angst... råd og tips?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente som sliter sykt med angst, har generaliserende angst. Går konstant rundt med anspent kropp og er generelt mye urolig og redd. Jeg har også til tider panikkanfall.. som kan vare lenge. Blir svært engstelig.. da får jeg helseangst og frykter det verste..

har også en del vondt i brystet og halsen, og kjenner på stramhet her. Andre som har det samme? Får ikke sove om natten for tiden fordi jeg konstant er redd... Jeg trenger virkelig råd og tips til hvordan jeg kan komme ut av denne vonde sirkelen.. del gjerne erfaringer som har hjelpet deg 

Anonymkode: efef8...785

[Paprika91]

Hei

Jeg tror ikke en løsning som fungerer på en fungerer på alle, men for meg fungerte følgende:

• Mindfullesstrening 
• Styrke selvfølelsen min, og bli min egen heiegjeng. 
• Våge. Jeg husker ikke helt, men en dag tenkte jeg "nå har jeg lyttet lenge nok til angsten, nå skal jeg gjøre alt den ikke tillater meg". Det har vært vondt, men jeg gikk med et mål "alt som er ubehagelig og vondt, det skal jeg prøve. Ikke bare droppe eller unngå". Dette har hjulpet meg mye, men det har selvfølgelig kostet mye. Jeg var feks så redd bygda mi at når jeg så skiltet så begynte kroppen å kaldsvette, skjelve og ble kvalm. Når jeg snakket i store forsamlinger ble jeg så redd at jeg mistet synet.. I dag er en stor del av jobben min å holde kurs (noe som hadde vært helt sinnsykt, eller umulig, for 5 år siden)
• ring en venn, mamma, mormor eller noen du bryr deg om. du trenger ikke si at du sliter engang, men bare det å snakke med noen hjelper. Ikke vær alene i kroppen din når du har det sånn
• kose med et dyr, gå tur med hund
• ikke være inne og ligge i senga. vær heller ute på en cafe eller sitt i en park. alt annet enn inne!
• Tren styrke. Når jeg trener tung styrke så kan jeg ikke tenke på ting for da skader jeg meg eller mister vektene. Veldig fin distraksjon + at du føler deg bra etterpå
• Se på barnefilmer, type disney eller andre koselig ting. Dette hjalp meg når jeg hadde det ille. 
• ha hobbyer. 
• legg planer og lister. Feks: om 4 helger skal jeg på hytta, i morgen skal jeg vaske klær, hente posten. Stryk av på lista. det føles godt å "fullføre ting".. Så lag deg banale lister.. Jeg hadde feks på lista mi "spise frokost, lunsj og middag, vaske meg i ansiktet, si "hei" til noen, ring mamma, handle mat". Du trenger ikke ha mye på lista. kanskje bare 3 ting?
• om natten: les en bok. om noe hyggelig.
• snakk pent til deg selv og ikke arrester deg selv.. Jeg sa feks slike ting til meg selv "jeg aksepterer at jeg har det vondt nå. jeg velger å ikke la dette knekke meg. jeg velger å ta vare på meg selv".. Sånne typen setninger gjentok jeg hver dag i flere år. det hjalp MYE.. for jeg oppdaget ved hjelp av mindfullness hvor stygt jeg snakka til meg selv... så jeg begynte å spørre meg selv "ville jeg sagt dette til ei vennine?" Nei..."så hvorfor er det ok at sier du dette til deg selv?"

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Paprika91 skrev:

Hei

Jeg tror ikke en løsning som fungerer på en fungerer på alle, men for meg fungerte følgende:

• Mindfullesstrening 
• Styrke selvfølelsen min, og bli min egen heiegjeng. 
• Våge. Jeg husker ikke helt, men en dag tenkte jeg "nå har jeg lyttet lenge nok til angsten, nå skal jeg gjøre alt den ikke tillater meg". Det har vært vondt, men jeg gikk med et mål "alt som er ubehagelig og vondt, det skal jeg prøve. Ikke bare droppe eller unngå". Dette har hjulpet meg mye, men det har selvfølgelig kostet mye. Jeg var feks så redd bygda mi at når jeg så skiltet så begynte kroppen å kaldsvette, skjelve og ble kvalm. Når jeg snakket i store forsamlinger ble jeg så redd at jeg mistet synet.. I dag er en stor del av jobben min å holde kurs (noe som hadde vært helt sinnsykt, eller umulig, for 5 år siden)
• ring en venn, mamma, mormor eller noen du bryr deg om. du trenger ikke si at du sliter engang, men bare det å snakke med noen hjelper. Ikke vær alene i kroppen din når du har det sånn
• kose med et dyr, gå tur med hund
• ikke være inne og ligge i senga. vær heller ute på en cafe eller sitt i en park. alt annet enn inne!
• Tren styrke. Når jeg trener tung styrke så kan jeg ikke tenke på ting for da skader jeg meg eller mister vektene. Veldig fin distraksjon + at du føler deg bra etterpå
• Se på barnefilmer, type disney eller andre koselig ting. Dette hjalp meg når jeg hadde det ille. 
• ha hobbyer. 
• legg planer og lister. Feks: om 4 helger skal jeg på hytta, i morgen skal jeg vaske klær, hente posten. Stryk av på lista. det føles godt å "fullføre ting".. Så lag deg banale lister.. Jeg hadde feks på lista mi "spise frokost, lunsj og middag, vaske meg i ansiktet, si "hei" til noen, ring mamma, handle mat". Du trenger ikke ha mye på lista. kanskje bare 3 ting?
• om natten: les en bok. om noe hyggelig.
• snakk pent til deg selv og ikke arrester deg selv.. Jeg sa feks slike ting til meg selv "jeg aksepterer at jeg har det vondt nå. jeg velger å ikke la dette knekke meg. jeg velger å ta vare på meg selv".. Sånne typen setninger gjentok jeg hver dag i flere år. det hjalp MYE.. for jeg oppdaget ved hjelp av mindfullness hvor stygt jeg snakka til meg selv... så jeg begynte å spørre meg selv "ville jeg sagt dette til ei vennine?" Nei..."så hvorfor er det ok at sier du dette til deg selv?"

Takk for at du delte dine erfaringer med hva som har hjulpet deg! Jeg har prøvd litt mindfullmestring og pusteøvelser, synes dette har hjulpet meg med å slappe mer av i kroppen, men tankene spinner fortsatt rundt i hodet. Jeg klarer liksom ikke å slappe av. Jeg prøver å si til meg selv at dette her er ikke farlig og alt kommer til å gå bra. Tror jeg må øve meg mer på akkuratt dette med tankene. Snu de rundt til noe positivt. 

Anonymkode: efef8...785

[Paprika91]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for at du delte dine erfaringer med hva som har hjulpet deg! Jeg har prøvd litt mindfullmestring og pusteøvelser, synes dette har hjulpet meg med å slappe mer av i kroppen, men tankene spinner fortsatt rundt i hodet. Jeg klarer liksom ikke å slappe av. Jeg prøver å si til meg selv at dette her er ikke farlig og alt kommer til å gå bra. Tror jeg må øve meg mer på akkuratt dette med tankene. Snu de rundt til noe positivt. 

Anonymkode: efef8...785

Bare hyggelig. Det tar tid å bli god på meditasjon. Og det er ingen ferdighet man kan trene seg til og så er den der.. På lik linje med muskler så må man trene på "meditasjon" også.. Jeg er ikke like flink lenger, men jeg pleier å bruke teknikkene daglig. 

En annen ting jeg glemte å tipse om er: matlaging. Jeg syns det er veldig beroligende å lage mat.. Pluss vaske huset/leiligheten. Dette med å rydde og vaske hjemmet blir på en måte en kontrast. Det føles bedre å ha det rent og ryddig rundt seg når alt i hodet er omvendt. For meg blir det hvert fall en forskjell

Hva handler tankene dine om?

 

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Paprika91 skrev:

Bare hyggelig. Det tar tid å bli god på meditasjon. Og det er ingen ferdighet man kan trene seg til og så er den der.. På lik linje med muskler så må man trene på "meditasjon" også.. Jeg er ikke like flink lenger, men jeg pleier å bruke teknikkene daglig. 

En annen ting jeg glemte å tipse om er: matlaging. Jeg syns det er veldig beroligende å lage mat.. Pluss vaske huset/leiligheten. Dette med å rydde og vaske hjemmet blir på en måte en kontrast. Det føles bedre å ha det rent og ryddig rundt seg når alt i hodet er omvendt. For meg blir det hvert fall en forskjell

Hva handler tankene dine om?

