Kvinner ofte m/ skjult agenda ?

[Gjest Anonym Bruker]

Paranoia (fra gresk paranoia, «vanvidd», av para-, «bortenfor, hinsides» og noos, «vett, forstand»)^[1][2] betegner en tankemessig og følelsesmessig tilstand preget av sterk mistenksomhet. En paranoid person tolker gjerne tilfeldige og for andre uvesentlige eller ikke virkelige hendelser som tegn på forfølgelse eller sammensvergelse. Dette kan ofte føre til feiltolkning av andres intensjoner. Ofte, men ikke alltid, vil paranoia ha et klart psykotisk innhold med åpenbare vrangforestillinger. Paranoia kan inngå i symptombildet ved schizofreni, vrangforestillingslidelse og paranoid personlighetsforstyrrelse. Paranoia er også vanlig ved misbruk av sentralstimulerende og hallusinogene psykoaktive stoffer, og kan forekomme ved noen nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander. I dagligtale brukes paranoia oftest synonymt med forfølgelsesvanvidd.

Ordet paranoia kommer fra gresk i betydningen «galskap» (fra para, «bortenfor, hinsides» og noos, «sinn»),^[1][2] og ble opprinnelig brukt i en bredere betydning enn i nyere tid. I sin opprinnelige klassifikasjon brukte Emil Kraepelin begrepet «ren paranoia» for å beskrive en tilstand med vrangforestillinger, men uten noen åpenbar svikt i intellektuelle evner, og uten noen av de andre kjennetegnene ved «demens praecox», tilstanden som senere har blitt omdøpt til schizofr

 

       

 

 

Hvor skal vi bo?

De har nettopp giftet seg og har det bra på alle mulige måter, men de blir enige om de skal bo på Øst- eller Vestlandet. Dette ligger an til å bli et stort problem. Vår samlivsekspert har forslag til hvordan de kan komme nærmere en løsning.

Publisert 21. apr. 2006 kl. 11:54 Oppdatert 21. apr. 2006 kl. 11:59

 

Artikkelen er flere år gammel.

Del på FacebookDel på TwitterDel på Google+Del på epost

Spørsmål

Hei. Vi er et nygift par i slutten av 20 årene som nå bor på Nordvestlandet. Vi har vært sammen i 8 år og har det supert sammen. Det har vi fortsatt tenkt til å ha, men vi har et problem! Siden min kone opprinnelig kommer fra Nordvestlandet vil hun gjerne fortsette å bo her. Jeg føler meg mye mer tiltrukket av å bo på østlandet (Oslo/Akershus) siden jeg har bodd der halve livet mitt. Jeg føler at det er der jeg hører hjemme.

I starten av forholdet bodde vi på Østlandet i 4 år før vi flyttet hit og kjøpte leilighet og bil.

Illustrasjonsfoto: Getty Images

Vi har det flott på alle måter, men når vi diskuterer hvor vi skal bo dukker den store krangelen opp. Hun vil bo her oppe, jeg vil flytte. Der står alt fast låst.

Jeg vet ikke hva jeg/vi skal gjøre. Vi kan ikke utsette dette for lenge siden vi ønsker å stifte familie og da vil trenge større plass. Jeg vil virkelig ikke at 8 år skal gå i vasken. Har du noen tips eller råd så hadde jeg vært svært glad for å høre din kommentar til dette problemet.

Margrete svarer

Hei. Det høres virkelig ut som dere har litt av et dilemma! Og det er ikke lett for meg å komme med konkret råd om å flytte eller ikke flytte.

Jeg vil anbefale dere å sette dere ned (hver for dere) med et A-4 ark og sette en strek i midten av arket. På den ene siden av streken setter dere opp fordeler med å bo der dere bor nå, og på den andre siden skriver dere ned ulemper ved å bo der. Det samme gjøre dere med fordeler og ulemper ved å bo på Østlandet.

Så sammenligner dere resultatene. Lag et ark sammen og se om dere kan komme nærmere en løsning. Jeg vil anbefale dere å bestemme dere for å ikke krangle når dere holder på med dette.

Lytt nøye til hverandres argumenter. Hva er viktig for henne, hva er viktig for deg? Går det an å legge lange ferier og helger dit hvor den andre helst ville bo? Se nøye på mulighetene og fordelene der dere bestemmer dere for å være.

Dere er nygifte og ønsker sannsynligvis å dele resten av livet med hverandre. Og kanskje finner dere løsning på dette alene. Hvis ikke vil jeg anbefale at dere snakker med noen nøytrale personer, en familieterapeut eller andre dere begge har tillit til.

Hilsen

   

  

[Gjest Anonym Bruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var et veldig spesielt innlegg, synes jeg. Og virker som det ikke er noen andre som har reagert på det. At kvinner skulle ha en skjult agenda for å dra mannen lengst mulig unna barndomshjemmet.  Skjønner at det kan være sårt som foreldre med stor avstand, men det får være måte på paranoia.

Anonymkode: 33fca...545

Du skjønner  at det kan vere sårt med stor avstand , men samtidig synes du det kan vera måte på til paranoia.  Deres svar vitner om at du er en person med høy dobbeltmoral, og manglende empati.           

[AnonymBruker]

Overskriften har tilsynelatende null sammenheng med innlegget ditt men ok. Begge mine søstre er bosatt der mannen er fra, så jeg kan vel ikke akkurat si meg enig

Anonymkode: b5155...253

[Gjest Anonym Bruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Overskriften har tilsynelatende null sammenheng med innlegget ditt men ok. Begge mine søstre er bosatt der mannen er fra, så jeg kan vel ikke akkurat si meg enig

Anonymkode: b5155...253

Kjekt å høre at begge din søstre har bosatt seg der mannen er ifra og forhåpentlegvis så  trivest de  der og  aldri   savnet barndomshjemmet  eller hatt hjemlengsel,  og kanskje en grunn til det.

Mange opplever samlivsbrudd idag   der m.a. misstrivsel, /  tilpassning til nytt  miljø  og  annen  bostedadr  er en underliggende årsak.   Kanskje  ikkje  tilfeldig at mange kvinner velger å ta med barna på flyttelasset  tilbake til barndomsbygda etter  samlivsbrudd og der menn opplever åbli taperne.

 

      

Endret 3. august 2018 av Anonym Bruker