Strekkmerker, hvordan akseptere de

[AnonymBruker]

I ungdommen fikk jeg strekkmerker. På rompe, litt på framsiden lår og bak knærne. Jeg er over 30 år og sliter enda med de. Går ikke i kort skjørt, shorts og hater at de er der. 

Hva kan man gjøre for å akseptere de? Noen som har hatt det likt? 

Anonymkode: 550d1...83a

[Peaches]

De aller fleste har vel strekkmerker, har aldri skjønt hva som er så stygt med det 😂 Jeg gir blanke faen om noen ser mine.

[AnonymBruker]

Jeg er 30 og har strekkmerker på lår, pupper og på skulderbladene(av alle steder). Venninna mi har på knær og ankler, hofter... Vi begge skulle nok ønsket å være foruten, men tror ikke de er til direkte plage, vi går nå i short, singlet osv. De aller aller fleste har strekkmerker, og at det er en naturlig del av kroppen, fordi kroppen eksisterer. De er der på lik linje med føflekker, hår eller fingre. At strekkmerker er stygt er kunstig og skapt av kulturen vi lever i, og photoshoppes til den store gullmedalje, de bruker CGI til å fjerne føflekker, bart, og skape kunstig rumpe og pupper på skuespillere som nekter å stille naken. Det gir et så forvrengt bilde av hva som er vanlig at jeg tror vi glemmer at det bare er tegn på at vi er til, at det er et merke på at vi lever, at vi har gått fra barn, til tenåring til voksen. Et liv levd.

Anonymkode: a5990...d1d

[Lycka]

Alle har de. Er ingenting å bry seg om 😊 Dessuten blir de mindre synlige med tiden.

[AnonymBruker]

Strekkmerker er bare en del av det som gjør kvinnekroppen interessant. I tillegg til litt mage og pupper med heng

Anonymkode: b1b1f...269

[AnonymBruker]

Få litt farge på kroppen så kamuflere de litt.

Ikke bruk de korteste shortsene hvor rumpa henger utenfor.

Bruk pent tøy som heller tiltrekker seg oppmerksomheten.

Anonymkode: 8fc6b...3e6

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Få litt farge på kroppen så kamuflere de litt.

Ikke bruk de korteste shortsene hvor rumpa henger utenfor.

Bruk pent tøy som heller tiltrekker seg oppmerksomheten.

Anonymkode: 8fc6b...3e6

Det er jo når jeg får mere farge at di vises mer da de er lyse. 

Er de bak knærne jeg plages mest med. 

 

Ts

Anonymkode: 550d1...83a

[AnonymBruker]

Selv supermodeller har dem. Noen ganger må man bare lære seg å gi litt faen. 

Anonymkode: bea0a...fb3

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo når jeg får mere farge at di vises mer da de er lyse. 

Er de bak knærne jeg plages mest med. 

 

Ts

Anonymkode: 550d1...83a

Ja okey, hos meg er det motsatt😊

Anonymkode: 8fc6b...3e6

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo når jeg får mere farge at di vises mer da de er lyse. 

Er de bak knærne jeg plages mest med. 

 

Ts

Anonymkode: 550d1...83a

Kan du ikke bruke et skjørt som går rett under knærne da...

Anonymkode: 8fc6b...3e6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke bruke et skjørt som går rett under knærne da...

Anonymkode: 8fc6b...3e6

Jo, jeg gjør det. Men er lav og føler meg derfor finere i litt kortere skjørt. 

Er også varmt når der det er nesten 30 grader. 

Anonymkode: 550d1...83a

[Bambi1995]

De fleste har det. Ingen bryr seg om at andre har det! 

Hele magen min er full av de etter graviditet + lår, litt på leggene, helt nye på overarmene, rumpa, korsryggen osv. Og vet du hva? Det kunne ikke lenger brydd meg mindre

[AnonymBruker]

Tror aldri jeg har sett noen bak knærne noen gang. Ingen bryr seg om strekkmerkene dine. Kle deg som du vil.

Anonymkode: 1886b...8c0

[AnonymBruker]

Vær glad i deg selv. Ingen er som akkurat deg :)

Anonymkode: 787af...503

[Høsta]

Ja! Jeg har strekkmerker etter graviditet og selvskadingsarr i skjønn forening. Jeg bryr meg ikke og de fleste andre jeg vet om bryr seg heller ikke. Det er virkelig ingenting å gjøre med dem.

[AnonymBruker]

Skjønner at det finnes større problemer i verden altså, men kunne likevel ønske å akseptere og bli avslappet i forhold til kroppen min. 

Kjedelig å ikke kunne gå i de klærne man ønsker. 

Ts

Anonymkode: 550d1...83a

[Supernelle]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at det finnes større problemer i verden altså, men kunne likevel ønske å akseptere og bli avslappet i forhold til kroppen min. 

Kjedelig å ikke kunne gå i de klærne man ønsker. 

Ts

Anonymkode: 550d1...83a

❤️❤️❤️

Skjønner så alt for godt hva du snakker om, Ts. Det er mange ting som kan gjøre at man føler at man ikke kan gå i de klærne man ønsker.