 

Matlaging, ja! Jeg liker godt å lage mat selv  faktisk så kanskje jeg kunne prøvd å gjort det litt mer for å koble av   takk for tips! 

Når det gjelder tankene mine så tenker jeg mye katastrofale tanker, særlig da jeg får panikkanfall.. ellers så er jeg veldig god til å tenke negative tanker som feks. at jeg har det vondt, dette klarer jeg ikke osv. fokuserer vel kanskje litt for mye på det negative ved angsten  

Anonymkode: efef8...785

[Muskath]

3 hours ago, Paprika91 said:

Hei

Jeg tror ikke en løsning som fungerer på en fungerer på alle, men for meg fungerte følgende:

• Mindfullesstrening 
• Styrke selvfølelsen min, og bli min egen heiegjeng. 
• Våge. Jeg husker ikke helt, men en dag tenkte jeg "nå har jeg lyttet lenge nok til angsten, nå skal jeg gjøre alt den ikke tillater meg". Det har vært vondt, men jeg gikk med et mål "alt som er ubehagelig og vondt, det skal jeg prøve. Ikke bare droppe eller unngå". Dette har hjulpet meg mye, men det har selvfølgelig kostet mye. Jeg var feks så redd bygda mi at når jeg så skiltet så begynte kroppen å kaldsvette, skjelve og ble kvalm. Når jeg snakket i store forsamlinger ble jeg så redd at jeg mistet synet.. I dag er en stor del av jobben min å holde kurs (noe som hadde vært helt sinnsykt, eller umulig, for 5 år siden)
• ring en venn, mamma, mormor eller noen du bryr deg om. du trenger ikke si at du sliter engang, men bare det å snakke med noen hjelper. Ikke vær alene i kroppen din når du har det sånn
• kose med et dyr, gå tur med hund
• ikke være inne og ligge i senga. vær heller ute på en cafe eller sitt i en park. alt annet enn inne!
• Tren styrke. Når jeg trener tung styrke så kan jeg ikke tenke på ting for da skader jeg meg eller mister vektene. Veldig fin distraksjon + at du føler deg bra etterpå
• Se på barnefilmer, type disney eller andre koselig ting. Dette hjalp meg når jeg hadde det ille. 
• ha hobbyer. 
• legg planer og lister. Feks: om 4 helger skal jeg på hytta, i morgen skal jeg vaske klær, hente posten. Stryk av på lista. det føles godt å "fullføre ting".. Så lag deg banale lister.. Jeg hadde feks på lista mi "spise frokost, lunsj og middag, vaske meg i ansiktet, si "hei" til noen, ring mamma, handle mat". Du trenger ikke ha mye på lista. kanskje bare 3 ting?
• om natten: les en bok. om noe hyggelig.
• snakk pent til deg selv og ikke arrester deg selv.. Jeg sa feks slike ting til meg selv "jeg aksepterer at jeg har det vondt nå. jeg velger å ikke la dette knekke meg. jeg velger å ta vare på meg selv".. Sånne typen setninger gjentok jeg hver dag i flere år. det hjalp MYE.. for jeg oppdaget ved hjelp av mindfullness hvor stygt jeg snakka til meg selv... så jeg begynte å spørre meg selv "ville jeg sagt dette til ei vennine?" Nei..."så hvorfor er det ok at sier du dette til deg selv?"

Veldig bra, mye man kan prøve her! Takk for at du deler.

[Paprika91]

Takk for det Muskath. Jeg syns det er viktig å dele de tipsene, for jeg slet selv med å finne helt enkle konkrete råd.. 

jeg kom på enda et tips som jeg nesten må dele, for det gjorde stor forskjell for meg.. Når man har angst handler det mye om "enten eller" tankegang. Enten er man sosial eller ikke feks. Enten drar man på den festen eller ikke..

Jeg begynte å innføre en ny regel til meg selv. Jeg kaller den "lavterskel-regelen". Det går ut på at jeg sier til meg (inni hodet selvfølgelig) følgende "jeg drar dit, og hvis jeg ikke klarer mer etter 10min så kan jeg dra".

Ved å ha denne lavterskel-tanken ble fallhøyden for eventuell mislykkelse veldig lav for meg. Mye av frykten min for å feile ble redusert fordi jeg når som helst kunne dra, og det var helt ok! Det endte som regel med at jeg aldri dro etter 10 min.. 

