AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #1 Skrevet 3. august 2018 De siste månedene har jeg lagt merke til at det er veldig lite i hverdagen som gleder meg. Når jeg først gleder meg til noe, og gjør tingen jeg har gledet meg til så føler jeg ikke så mye om det lenger. Det kan for eksempel være å planlegge og glede seg til en tur, men så fort bilettene er kjøpt så føler jeg ingenting lenger. Jeg føler meg sliten mesteparten av tiden, selv om jeg ikke egentlig gjør så mye i følge meg selv, men det er ingenting galt med meg i følge lege. Sexlysten har dabbet av en god del etter en meget ubehagelig situasjon som oppstod med helsepersonell for et par år siden. Men jeg lurer kanskje på om ppillene kan spille inn, men jeg har jo brukt disse i flere år? Jeg sliter veldig med å legge meg innimellom, hvor jeg kan bruke timer pga en angstlignende følelse som kommer med et heftig tankekjør. Som om jeg har tusen tanker i hodet samtidig, men som jeg ikke kan riste av meg. Noen tips, erfaringer eller tanker? Anonymkode: c6837...777
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #2 Skrevet 3. august 2018 Høres ut som du kan være på vei inn i en depresjon ja. Jeg sliter med det samme selv nå for tiden, men jeg har ikke funnet noe som hjelper enda. Jeg har hørt flere anbefale meditasjon, så jeg skal forsøke det. Min erfaring er et psykolog ikke hjelper, men det kan jo fungere for deg Anonymkode: 7debf...79e
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #3 Skrevet 3. august 2018 Du har i alle fall symptomer. Hva tenker du selv? Har du noen formening om hvorfor du tror du er deprimert? Anonymkode: 696c9...d65
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #4 Skrevet 3. august 2018 Ja, det kan være depresjon, men det kan også være noe annet som for eksempel vitaminmangel. Et godt sted å starte er å bestille en time hos fastlegen din så du får tatt nødvendige blodprøver og eventuelt andre tester så du finner ut om det er somatisk eller psykisk. Fastlegen din kan også henvise deg videre til psykolog dersom det er noe som du har ønsker om. Anonymkode: 5098a...5fa
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #5 Skrevet 3. august 2018 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, det kan være depresjon, men det kan også være noe annet som for eksempel vitaminmangel. Et godt sted å starte er å bestille en time hos fastlegen din så du får tatt nødvendige blodprøver og eventuelt andre tester så du finner ut om det er somatisk eller psykisk. Fastlegen din kan også henvise deg videre til psykolog dersom det er noe som du har ønsker om. Anonymkode: 5098a...5fa Jeg har tatt en utvidet blodprøve hos legen, allergitester, målinger osv. Jeg er helt fin fysisk Anonymkode: c6837...777
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #6 Skrevet 3. august 2018 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du har i alle fall symptomer. Hva tenker du selv? Har du noen formening om hvorfor du tror du er deprimert? Anonymkode: 696c9...d65 Er vel mest pga av jeg føler meg annerledes enn hva jeg har gjort tidligere. "Symptomene" er sterkere og hyppigere. Vanskelig for meg å forklare dessverre Anonymkode: c6837...777
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #7 Skrevet 3. august 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har tatt en utvidet blodprøve hos legen, allergitester, målinger osv. Jeg er helt fin fysisk Anonymkode: c6837...777 Da er det nok depresjon. Dessverre er det slik at de som "bare" har depresjon som oftest vil få avslag på henvisningen sin eller eventuelt satt opp på veldig lange ventelister hos psykolog, det du kan da vurdere om dette skulle være tilfelle for deg er å gå til en privat psykolog (noe som er veldig dyrt) eller til en med driftsavtale. Da trenger du ikke henvisning og får også normalt time etter kort tid. Det å få oppfølging fra fastlegen kan også være et alternativ selv om de aller fleste leger som er spesialister i allmennmedisin som oftest har lite kunnskap om psykisk sykdom. Anonymkode: 5098a...5fa
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #8 Skrevet 3. august 2018 31 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er vel mest pga av jeg føler meg annerledes enn hva jeg har gjort tidligere. "Symptomene" er sterkere og hyppigere. Vanskelig for meg å forklare dessverre Anonymkode: c6837...777 Går du rundt med eksistensielle tanker? Hvem er jeg, hva er meningen med livet? Har du venner og familie rundt deg som du kan støtte deg til? Hva har du i livet ditt som gjør deg godt? Hva med følelsen av ensomhet? Har du fått bearbeidet episoden med helsepersonell som har påvirket sexlysten din? Anonymkode: 696c9...d65
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #9 Skrevet 3. august 2018 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Går du rundt med eksistensielle tanker? Hvem er jeg, hva er meningen med livet? Har du venner og familie rundt deg som du kan støtte deg til? Hva har du i livet ditt som gjør deg godt? Hva med følelsen av ensomhet? Har du fått bearbeidet episoden med helsepersonell som har påvirket sexlysten din? Anonymkode: 696c9...d65 Har mer en følelse av å bare eksistere. Jeg er ikke suicidal. Jeg har noen nære venner, og noen litt krevende venner. Jeg uttrykker ikke misnøye for den minste ting, så noen ganger fungerer jeg som en mottaker for deres irritasjon og aggresjon. Er jeg ikke tilgjengelig nok får jeg høre det. Jeg går jevnlig til sexolog. Jeg fikk tilbud om psykolog samtidig, men det ble altfor overveldende for meg på det tidspunktet. Jeg takket derfor nei, da jeg hadde så mange personer å forholde meg til. Anonymkode: c6837...777
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #10 Skrevet 3. august 2018 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har mer en følelse av å bare eksistere. Jeg er ikke suicidal. Jeg har noen nære venner, og noen litt krevende venner. Jeg uttrykker ikke misnøye for den minste ting, så noen ganger fungerer jeg som en mottaker for deres irritasjon og aggresjon. Er jeg ikke tilgjengelig nok får jeg høre det. Jeg går jevnlig til sexolog. Jeg fikk tilbud om psykolog samtidig, men det ble altfor overveldende for meg på det tidspunktet. Jeg takket derfor nei, da jeg hadde så mange personer å forholde meg til. Anonymkode: c6837...777 Tror du det kan hjelpe om du finner noe som kan gi deg mer mening i hverdagen? Om det er å hjelpe andre eller utfordre kreativiteten din? Noe som får deg til å tenke på noe utenfor deg selv? Jeg tror også det vil være sunt for deg å avslutte, eller i alle fall minske, kontakten med de som suger energi. Ikke finn deg i å være andres avfallsbøtte. Og bare vær tilgjengelig når du selv kjenner du har overskudd. Det er lov å skru av telefonen av og til. Prøv å skjerm deg fra negativ energi, og overse kommentarer om at du ikke er tilgjengelig. Ingen kan kreve at du skal være på pletten til enhver tid. Her er grensesetting viktig. Har du prøvd mindfulness eller yoga/meditasjon? Det kan hjelpe på fokus og indre ro og styrke. Hva med annen fast trening? Du kan sikkert snakke med sexologen om andre ting enn det som er direkte sexrelatert også. Ting henger ofte sammen. Selv om du ikke forbinder en del av hverdagen din, eller tanker du har, opp imot sex, kan det henge sammen likevel. Anonymkode: 696c9...d65
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå