Å måtte flytte fra sitt eget barn.

[AnonymBruker]

Jeg har en skjønn gutt på 11 år. Det ble slutt mellom meg og BF for 3 år siden. Vi har samarbeidet flott og gutten har bort primært hos meg, fast annenhver helg hos pappaen. Pappaen har vært delaktig i både fotball og speider hver uke så dem har ett tett og godt forhold. For 1 år siden var det permitteringer på jobb, jeg var en av dem som måtte gå. Har søkt og søkt på andre jobber, men det er ikke napp og få. Men nå har jeg fått jobb i en annen kommune 1 1/2 time her i fra. Jeg har takket ja. Det å måtte gå på dagpenger i 1 år har vi merket godt på økonomien. Guttungen er selvsagt knust, han må flytte fra det gode trygge boligfeltet jeg bor i. Vi har vært på fvk alle sammen, han vil bo hos meg, men fortsette på skolen, fotball og speider der han går nå. Noe som ikke er gjennomførbart. En mulighet hadde vært å byttet skole, fotball og speider. Men gutten vår er en sårbar gutt. Og fvk sa at vi måtte høre på han, fvk mente det å skulle flytte han fra det trygge miljøet ville forverre "utfordringene" han har. Det er utrolig sårt å måtte velge jobb forann barn..Etter vi fortalte han "nyheten" tar han fort til tårene, vil ikke være ute med kompiser, begynt å vise aggressiv atferd og er mer innesluttet...Dette her er helt grusomt 😭

Anonymkode: 9719d...b0d

[AnonymBruker]

Han er 11, og begynner vel i 6. klasse når til høsten. 2 skoleår igjen, så begynner han på ungdomsskolen. Da må han kanskje bytte kole uansett? La ordningen være midlertidig frem til ungdomsskole start, og ta en ny vurdering da.

Da har han kanskje fått venner der du bor, og fått seg nye fritidsinteresser, som vil gjøre flyttingen lettere.

Finn positive ting med situasjonen: du har fått jobb! Nå får pappaen ha han mest. Du kan fokusere helt på den nye jobben. Du vil få bedre økonomi, og dere kan finne på mer sammen.

Jeg tror det er viktig for gutten at dere foreldre er veldig positive, og at han ikke føler han svikter mammaen sin. Sett deg ned med han og snakk om de fordelene du får av dette. Jeg har selv en elleveåring, og han forstår lett at livet er annerledes når han ikke er hjemme, og at noen ting blir bedre  

Anonymkode: 4ff2e...278

[AnonymBruker]

Hva sier far da?

Anonymkode: 62158...158

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er 11, og begynner vel i 6. klasse når til høsten. 2 skoleår igjen, så begynner han på ungdomsskolen. Da må han kanskje bytte kole uansett? La ordningen være midlertidig frem til ungdomsskole start, og ta en ny vurdering da.

Da har han kanskje fått venner der du bor, og fått seg nye fritidsinteresser, som vil gjøre flyttingen lettere.

Finn positive ting med situasjonen: du har fått jobb! Nå får pappaen ha han mest. Du kan fokusere helt på den nye jobben. Du vil få bedre økonomi, og dere kan finne på mer sammen.

Jeg tror det er viktig for gutten at dere foreldre er veldig positive, og at han ikke føler han svikter mammaen sin. Sett deg ned med han og snakk om de fordelene du får av dette. Jeg har selv en elleveåring, og han forstår lett at livet er annerledes når han ikke er hjemme, og at noen ting blir bedre  

Anonymkode: 4ff2e...278

Ja, han må bytte skole da også, men blir jo i samme området. Planen er å få intregert han godt dit jeg flytter, jeg har fått meg leilighet nært sentrum og skole. Det er vel det han føler, at jeg svikter han og jeg velger jobb forann hann. Han er veldig sensitiv å tolker ting veldig feil. Men pappaen hans har vært positiv hele veien, han oppmuntrer å vektlegger kun det positive med hvordan ting blir framover. Det må nok bare gå seg til.. 

Anonymkode: 9719d...b0d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier far da?

Anonymkode: 62158...158

Pappaen er positiv, og innstilt på han blir å ha han i ukene og jeg blir helgemamma. 

Anonymkode: 9719d...b0d

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke du pendle til jobb?

Anonymkode: bfabd...c20

[Peter007]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Pappaen er positiv, og innstilt på han blir å ha han i ukene og jeg blir helgemamma. 

Anonymkode: 9719d...b0d

Kan dere ikke gjøre det hvis sønnen kan akseptere dette?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan ikke du pendle til jobb?

Anonymkode: bfabd...c20

Det er vel ikke en mulig løsning for TS da, siden hun ikke nevner det. Men det å pendle 3 timer hver ukedag er mye. Hadde ikke jeg orka.