[Paprika91]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Matlaging, ja! Jeg liker godt å lage mat selv  faktisk så kanskje jeg kunne prøvd å gjort det litt mer for å koble av   takk for tips! 

Når det gjelder tankene mine så tenker jeg mye katastrofale tanker, særlig da jeg får panikkanfall.. ellers så er jeg veldig god til å tenke negative tanker som feks. at jeg har det vondt, dette klarer jeg ikke osv. fokuserer vel kanskje litt for mye på det negative ved angsten  

Anonymkode: efef8...785

Bare hyggelig  Så fint! Gir jo mye mestring også i tillegg.

 

Får du hjelp av noen eller har oppsøkt hjelp? Har du forsøkt å feks meditere når disse tankene er der? Det er utrolig hardt, men det kan anbefales.. (jeg leste en del bøker om meditasjon, for du må ha en del bevissthet.. Feks det å bare se på tankene dine som skyer som går forbi, og du blir ikke med, de bare passerer.. Det er veldig fort å bli dratt med tankene og til slutt forstår man ikke at man faktisk bare kan observere de uten å la de få ta deg.. Vet ikke om det gir mening for deg, men dette tok meg en stund å innse)

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Paprika91 skrev:

Bare hyggelig  Så fint! Gir jo mye mestring også i tillegg.

 

Får du hjelp av noen eller har oppsøkt hjelp? Har du forsøkt å feks meditere når disse tankene er der? Det er utrolig hardt, men det kan anbefales.. (jeg leste en del bøker om meditasjon, for du må ha en del bevissthet.. Feks det å bare se på tankene dine som skyer som går forbi, og du blir ikke med, de bare passerer.. Det er veldig fort å bli dratt med tankene og til slutt forstår man ikke at man faktisk bare kan observere de uten å la de få ta deg.. Vet ikke om det gir mening for deg, men dette tok meg en stund å innse)

Jeg får ikke hjelp av noen akkuratt nå nei, men jeg tenker at jeg kanskje burde oppsøke psykolog, for å få delt tankene mine og få hjelp til å mestre angsten. Når jeg får disse tankene prøver jeg å fokusere på pusten, det er utrolig vanskelig men jeg prøver så godt jeg kan! 

Anonymkode: efef8...785

[Paprika91]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg får ikke hjelp av noen akkuratt nå nei, men jeg tenker at jeg kanskje burde oppsøke psykolog, for å få delt tankene mine og få hjelp til å mestre angsten. Når jeg får disse tankene prøver jeg å fokusere på pusten, det er utrolig vanskelig men jeg prøver så godt jeg kan! 

Anonymkode: efef8...785

Det kan være et lurt å snakke med noen. Få plassert tankene litt, men samtidig så ville jeg ikke hatt forventninger om at det tar vekk problemene dine. Jeg gikk til psykolog i 1 år og følte at det å snakke med venner ga mer effekt.. Det var noe med det at psykologen aldri ga meg konkrete råd og bare lyttet og nikket.. mens venna mine var mer direkte og "pusha" meg. For meg var det hvertfall veldig skuffende å være hos psykolog da jeg trodde de skulle hjelpe meg og ikke bare lytte. 

Det er hvertfall lurt å prøve å få hjelp hos noen. Det kan hende det du trenger nå er det å si dette høyt til noen, og jeg forstår godt at ikke alle har noen de kan være fotrolig med på den måten og man føler seg veldig sårbar.. 

 

Jeg syns du skal være stolt av deg selv som våger å søke hjelp og råd ut av "deg selv". Bare det at du spør her inne e et steg på veien mot en bedre situasjon! Det er noe du kan ta med deg  Jeg vet om mange som sliter og sliter, og det de velger er "offerrollen".. En rolle man bare taper på å være i.

[AnonymBruker]

1 time siden, Paprika91 skrev:

Det kan være et lurt å snakke med noen. Få plassert tankene litt, men samtidig så ville jeg ikke hatt forventninger om at det tar vekk problemene dine. Jeg gikk til psykolog i 1 år og følte at det å snakke med venner ga mer effekt.. Det var noe med det at psykologen aldri ga meg konkrete råd og bare lyttet og nikket.. mens venna mine var mer direkte og "pusha" meg. For meg var det hvertfall veldig skuffende å være hos psykolog da jeg trodde de skulle hjelpe meg og ikke bare lytte. 