Strekkmerker er noe hvem som helst kan få, og det er kjempevanlig. Jeg har strekkmerker på innsiden av lårene, på det ene kneet, og noe tendenser på rumpa. Strekkmerker fra ungdomsårene er jo spesielt vanlig, da vokser man raskt og huden følger ikke alltid etter. Kanskje det hjelper å se så enkelt på det? En helt naturlig forklaring.

Kanskje du også kan øve deg på å stilne disse tankene som sier at du ikke kan gå ut sånn. Generelt lar vi ofte negative tanker bli sannheter; fakta - istedenfor å være bare våre egne tanker og følelser.

Det kan derfor hjelpe å bytte ut "jeg kan ikke gå ut sånn her", med "nå FØLER/TENKER jeg at jeg ikke kan gå ut sånn her". Korriger deg selv på den måten når du hører den versjonen som er så påståelig. En slik korrigering fungerer forresten på mange plan når man jobber med selvfølelsen og triste tanker (f.eks. "ingen er glad i meg" vs. "nå føler jeg at ingen er glad i meg").

Da har plutselig ikke den negative tanken så mye makt, og man kan tilby andre sannheter. Det åpner for en slags innvendig diskusjon der man kan stille spørsmål ved de negative tankene. Kan jeg faktisk vise strekkmerkene mine? Er det mulig for meg å gå i det skjørtet, selv om jeg ikke helt føler for det? Hva tror jeg andre tenker om de ser strekkmerkene? Hva hadde jeg selv tenkt om jeg så noen andre med strekkmerker? Bruk litt tid på dette. Om du legger merke til at mye sirkler rundt hva andre tenker om deg, så still gjerne også spørsmål som "er det realistisk at de tenker dette? vet jeg det helt sikkert?". Tilby alternative (hyggelige) ting andre kanskje kan tenke.

En annen "øvelse" kan være å ikke gi de negative tankene så mye oppmerksomhet når de dukker opp. Det er normalt at de kommer og vi kan godt anerkjenne at de er der, men ikke la det gå så mye lenger enn det. Det er en annen måte å få litt distanse fra dem, så man kan ha en mer avslappet holdning.

Så er det jo helt normalt å ha en dårlig dag hvor man føler for å gjemme seg igjen, men prøv fortsatt så godt du kan å aldri gå fra speilet med masse vonde tanker om kroppen. Noen ganger handler det bare om å akseptere at dette ikke helt er vår dag. Flytt fokuset vekk fra strekkmerker eller hva det måtte være, ved å ta en kikk på hele deg og legg merke til de tingene som ikke er så verst, før du går videre med dagen din. Det er en så god vane! Om det ikke kommer noe spesielt frem når du leter etter en god ting, så ikke la det få så mye oppmerksomhet heller. Det kommer en ny dag hvor du helt sikkert føler deg bedre.

Ble et superlangt svar, men jeg har troen på at det kanskje kan hjelpe! Du må uansett være forberedt på å øve deg på å legge merke til når disse holdningene og tankene dukker opp, og jobbe jevnlig med å endre dette. Det tar tid å endre en tankegang som har satt seg godt i oss.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Supernelle said:

❤️❤️❤️

Skjønner så alt for godt hva du snakker om, Ts. Det er mange ting som kan gjøre at man føler at man ikke kan gå i de klærne man ønsker.

Strekkmerker er noe hvem som helst kan få, og det er kjempevanlig. Jeg har strekkmerker på innsiden av lårene, på det ene kneet, og noe tendenser på rumpa. Strekkmerker fra ungdomsårene er jo spesielt vanlig, da vokser man raskt og huden følger ikke alltid etter. Kanskje det hjelper å se så enkelt på det? En helt naturlig forklaring.

Kanskje du også kan øve deg på å stilne disse tankene som sier at du ikke kan gå ut sånn. Generelt lar vi ofte negative tanker bli sannheter; fakta - istedenfor å være bare våre egne tanker og følelser.

Det kan derfor hjelpe å bytte ut "jeg kan ikke gå ut sånn her", med "nå FØLER/TENKER jeg at jeg ikke kan gå ut sånn her". Korriger deg selv på den måten når du hører den versjonen som er så påståelig. En slik korrigering fungerer forresten på mange plan når man jobber med selvfølelsen og triste tanker (f.eks. "ingen er glad i meg" vs. "nå føler jeg at ingen er glad i meg").

Da har plutselig ikke den negative tanken så mye makt, og man kan tilby andre sannheter. Det åpner for en slags innvendig diskusjon der man kan stille spørsmål ved de negative tankene. Kan jeg faktisk vise strekkmerkene mine? Er det mulig for meg å gå i det skjørtet, selv om jeg ikke helt føler for det? Hva tror jeg andre tenker om de ser strekkmerkene? Hva hadde jeg selv tenkt om jeg så noen andre med strekkmerker? Bruk litt tid på dette. Om du legger merke til at mye sirkler rundt hva andre tenker om deg, så still gjerne også spørsmål som "er det realistisk at de tenker dette? vet jeg det helt sikkert?". Tilby alternative (hyggelige) ting andre kanskje kan tenke.

