Kvinner ofte m/ skjult agenda ?

[Gjest Anonym Bruker]

For noen år sidan forlot våre sønner ikkje uventet  barndomshjemmet til fordel for  kvinnlig bekjentskap som utviklet seg til å bli  innfallsporten til eit lengre  samboerskap m/ kjøp av hus / leilighetskjøp ,barn o.s.v. og etablering langt borte ifra hjemmet. 

Som foreldre flest så blander vi oss selvsagt ikkje borti egne barns valg av ektefelle / samboerskap, bosted o.s.v.,men som foreldre flest synes vi det   det kan føles vedmodig når avstand setter en demper for vår  besøkstid til  barn,og barnebarn.      

Kvinnfolk er gjerne mer  heimalne og knyttet  til venner ,familie og nettverk en menn  ,og  utvilsamt  avgjørende for valg og etablering  /bostedadresse.

Hadde vert veldi intrs. å hørt hva som låg til grunn for "Ditt valg av bosted" og hva som låg til grunn for det . 

   

   

 

Endret 1. august 2018 av Anonym Bruker

[Trolltunge]

Forstår ikke helt sammenhengen mellom overskrift og det du skriver i HI. 

Mitt valg av bosted har mye med familien å gjøre ja. Min mann bodde i annen by, og flyttet til min, for min del. Jeg hadde ærlig talt ikke flyttet til hans by, så ville han ha meg måtte han flytte hit. 

Det var ikke noe skjult agenda. Jeg var helt inneforstått med at dersom han ikke flyttet hit, så ble det ikke oss. 

Mulig døtre oftere føler at de MÅ ha familien nært? Jeg vet ikke! To av mine venninner har bosatt seg i mannens by, men de jobbet og studerte der da de møttes, så de var allerede hjemmevant i den byen. 

[Peaches]

Jeg bor nære familien, og kommer alltid til å gjøre det. Jeg er for glad i familien min til at jeg kan bo langt unna. Og hvis jeg skal få barn er det klart at de skal bo nære besteforeldre.

[*Budeia*]

Jeg ville ha flyttet til månen for mannen min, nettopp fordi han er mannen min 😍

[AnonymBruker]

Hva mener du med overskriften egentlig?

Anonymkode: f4428...008

[Gjest Anonym Bruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med overskriften egentlig?

Anonymkode: f4428...008

 

1 time siden, Trolltunge skrev:

Forstår ikke helt sammenhengen mellom overskrift og det du skriver i HI. 

Mitt valg av bosted har mye med familien å gjøre ja. Min mann bodde i annen by, og flyttet til min, for min del. Jeg hadde ærlig talt ikke flyttet til hans by, så ville han ha meg måtte han flytte hit. 

Det var ikke noe skjult agenda. Jeg var helt inneforstått med at dersom han ikke flyttet hit, så ble det ikke oss. 

Mulig døtre oftere føler at de MÅ ha familien nært? Jeg vet ikke! To av mine venninner har bosatt seg i mannens by, men de jobbet og studerte der da de møttes, så de var allerede hjemmevant i den byen. 

 Du hadde ærlig talt ikkje kunne tenkt deg å flytte til hans by, så ville han ha deg så måtte han flyttet for din  del.    Dersom din mann hadde valgt å flytte til sin by så er det ensbetydende m/ samlivsbrudd. ?

 Du hadde tydelegvis ingen skjuldt agenda overfor din ektefelle   for valg og  etablering  av  bosted og noe din mann  tydelgevis var innstil på å forholde seg til.         

Endret 1. august 2018 av Anonym Bruker

[Gjest Anonym Bruker]

46 minutter siden, Peaches skrev:

Jeg bor nære familien, og kommer alltid til å gjøre det. Jeg er for glad i familien min til at jeg kan bo langt unna. Og hvis jeg skal få barn er det klart at de skal bo nære besteforeldre.

Og for å få innfridd det ønske ser du vel  helst at ditt valg av ektefelle, og svigerforeldre bor i ditt lokalsamfunn /  distrikt.  

[Trolltunge]

13 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

 

 Du hadde ærlig talt ikkje kunne tenkt deg å flytte til hans by, så ville han ha deg så måtte han flyttet for din  del.    Dersom din mann hadde valgt å flytte til sin by så er det ensbetydende m/ samlivsbrudd. ?

 Du hadde tydelegvis ingen skjuldt agenda overfor din ektefelle   for valg og  etablering  av  bosted og noe din mann  tydelgevis var innstil på å forholde seg til.         

Akkurat ja. Jeg sa klar fra om at jeg ikke ville flytte dit. Så da sto valget på ham. Å kutte meg ut, eller flytte hit.

Hadde han nå valgt å flytte tilbake dit, så hadde det blitt samlivsbrudd ja. Da hadde han flytter fra meg og ungene, som er etablert her. 

[Peaches]

10 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

Og for å få innfridd det ønske ser du vel  helst at ditt valg av ektefelle, og svigerforeldre bor i ditt lokalsamfunn /  distrikt.  

Ja, og det er også et krav fra meg. Jeg skjønner ikke dialekter uansett 😏

[Gjest Anonym Bruker]

2 minutter siden, Trolltunge skrev:

Akkurat ja. Jeg sa klar fra om at jeg ikke ville flytte dit. Så da sto valget på ham. Å kutte meg ut, eller flytte hit.

Hadde han nå valgt å flytte tilbake dit, så hadde det blitt samlivsbrudd ja. Da hadde han flytter fra meg og ungene, som er etablert her. 

Du la tydelegvis vekt på å få bo nær hjemmet og var  eit av vilkårene når dere kom saman.     

[Gjest Anonym Bruker]

3 minutter siden, Peaches skrev:

Ja, og det er også et krav fra meg. Jeg skjønner ikke dialekter uansett 😏

Borte bra ,men best hjemme !