Det er hvertfall lurt å prøve å få hjelp hos noen. Det kan hende det du trenger nå er det å si dette høyt til noen, og jeg forstår godt at ikke alle har noen de kan være fotrolig med på den måten og man føler seg veldig sårbar.. 

 

Jeg syns du skal være stolt av deg selv som våger å søke hjelp og råd ut av "deg selv". Bare det at du spør her inne e et steg på veien mot en bedre situasjon! Det er noe du kan ta med deg  Jeg vet om mange som sliter og sliter, og det de velger er "offerrollen".. En rolle man bare taper på å være i.

Ja, jeg tenker det er lurt å få snakket me noen fordi jeg er en person som trenger å snakke med folk rundt meg når jeg har noe jeg trenger å snakke om. For meg hjelper dette, å få ut tankene mine. Jeg har gode venner som vet om dette, men har ikke følt at de har vært så til hjelp.. kanskje fordi de ikke har opplevd dette selv. De har nok kanskje ikke vært så flinke å sport meg heller fordi de er opptatt med sitt liv.. må bare finne en god psykolog, for jeg trenger å snakke men samtidig få hjelp og råd hos en profesjonell. 

Ja jeg tenkte kanskje det kunne hjelpe å skrive her fordi det hjelper en del å få høre fra andre personer som har opplevd det samme, eller noe av det samme. Noen som forstår hva det går i. 

Oppdatering fra ikveld: Jeg klarte å utfordre meg selv ved å gå ut å spise på restaurant (er i syden). På tirsdag fikk jeg nemlig et anfall ute på en restaurant. Så derfor bestemte jeg meg for at jeg må bare trosse angsten og gå ut å spise igjen. Jeg syntes det var svært ubehagelig, men trosset angsten!  

Anonymkode: efef8...785

[Paprika91]

On 8/2/2018 at 9:50 PM, AnonymBruker said:

Ja, jeg tenker det er lurt å få snakket me noen fordi jeg er en person som trenger å snakke med folk rundt meg når jeg har noe jeg trenger å snakke om. For meg hjelper dette, å få ut tankene mine. Jeg har gode venner som vet om dette, men har ikke følt at de har vært så til hjelp.. kanskje fordi de ikke har opplevd dette selv. De har nok kanskje ikke vært så flinke å sport meg heller fordi de er opptatt med sitt liv.. må bare finne en god psykolog, for jeg trenger å snakke men samtidig få hjelp og råd hos en profesjonell. 

Ja jeg tenkte kanskje det kunne hjelpe å skrive her fordi det hjelper en del å få høre fra andre personer som har opplevd det samme, eller noe av det samme. Noen som forstår hva det går i. 

Oppdatering fra ikveld: Jeg klarte å utfordre meg selv ved å gå ut å spise på restaurant (er i syden). På tirsdag fikk jeg nemlig et anfall ute på en restaurant. Så derfor bestemte jeg meg for at jeg må bare trosse angsten og gå ut å spise igjen. Jeg syntes det var svært ubehagelig, men trosset angsten!  

Anonymkode: efef8...785

Det er ikke alltid så enkelt å være venn heller.. Ei vennine av meg sier selv hun syns det er vanskelig å forstå det for hun har aldri slitt psykisk. 

Så hyggelig å lese at du mestret kvelden på restauranten! Det er så kult at du valgte å ta et bevisst valg og ikke lytte til angsten. Dette er et steg i riktig retning!  Det er litt som å sykle... Man klarer det ikke i starten; man faller og slår seg hele tiden, men etterhvert faller du mindre og mindre, og til slutt faller du bare en sjelden gang.

Syns du skal være stolt av deg selv!

[Stoltskeiv]

Hei, jeg slitter akkurat med det samme og hvis du vil så kan du snakke med meg på DM her. Jeg også savner å ha noen å prate med. Jeg tror det uansett er lurt å gå til legen så man kan få videre hjelp. Og jeg har ikke noen andre tips en det som står her

På 2.8.2018 den 21.50, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg tenker det er lurt å få snakket me noen fordi jeg er en person som trenger å snakke med folk rundt meg når jeg har noe jeg trenger å snakke om. For meg hjelper dette, å få ut tankene mine. Jeg har gode venner som vet om dette, men har ikke følt at de har vært så til hjelp.. kanskje fordi de ikke har opplevd dette selv. De har nok kanskje ikke vært så flinke å sport meg heller fordi de er opptatt med sitt liv.. må bare finne en god psykolog, for jeg trenger å snakke men samtidig få hjelp og råd hos en profesjonell. 

