AnonymBruker Skrevet 1. august 2018 #1 Skrevet 1. august 2018 Hvordan klarte du det? Relativt frisk kanskje. Har hørt man aldri blir 100% frisk fra noe sånt... Går i behandling og jobber med det. Men jeg er så ulykkelig. Ekstremt ulykkelig. Det styrer hele livet mitt på alle mulige måter. Og jeg klarer bare ikke komme meg ut av det... Anonymkode: 3956b...130
AnonymBruker Skrevet 1. august 2018 #2 Skrevet 1. august 2018 Just now, AnonymBruker said: Hvordan klarte du det? Relativt frisk kanskje. Har hørt man aldri blir 100% frisk fra noe sånt... Går i behandling og jobber med det. Men jeg er så ulykkelig. Ekstremt ulykkelig. Det styrer hele livet mitt på alle mulige måter. Og jeg klarer bare ikke komme meg ut av det... Anonymkode: 3956b...130 Hva er SF? Anonymkode: 4ff92...3ca
AnonymBruker Skrevet 1. august 2018 #3 Skrevet 1. august 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva er SF? Anonymkode: 4ff92...3ca Spiseforstyrrelse. Anonymkode: 3956b...130
AnonymBruker Skrevet 1. august 2018 #4 Skrevet 1. august 2018 Jeg lider tidvis av MV. Anonymkode: 0ae39...c87
AnonymBruker Skrevet 1. august 2018 #5 Skrevet 1. august 2018 Hei kjære deg. Jeg beklager, men jeg er ikke blitt frisk. For meg henger spiseforstyrrelsene sammen med komplekse traumer. Så jeg jobber lesning traumene i håp om å en dag bli nærmest symptomfri. Utad ser jeg sunn og frisk ut, men svært få vet at jeg overtrener, overspiser og kaster opp, sulter meg. Jeg forstår godt det det vanskelig å tenke seg et liv uten. Men jeg har lært at spiseforsyrrelser er en måte å håndtere vanskelige følelser på. Fortsett å jobbe. Hver dag. Vær ærlig med deg selv og behandleren din. Du er ikke alene. Anonymkode: 4b312...394 4
AnonymBruker Skrevet 1. august 2018 #6 Skrevet 1. august 2018 Jeg har blitt friskere ved at grunnlidelsen min, som ikke er spiseforstyrrelsen, er bedre regulert. Det er en lang vei å gå, man må bare ta en dag av gangen og fortsette kampen. Anonymkode: 17718...823 2
Gjest LiMaSK Skrevet 1. august 2018 #7 Skrevet 1. august 2018 Slet med både anoreksi og bulimi i noen år, var helt nede i 33kg og hadde egentlig gitt opp håpet på livet.. hadde i tillegg alvorlig depresjon, sosial angst og milde personlighetsforstyrrelser. Det gikk veldig mye opp og ned de årene, men nå er jeg 46kg og har begynt å leve igjen. Det er håp, så lenge man ønsker å leve og bli frisk. Jeg vet at det er helt jævlig og at det kan føles ut som alt håp er ute, men jeg er ett bevis på at det går an å bli bedre. Fikk også beskjed om at jeg aldri ble frisk men lærte meg og leve med det. Bullshit! Dette klarer du
AnonymBruker Skrevet 1. august 2018 #8 Skrevet 1. august 2018 Frisk og frisk... sammenlikner det mitt som alkoholikerere som ikke drikker lengre. Jeg kaster ikke opp lengre, jeg overspiser ikke til de grader som tidligere. Det er alltid en risiko for tilbakefall. Mitt kroppssyn blir aldri ‘normalt’, ser alltid noe annet enn hva som faktisk er. Finn Skårderud sine bøker er de som har hjulpet meg mer enn noen andre psykologer. Det er en lang vei å gå fra at det dominerer hverdagen, til å bare ha en liten plass. Dietter kan jeg ikke prøve, for de er triggere. Måtte endre hele livsstilen min, spise etter klokka, finne en hverdag som passer for meg og min situasjon. Hva skal til for at du skal bli lykkeligere? Hva er du selv villig å gjøre for å oppnå det? Anonymkode: a49d8...290 3
Perelandra Skrevet 1. august 2018 #9 Skrevet 1. august 2018 Kjære trådstarter! Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå. Lykke til! Perelandra, mod.
Fremhevede innlegg