Anonymkode: 62c5d...c0e

[AnonymBruker]

Det er mange som har den pendleravstanden her i Oslo, men selvsagt best hvis man kan ta kollektivt og sove litt på tog/buss. Kanskje du kan pendle, og være helgemamma? I uka må faren ha barnet pga at du har lange dager, men at han kan være hos deg på vanlig samvær i hjemmet han har nå, samt at det er enkelt for deg å stille opp på fotballkamper, skoleting, ha ham på besøk i blant på sparket osv. Men om du må kjøre bil på kystveier i Nord-Norge kan jeg skjønne at pendling ikke frister så mye.

Anonymkode: 917af...645

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en skjønn gutt på 11 år. Det ble slutt mellom meg og BF for 3 år siden. Vi har samarbeidet flott og gutten har bort primært hos meg, fast annenhver helg hos pappaen. Pappaen har vært delaktig i både fotball og speider hver uke så dem har ett tett og godt forhold. For 1 år siden var det permitteringer på jobb, jeg var en av dem som måtte gå. Har søkt og søkt på andre jobber, men det er ikke napp og få. Men nå har jeg fått jobb i en annen kommune 1 1/2 time her i fra. Jeg har takket ja. Det å måtte gå på dagpenger i 1 år har vi merket godt på økonomien. Guttungen er selvsagt knust, han må flytte fra det gode trygge boligfeltet jeg bor i. Vi har vært på fvk alle sammen, han vil bo hos meg, men fortsette på skolen, fotball og speider der han går nå. Noe som ikke er gjennomførbart. En mulighet hadde vært å byttet skole, fotball og speider. Men gutten vår er en sårbar gutt. Og fvk sa at vi måtte høre på han, fvk mente det å skulle flytte han fra det trygge miljøet ville forverre "utfordringene" han har. Det er utrolig sårt å måtte velge jobb forann barn..Etter vi fortalte han "nyheten" tar han fort til tårene, vil ikke være ute med kompiser, begynt å vise aggressiv atferd og er mer innesluttet...Dette her er helt grusomt 😭

Anonymkode: 9719d...b0d

Dette må være utrolig vanskelig, men jeg vil si at det virker som du har tatt rett valg. Jeg vil absolutt ikke si at du velger bort ditt barn. Du innser at dette er det som må til for å forsørge deg og din sønn, samtidig som du tar et valg som er vanskelig for deg men til det beste for sønnen din. Det er jo heller ikke helt umulig at du om noen år eventuelt kan søke ny jobb der dere nå bor, kanskje? Veldig bra at du og din eks har så godt samarbeid, alt ligger til rette for at dette skal kunne fungere selv om det ikke er den mest optimale situasjonen. 

Masse lykke til, håper det går seg til!

Anonymkode: 08d19...b6a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ikke en mulig løsning for TS da, siden hun ikke nevner det. Men det å pendle 3 timer hver ukedag er mye. Hadde ikke jeg orka.

Anonymkode: 62c5d...c0e

Det gjør man jo for en stund. Man søker på jobber i nærmiljøet mens man pendler.

Men hva hvis du leier en lite hybel der jobben er, og er hjemme der du er nå her helg? Da vil du jo ha barnet fredag til søndag hver helg, og barnet vil ikke miste mye tid med deg.

En på11 bør kunne forstå at man må jobbe g grunnlaget for at ting blir slik det blir. Men synes ikke man drar barn wom har det godt i miljøet sitt opp med roten pga 1.5 timer tiljobb.

Anonymkode: f262a...aae

[Diamant20]

Kan du ikke leie ut hjemmet der dere bor nå sånn at hvis du får deg jobb i nærmiljøet igjen kan dere flytte tilbake?

[AnonymBruker]

Hi her. 

Å pendle er ikke aktuelt da det fort kan ta 30 min lenger hver vei pga rush, enda lenger om jeg velger kollektivt. 

Har ikke råd til å beholde både leilighet og få meg en hybel pr dagsdato. Hybelene som er å oppdrive er også blitt leid bort til elever og studenter. Men ja, jeg har tenkt tanken. 

Jeg får heller bli en super helgemamma, jobbe såpass med overtid slik jeg kan avslutte enkelte dager tidligere for å dra å besøke han litt i ukene også 😊 Skal sies at det er ett helt grusomt valg, når det er sagt vet jeg at han får det helt supert og pappaen er en fantastisk omsorgsperson. Men ja, jeg er vel redd for hva andre tenker.. Det er jo alltid slik at barna følger mor i ett brudd.. Desverre. 

Anonymkode: 9719d...b0d

[tussi84]

Hadde aldri valgt å flytte pga jobb foran barnet mitt. Å være tilstede for barnet sitt betyr mye mer enn penger. Siden din sønn ikke kan bytte miljø, så er det han som må komme først. Det gjør han ikke etter min mening. Du flytter jo fra han...og mye av den tryggheten du gir han i hverdagen vil han da miste på en måte. Du får kanskje sett han kun annenhver helg, pga avstanden.  Det er barnet dette går mest utover. Du tenker langsiktig her med at jobb er bra, Fordi da får du mer penger å forsørge dere begge med, samtidig så tror jeg ikke du har satt deg så mye inn i hva slags konsekvenser dette kan ha på din sønn at du flytter uten han. Han har jo en del utfordringer som du skrev, og det ser ut som de utfordringene ble verre bare etter dere fortalte han det. Hvordan skal det da gå når du flytter tror du? Jeg synes at helse utfordringene og tryggheten til barnet ditt bør komme først i dette tilfellet her enn jobb!