 

[Gjest Hulderet]

Som  mor med 2 gutter ,når de finnner noen å slå seg ned med,Håper kegdet blir i nærheten .Tror faktisk ikke de ville gjort det.Jeg ville selfølgelig  ha så mye kontakt med sønner og evt barnebarn som mulig. Men jeg står veldig nære mine barn. 

Endret 1. august 2018 av Hulderet

[Trolltunge]

3 minutter siden, Hulderet skrev:

Uaktuelt for meg som mor med 2 gutter ,at når de finnner noen å slå seg ned med,at de flytter dit damen bor .Hvis det er langt unna.Tror faktisk ikke de ville gjort det.Jeg vil selfølgelig ha kontakt med sønner og evt barnebarn.  Men jeg står veldig nære mine barn. Tviller sterkt de ville gjort det.

Beklager, men det er det ikke du som bestemmer. Jeg har to gutter og en jente. Jeg ville veldig gjerne kunne bestemme at de ikke skal flytte langt unna, men jeg må bare krysse fingrene. Min datter sier at hun drømmer om å bo i USA. Det går kaldt nedover ryggen min når hun sier det, men når hun blir voksen har jeg faktisk ingen rett til å styre livet hennes. Ikke guttenes heller. 

En venninne av meg flyttet selv til annen by, og broren til utlandet. De er kun to søsken, og står familie nært, men slik ble det. Trist for besteforeldrene til barna deres, men noen ganger blir det slik, og som foreldre kan man ikke si noe. Da får man flytte etter om man ikke takler det. 

[Gjest Anonym Bruker]

Har selvsagt ingen statestikk e.l fakta og forholde meg til. men en reiser  dette spørsmål m.a. på bakrunn av en diskusjon blandt venner og kjente  for en tid tilbake.

[Gjest Anonym Bruker]

19 timer siden, Hulderet skrev:

Som  mor med 2 gutter ,når de finnner noen å slå seg ned med,Håper kegdet blir i nærheten .Tror faktisk ikke de ville gjort det.Jeg ville selfølgelig  ha så mye kontakt med sønner og evt barnebarn som mulig. Men jeg står veldig nære mine barn. 

Kom for en tid sidan  i prat med en mor til flere  voksne barn som ga utrykk for glede over  at de hadde barn, og barnebarn  boandes ikkje  sålangt  unna barndomshjemmet.      

Endret 2. august 2018 av Anonym Bruker

[Gjest Anonym Bruker]

1 time siden, *Budeia* skrev:

Jeg ville ha flyttet til månen for mannen min, nettopp fordi han er mannen min 😍

Nærmere dei min gud sa kjærringa og flytta ektesenga på loftet.    Deilig er jorden sa ektemannen og flyttet senga nedatt til første etasje !.   Her endet det etter all sansylighet med samlivsbrudd .

Endret 1. august 2018 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

1 time siden, *Budeia* skrev:

Jeg ville ha flyttet til månen for mannen min, nettopp fordi han er mannen min 😍

Skjønner ikke det altså. Da er du heldig. Tror aldri jeg kommer til å møte noen å føle det på den måten. Aldri skjedd meg. Tviler på at d skjer og. Tror folk flest ender opp med partnere fremfor å velge.

Anonymkode: 1b174...c52

[AnonymBruker]

Foreldrene mine kan ikke styre livet mitt nå som jeg er voksen. Jeg flyttet til USA for partneren min. Synd for dem.

Anonymkode: e1451...8e4

[Commander]

10 timer siden, Anonym Bruker skrev:

For noen år sidan forlot våre sønner ikkje uventet  barndomshjemmet til fordel for  kvinnlig bekjentskap som utviklet seg til å bli  innfallsporten til eit lengre  samboerskap m/ kjøp av hus / leilighetskjøp ,barn o.s.v. og etablering langt borte ifra hjemmet. 

Som foreldre flest så blander vi oss selvsagt ikkje borti egne barns valg av ektefelle / samboerskap, bosted o.s.v.,men som foreldre flest synes vi det   det kan føles vedmodig når avstand setter en demper for vår  besøkstid til  barn,og barnebarn.      

Kvinnfolk er gjerne mer  heimalne og knyttet  til venner ,familie og nettverk en menn  ,og  utvilsamt  avgjørende for valg og etablering  /bostedadresse.

Hadde vert veldi intrs. å hørt hva som låg til grunn for "Ditt valg av bosted" og hva som låg til grunn for det . 

   

   

 

Det er ingen skjulte agendaer. Men dine observasjoner stemmer med mine. De fleste av mine kompiser fra barne og ungdomsårene er spredt fra USA til Finnmark. Og jeg er fra sentrale østlandsområdet. Det er ikke jobbmuligheter det står på. 

Så sant det er mulig vil datter bo i nærheten av sin mor når det blir 25 og bygge redet følelser kommer. 

De som får døtre får gjerne høre at det et så koselig fordi da kommer de sannsynligvis til å få god kontakt med barnebarna osv. Gutter flytter dit mor vil, og det er i nærheten av sin mor. 

I de tilfellene hvor mor er topp utdannet uten relevant jobbmulighet i bygda i Nordland stemmer det ikke. Men at gutta bryter opp og reiser dit kona vil er normalen. Det burde mødre med sønner forberede seg på.

Endret 2. august 2018 av Commander

[AnonymBruker]

Dette var et veldig spesielt innlegg, synes jeg. Og virker som det ikke er noen andre som har reagert på det. At kvinner skulle ha en skjult agenda for å dra mannen lengst mulig unna barndomshjemmet.  Skjønner at det kan være sårt som foreldre med stor avstand, men det får være måte på paranoia.

Anonymkode: 33fca...545