Gravid, redd, ensom og deprimert

[mangolassie]

Jeg er i uke 8 av graviditeten, og det har mildt sagt vært en berg- og dalbane. Det var ikke helt planlagt, og skjedde mye raskere enn jeg hadde trodd, og nå sliter jeg veldig med sterke følelser av angst, tristhet, frykt og ensomhet. Er det andre som har opplevd noe av det samme? Jeg syns jeg har mistet lysten til å gjøre noe som helst, både hyggelige/sosiale og produktive ting. Det eneste jeg vil er å sove, og jeg føler ingen glede over å snakke med noen eller gjøre noe gøy. Kjæresten min fortviler og vet ikke hvordan han skal hjelpe meg, selv føler jeg at livet mitt er over og ting aldri vil bli som før. Intensiteten av disse følelsene kommer og går, men ligger der hele tiden til en viss grad. 

Håper noen har noen råd eller lignende erfaringer å dele, for jeg føler meg veldig alene..

[Miss.Wildfox]

Følelsene du kjenner på er ganske så normalt. Å få barn er en av de største krisene man går igjennom i livet, og i tillegg styres du veldig av hormonelle forandringer. Likevel er det viktig å merke seg at endel får svangerskapsdepresjoner. Hos noen fortsetter det også i barseltiden. Har man tidligere historie med depresjon er risikoen høyere. Hos noen er dette en fase, hos andre vil det vedvare. Det viktigste du kan gjøre er å åpne deg for enten fastlege eller jordmor. Vær åpen og ærlig om følelsene dine så du kan få hjelp. Jeg vil anbefale å gå til jordmor fordi de har mer kjennskap til svangerskap, fødsel og barseltid. Uansett hva du velger, si ifra hva det gjelder når du bestiller time så de setter opp en dobbeltime så du får nok tid.

Depresjoner i svangerskap og barseltid er lite pratet om. Samfunnet forventet at man skal være på sitt lykkeligste, og temaet blir i så måte tabubelagt. Det er utrolig mange som kjenner på de samme følelsene som deg i mindre eller mer alvorlig grad. Du må vite at disse følelsene ikke definerer deg som kommende mor, og du skal ikke ha dårlig samvittighet. Ønsker deg masse lykke til ♥️

[AnonymBruker]

At du bare vil sove er helt normalt. Og det pleier å gå over  hos meg har det gått over rundt uke 12 hver gang. (Vært gravid tre ganger) 

husker jeg hadde litt panikk da jeg var gravid med førstemann. Alt skulle jo bli annerledes og jeg kunne ikke gjøre det jeg pleide lenger... Men så kom ungen, og jeg var jo selvsagt hjemme en stund etterpå, men da babyen var rundt 4 mnd kastet gubben meg ut en kveld og tok babyen selv mens jeg dro på venninnekveld. Og egentlig så var det ikke så annerledes. Vi gjorde mye av de samme tingene, men nå var baby med. Og når det var festing på gang, bytta vi på hvem som dro og hvem som var med ungen. Nå har vi snart tre barn, og da er det selvsagt annerledes igjen, men å få et barn trenger ikke være så veldig dramatisk altså  lykke til ❤️

Anonymkode: 53c1b...f90

[AnonymBruker]

Skulle tro det var jeg som skrev dette for noen uker siden. Ble uplanlagt gravid og var usikker på om jeg skulle ta abort. Begge alternativene (enten beholde eller ta abort) føltes helt feil og jeg gikk langt ned i kjelleren. Håpet at kroppen min skulle ta saken i egne hender og spontanabortere. Orket ikke å gjøre noe, følte ingen glede. Sammenlignet mitt kommende liv med å være innsatt i fengsel. Det som hjalp: masse gode og ærlige samtaler med mannen min som har støttet meg hele veien, samtaler med fastlegen og jordmor, og å se baby på ultralyd i uke 12. Etter det begynte jeg å glede meg, og nå føles det absurd at jeg vurderte abort. Er bare i uke 15, og er livredd for senabort. 

Anonymkode: 0ba74...588

[mangolassie]

Tusen takk for svar alle sammen! Det var veldig bra å få utløp for tankene og bekymringene, og siden jeg skrev posten her har det vært samtaler med partner, min mor, og en fantastisk jordmor jeg kom i kontakt med på Amathea-stiftelsen. Jeg føler meg mer nå som deg som er 15 uker på vei, og tror jeg vil fortsette å føle mer glede og mindre frykt etter hvert som ukene nå går. Det er absolutt skummelt å tenke på alt som blir annerledes, men det er bra å vite at livet fortsetter etter fødsel også, haha! Tusen takk ❤️

 

[AnonymBruker]

Jeg opplevde også å bli deprimert da jeg var gravid sist. Det dukket opp rundt uke 8/9 og forsvant lile plutselig i uke 12. Jeg hadde ekstra oppfølging hos jordmor hele svangerskapet pga dette, noe jeg tror hjalp veldig. Fint å høre at det får bedre med deg, masse lykke til! 😊❤️

Anonymkode: c59a9...d52