Jævla aldring..

[AnonymBruker]

Jeg blir deprimert av tanken på at kroppen forandrer seg faktisk. Jeg ser jo at folk er forskjellige, men man vet jo ikke selv hvordan man blir. Men noen begynner å forfalle noe veldig når de kommer i 30-årene. Kan si at en del av disse har røyka veldig da. De har dype linjer allerede i 30-årene. Men det er jo at huden forandrer seg på hele kroppen, man får tydeligere søkk under øynene, huden på armer og bryst blir tynnere/får en mindre delikat konsistens. Skulle ønske jeg kunne la være å fokusere sånn på det egentlig. 

Det som bekymrer meg litt mer er at jeg ikke har opplevd lykkelig forelskelse. Jeg har ikke hatt sex. Jeg er nå 27 år gammel. Når forfallsalderen slår inn så føler jeg også det blir mye vanskeligere da man vil se mindre tiltrekkende ut. 

Anonymkode: 61d8b...ed4

[Drakan]

Ikke vær bekymret. 
Vær glad i deg selv, er ikke så viktig med en annen i livet. Skjer noe, så skjer det. 
Om du vil, så kan du prøve å øve på dating med badoo (ikke tinder, da tinder er blitt en jævla sex app). 😕 
Eller kanskje det er blind dates events i området i blant? 
Opplever egentlig selv at menn tar mer initiativ i voksen alder en i ung alder.  
Selv om man tenker "herregud hvor stygg jeg ser ut" så kommer plutselig en fyr og bare "vil du ta en kaffe?" 

Det viktigste er at du tenker positivt. 
Ikke la den onde stemmen herje.

Se på denne videoen og du vil skjønne hva jeg mener. 
Lytt til din positive stemme  

 

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp blitt 40, og kjenner at jeg ikke føler alderen stemmer med "meg". Mitt selvbilde er mye yngre. Men jeg har blitt mye mer erfaren og reflektert, noe jeg setter stor pris på.

Med alderen kommer selvtillit, og vissheten om at kropp og utseende ikke er alt her i verden. Du vil ha gjort deg erfaringer som setter dette overfladiske fokuset i skyggen. Kroppen min er like frisk som før, den er mottagelig for trening, og blikkene fra menn uteblir ikke. Selv yngre menn ser min vei, og jeg er ikke en "10er". Holdning, og trygghet i meg selv vises utenpå. 

Jeg har fått noen små kråkeføtter i øyekroken, og ser naturligvis ikke 18 år ut lengre, men det bekymrer meg ikke. Når jeg ser de venninnene jeg har vokst opp med, syns jeg de ser vakrere enn noen gang. De har rynker av levd liv, men de stråler av en nyvunnen ro. De er ikke så usikre på seg selv lenger, og de ser heller ikke på om jeg har lagt på meg eller på annen måte "forfalt". De ser meg. Mennesket meg. 

Jeg kjenner jeg er strålende fornøyd med å være 40. Ja, rumpa var mer spretten da jeg var 18, men hodet er sterkere og hjertet større. Gled deg. 40 er en god alder.

Anonymkode: 6ba86...81e

[Honey Dew]

Synes det er flott å bli eldre jeg. En kan jo ikke få ungdommen tilbake. Bedre å eldes med verdighet enn å tviholde på ungdommen.