 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, tussi84 skrev:

Hadde aldri valgt å flytte pga jobb foran barnet mitt. Å være tilstede for barnet sitt betyr mye mer enn penger. Siden din sønn ikke kan bytte miljø, så er det han som må komme først. Det gjør han ikke etter min mening. Du flytter jo fra han...og mye av den tryggheten du gir han i hverdagen vil han da miste på en måte. Du får kanskje sett han kun annenhver helg, pga avstanden.  Det er barnet dette går mest utover. Du tenker langsiktig her med at jobb er bra, Fordi da får du mer penger å forsørge dere begge med, samtidig så tror jeg ikke du har satt deg så mye inn i hva slags konsekvenser dette kan ha på din sønn at du flytter uten han. Han har jo en del utfordringer som du skrev, og det ser ut som de utfordringene ble verre bare etter dere fortalte han det. Hvordan skal det da gå når du flytter tror du? Jeg synes at helse utfordringene og tryggheten til barnet ditt bør komme først i dette tilfellet her enn jobb!

 

Men hvordan skal TS og sønnen overleve når dagpengene stanser fordi hun takker nei til jobb?

Anonymkode: 14adc...34a

[AnonymBruker]

Jeg bruker 1,5 timer hver vei til min jobb. Ingen jobber her vi bor som passer meg. Har gjort det noen år. Kjedelig, men å flytte bort fra barna mine er enda kjedeligere. MÅ du flytte? Mannen jobber også like langt borte, men begynner tidligere og er litt tidligere hjemme. Kan du jobbe 80 prosent? Minstemann her er 8 år, snart 9. Det går helt fint for ham å være alene litt før og etter skole. 

Anonymkode: 7f595...41d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg bruker 1,5 timer hver vei til min jobb. Ingen jobber her vi bor som passer meg. Har gjort det noen år. Kjedelig, men å flytte bort fra barna mine er enda kjedeligere. MÅ du flytte? Mannen jobber også like langt borte, men begynner tidligere og er litt tidligere hjemme. Kan du jobbe 80 prosent? Minstemann her er 8 år, snart 9. Det går helt fint for ham å være alene litt før og etter skole. 

Anonymkode: 7f595...41d

Jeg bruker MINST 1,5 time hver vei. Noen ganger lengre hvis det er ekstra kø, må handle (vi bor et stykke fra butikker også) etc

Anonymkode: 7f595...41d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ikke en mulig løsning for TS da, siden hun ikke nevner det. Men det å pendle 3 timer hver ukedag er mye. Hadde ikke jeg orka.

Anonymkode: 62c5d...c0e

Jeg gjør det.  Som sagt kjedelig, men enda kjedeligere å ikke se barna mine. 

Ts - kan du jobbe lengre dager og avspasere? Da kan du evt få litt bedre tid med sønnen din når du har ham. 

Anonymkode: 7f595...41d

[AnonymBruker]

Har du søkt alle mulige jobber, eller bare det du vil ha?

Anonymkode: 4a831...883

[AnonymBruker]

Dere som mener hun burde pendle for å ikke flytte fra sønnen sin, hadde dere reagert om det var en far som hadde gjort det samme og vært helgepappa? Eller er sånn at mødre er de som skal ha hovedomsorgen uansett situasjon? Ts har ikke mye valg akkurat nå, da dagpengene kommer til å stoppe hvis hun takker nei til jobber. Hun tar et godt valg, i og med at hun tenker på hva som er best for sønnen. Jeg hadde reagert sterkere om hun hadde valgt å røske sønnen ut av det kjente fordi hun vil ha ham hos seg. Pendling er ikke nødvendigvis det beste for sønnen heller, fordi 3+ timer tar mye energi. Da er det mye bedre at du velger å være en helgemamma med energi og overskudd til å finne på noe med sønnen din når du har ham. Overtid og avspasering høres også ut som en bra løsning. Husk at det ikke nødvendigvis trenger å være for alltid. Kanskje dukker det opp en jobb i nærområdet igjen, og da kan du flytte tilbake. Det er normalt at han får en reaksjon nå, men det kommer til å gå seg til, selv om han har utfordringer. Dere må bare fortsette å holde dere positive og si at det kommer til å ordne seg. Forklar ham hvorfor du må gjøre det nå, og at han kommer til å få det bra hos pappaen. Betrygg ham med at du ikke skal forlate ham. Kanskje dere skal la ham få seg Snapchat også så dere kan kommunisere med bilder og videoer iløpet av dagen? I tillegg til telefonsamtaler selvsagt. 

Du virker som en utrolig god mor som setter barnet ditt først! Å sette barnet sitt først betyr ikke nødvendigvis å ta dem med seg der man flytter. Noen ganger er det beste å la far ta hovedomsorgen og jobbe og tjene penger så dere kan ha et trygt liv økonomisk. 

Anonymkode: bb06c...8a0