dessverre, trenger moren sin.  Veldig sårbar alders og jeg mener 100% at utvikling av et barn kommer til å være annerledes uten at du er der dag inn og ut.  Jeg ville ha vasket hus eller jobbe på en matbutikk før jeg ville ha flyttet fra ungen. 

Anonymkode: be85e...bfc

[AnonymBruker]

13 timer siden, tussi84 skrev:

Hadde aldri valgt å flytte pga jobb foran barnet mitt. Å være tilstede for barnet sitt betyr mye mer enn penger. Siden din sønn ikke kan bytte miljø, så er det han som må komme først. Det gjør han ikke etter min mening. Du flytter jo fra han...og mye av den tryggheten du gir han i hverdagen vil han da miste på en måte. Du får kanskje sett han kun annenhver helg, pga avstanden.  Det er barnet dette går mest utover. Du tenker langsiktig her med at jobb er bra, Fordi da får du mer penger å forsørge dere begge med, samtidig så tror jeg ikke du har satt deg så mye inn i hva slags konsekvenser dette kan ha på din sønn at du flytter uten han. Han har jo en del utfordringer som du skrev, og det ser ut som de utfordringene ble verre bare etter dere fortalte han det. Hvordan skal det da gå når du flytter tror du? Jeg synes at helse utfordringene og tryggheten til barnet ditt bør komme først i dette tilfellet her enn jobb!

 

Man må faktisk jobbe! Tror du TS fortsatt vil ha rett til dagpenger om hun takker nei til en jobb hun hr fått tilbud om?? Selv hadde jeg synes det det var helt grusomt, men jobbe må man faktisk for å overleve!

Anonymkode: a9c89...29a

[Hårstrikk79]

Hadde det vært mulig, så hadde jeg tatt en hvilken som helst annen jobb der jeg bor, så jeg ikke måtte flytte fra sønnen min. 

[AnonymBruker]

Ts skriver at det ikke er napp å få, så det kan hende at hun har søkt på rubbel og bit uten å få tilslag. Selv på en stilling i matbutikk kan ha over hundre søkere, har jeg lest i andre tråder. Og ett av kravene for å få dagpenger er å være villig til å flytte hvis man får et jobbtilbud andre steder i landet. (Jeg svarte "nei" på dette en gang jeg søkte om dagpenger, pga boplikt som den gang fulgte eiendommen vår, og fikk kontant avslag.) Så hva gjør man da? 

Anonymkode: d372b...fd5

[Sunnfjording]

Jo lenger man går uten jobb jo større sjanser er det for at man kommer permanent utenfor arbeidsmarkedet.

 

Ta jobben nå og følg opplegget du har skissert opp, så har du sjansen til å søke jobber nærmere etterhvert. Tungt valg men antagelig det beste og det kommer sikkert til å gå veldig fint!

[AnonymBruker]

Nå er dette et sårbart barn som trenger begge foreldrene sine så hadde glatt pendla. Nå er valget allerede tatt og jeg tror ikke pappa blir noen dårlig fulltidspappa og TS blir nok en god helgmamma, men ville uansett ha holdt meg i nærheten, f.eks 30 min unna sønn, 1t unna jobb. 

Anonymkode: 92fa2...177

[tussi84]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man må faktisk jobbe! Tror du TS fortsatt vil ha rett til dagpenger om hun takker nei til en jobb hun hr fått tilbud om?? Selv hadde jeg synes det det var helt grusomt, men jobbe må man faktisk for å overleve!

Anonymkode: a9c89...29a

Det er unntaksregler om man har omsorg for barn med spesielle behov. Det vil si unntak til å takke ja til jobber som ikke er i nærmiljøet. eller du kan  søke på jobber som kun er i nærmiljøet.. Det vil si 1 times tid fra hjemmet maks i reisevei. Hun kan bli regnet som lokal jobbsøker pga sønnen, og mister derfor ikke dagpenger hvis hun skulle takke nei til en jobb som ikke er i nærmiljøet. Gjelder hvis hun går under unntaksregler da. Det kan hende hun gjør det fordi sønnen ikke kan flyttes pga utfordringer. Men utfordringene må dokumenteres  

[AnonymBruker]

TS her. 

Jeg har søkt på alt av jobber. Butikkjobber, barnehager, sykehjem, boliger, hjemmesykepleie.. (Jeg er sykepleier med tilleggsutdanning). Har fått tatt ekstravakter her og der, men ikke nok til å dekke alt av utgifter. 

Vi har ikke utfordringer som i den grad følges opp av bup eller ppt. 

Jeg har virkelig prøvd alt, og søkt alt av jobber. 

Man vil jo ikke flytte fra barnet sitt. Men i samråd med fvk fant vi vel ut at det her var det beste for alle parter, iom han takler forandringer dårlig. Den største forandringen blir jo å ikke ha meg der 24/7, men for han hadde det blitt verre å byttet skole og vennekrets.. Skal sies at han har brukt 3 år for å få en omgangskrets og vennegjeng på skolen.. 

Anonymkode: 9719d...b0d

[Fattigfolk_er_møkk]

Hadde ikke forlatt barnet mitt. Særlig ikke hvis han er litt sær av natur og takler overganger dårlig. Hadde tatt en møkkajobb på nærmeste gatekjøkken eller tørket dritt av gamle folk. Alt for barnet mitt.

[AnonymBruker]

1 time siden, Fattigfolk_er_møkk skrev:

Hadde ikke forlatt barnet mitt. Særlig ikke hvis han er litt sær av natur og takler overganger dårlig. Hadde tatt en møkkajobb på nærmeste gatekjøkken eller tørket dritt av gamle folk. Alt for barnet mitt.

Det er så slemt å komme med sånne kommentarer, du insinuerer at hun ikke gjør «alt for sitt barn», og skriver bare dette for å lesse over henne dårlig samvittighet. Det er så lett å sitte på utsiden å proklamere det ene eller det andre, men faktum er at som forelder så må man også klare å forsørge seg og sitt barn økonomisk, det er viktig både innad i familien og for samfunnet generelt. I denne settingen velger hun å la barnet bli i sitt nærmiljø i stedet for å gjøre det som hadde vært lettest og best for henne; å ta han med seg. Jeg synes det vitner om en god mor som tar et vanskelig men svært gjennomtenkt valg. Og gutten har en far som støtter opp om dette. 

Anonymkode: 08d19...b6a