Ja jeg tenkte kanskje det kunne hjelpe å skrive her fordi det hjelper en del å få høre fra andre personer som har opplevd det samme, eller noe av det samme. Noen som forstår hva det går i. 

Oppdatering fra ikveld: Jeg klarte å utfordre meg selv ved å gå ut å spise på restaurant (er i syden). På tirsdag fikk jeg nemlig et anfall ute på en restaurant. Så derfor bestemte jeg meg for at jeg må bare trosse angsten og gå ut å spise igjen. Jeg syntes det var svært ubehagelig, men trosset angsten!  

Anonymkode: efef8...785

 

[GulSitron]

Hei! 

Jeg så du skrev noe om at tankene fortsatt svirrer rundt selv om du har avspent kroppen. Jeg slet mye med det samme og lærte en bra ting av en veldig god psykolog! 

Teknikken går ut på at du skal se tankene for deg i form av ord eller figurer. Første gang jeg gjorde dette hos psykologen ledet hun meg igjennom det. Jeg måtte lukke øynene og se for meg en tiger. Jeg skulle betrakte tigeren og dens omgivelser. Hvor var tigeren? Så skulle jeg forklare hva tigeren gjorde og greia der var at det ikke var tankene mine som skulle bestemme hva tigeren gjorde, jeg skulle bare betrakte den som om jeg var i dyrepark eller ute i dens habitat. I tankene/det jeg så for meg var en glad Tiger som løp rundt, klatret og jaktet. Skulle se bevegelsene den gjorde osv. 

Så når den teknikken var litt mer inne så skulle jeg lære å betrakte tankene mine på samme måte. 

I mitt hode så så jeg for meg tankene som ord. Gjerne negative ord. Så skulle jeg fokusere på å bare se ordet, betrakte ordet uten å tenke på hva ordet var. La ordet forsvinne lengre og lengre vekk til det var ute av synet. 

Videre skulle jeg, når kjipe tanker kom og jeg ble bevisst på at de negative tankene svirret rundt, si til meg selv at jeg ikke skal tenke på det nå, det skulle jeg tenke på senere. Så skulle jeg i løpet av en dag sette av x-antall minutter hvor jeg KUN tenkte på de negative tingene. 

Dette hjalp meg mye i en kaotisk periode med veldig mange negative tanker. Bruker samme teknikken enda

[AnonymBruker]

3 minutter siden, GulSitron skrev:

Hei! 

Jeg så du skrev noe om at tankene fortsatt svirrer rundt selv om du har avspent kroppen. Jeg slet mye med det samme og lærte en bra ting av en veldig god psykolog! 

Teknikken går ut på at du skal se tankene for deg i form av ord eller figurer. Første gang jeg gjorde dette hos psykologen ledet hun meg igjennom det. Jeg måtte lukke øynene og se for meg en tiger. Jeg skulle betrakte tigeren og dens omgivelser. Hvor var tigeren? Så skulle jeg forklare hva tigeren gjorde og greia der var at det ikke var tankene mine som skulle bestemme hva tigeren gjorde, jeg skulle bare betrakte den som om jeg var i dyrepark eller ute i dens habitat. I tankene/det jeg så for meg var en glad Tiger som løp rundt, klatret og jaktet. Skulle se bevegelsene den gjorde osv. 

Så når den teknikken var litt mer inne så skulle jeg lære å betrakte tankene mine på samme måte. 

I mitt hode så så jeg for meg tankene som ord. Gjerne negative ord. Så skulle jeg fokusere på å bare se ordet, betrakte ordet uten å tenke på hva ordet var. La ordet forsvinne lengre og lengre vekk til det var ute av synet. 

Videre skulle jeg, når kjipe tanker kom og jeg ble bevisst på at de negative tankene svirret rundt, si til meg selv at jeg ikke skal tenke på det nå, det skulle jeg tenke på senere. Så skulle jeg i løpet av en dag sette av x-antall minutter hvor jeg KUN tenkte på de negative tingene. 

Dette hjalp meg mye i en kaotisk periode med veldig mange negative tanker. Bruker samme teknikken enda

Takk for tips! Dette hørtes ut som en god teknikk! Skal prøve det ut :) 

Anonymkode: efef8...785