En annen "øvelse" kan være å ikke gi de negative tankene så mye oppmerksomhet når de dukker opp. Det er normalt at de kommer og vi kan godt anerkjenne at de er der, men ikke la det gå så mye lenger enn det. Det er en annen måte å få litt distanse fra dem, så man kan ha en mer avslappet holdning.

Så er det jo helt normalt å ha en dårlig dag hvor man føler for å gjemme seg igjen, men prøv fortsatt så godt du kan å aldri gå fra speilet med masse vonde tanker om kroppen. Noen ganger handler det bare om å akseptere at dette ikke helt er vår dag. Flytt fokuset vekk fra strekkmerker eller hva det måtte være, ved å ta en kikk på hele deg og legg merke til de tingene som ikke er så verst, før du går videre med dagen din. Det er en så god vane! Om det ikke kommer noe spesielt frem når du leter etter en god ting, så ikke la det få så mye oppmerksomhet heller. Det kommer en ny dag hvor du helt sikkert føler deg bedre.

Ble et superlangt svar, men jeg har troen på at det kanskje kan hjelpe! Du må uansett være forberedt på å øve deg på å legge merke til når disse holdningene og tankene dukker opp, og jobbe jevnlig med å endre dette. Det tar tid å endre en tankegang som har satt seg godt i oss.

Takk for et flott svar! Selv har jeg noen strekkmerker som aldri har plaget meg, men det er nok av andre ting å ta av😂 Skal forsøke det du skriver her!

Anonymkode: 19843...5c0

[AnonymBruker]

10 timer siden, Supernelle skrev:

❤️❤️❤️

Skjønner så alt for godt hva du snakker om, Ts. Det er mange ting som kan gjøre at man føler at man ikke kan gå i de klærne man ønsker.

Strekkmerker er noe hvem som helst kan få, og det er kjempevanlig. Jeg har strekkmerker på innsiden av lårene, på det ene kneet, og noe tendenser på rumpa. Strekkmerker fra ungdomsårene er jo spesielt vanlig, da vokser man raskt og huden følger ikke alltid etter. Kanskje det hjelper å se så enkelt på det? En helt naturlig forklaring.

Kanskje du også kan øve deg på å stilne disse tankene som sier at du ikke kan gå ut sånn. Generelt lar vi ofte negative tanker bli sannheter; fakta - istedenfor å være bare våre egne tanker og følelser.

Det kan derfor hjelpe å bytte ut "jeg kan ikke gå ut sånn her", med "nå FØLER/TENKER jeg at jeg ikke kan gå ut sånn her". Korriger deg selv på den måten når du hører den versjonen som er så påståelig. En slik korrigering fungerer forresten på mange plan når man jobber med selvfølelsen og triste tanker (f.eks. "ingen er glad i meg" vs. "nå føler jeg at ingen er glad i meg").

Da har plutselig ikke den negative tanken så mye makt, og man kan tilby andre sannheter. Det åpner for en slags innvendig diskusjon der man kan stille spørsmål ved de negative tankene. Kan jeg faktisk vise strekkmerkene mine? Er det mulig for meg å gå i det skjørtet, selv om jeg ikke helt føler for det? Hva tror jeg andre tenker om de ser strekkmerkene? Hva hadde jeg selv tenkt om jeg så noen andre med strekkmerker? Bruk litt tid på dette. Om du legger merke til at mye sirkler rundt hva andre tenker om deg, så still gjerne også spørsmål som "er det realistisk at de tenker dette? vet jeg det helt sikkert?". Tilby alternative (hyggelige) ting andre kanskje kan tenke.

En annen "øvelse" kan være å ikke gi de negative tankene så mye oppmerksomhet når de dukker opp. Det er normalt at de kommer og vi kan godt anerkjenne at de er der, men ikke la det gå så mye lenger enn det. Det er en annen måte å få litt distanse fra dem, så man kan ha en mer avslappet holdning.

Så er det jo helt normalt å ha en dårlig dag hvor man føler for å gjemme seg igjen, men prøv fortsatt så godt du kan å aldri gå fra speilet med masse vonde tanker om kroppen. Noen ganger handler det bare om å akseptere at dette ikke helt er vår dag. Flytt fokuset vekk fra strekkmerker eller hva det måtte være, ved å ta en kikk på hele deg og legg merke til de tingene som ikke er så verst, før du går videre med dagen din. Det er en så god vane! Om det ikke kommer noe spesielt frem når du leter etter en god ting, så ikke la det få så mye oppmerksomhet heller. Det kommer en ny dag hvor du helt sikkert føler deg bedre.

Ble et superlangt svar, men jeg har troen på at det kanskje kan hjelpe! Du må uansett være forberedt på å øve deg på å legge merke til når disse holdningene og tankene dukker opp, og jobbe jevnlig med å endre dette. Det tar tid å endre en tankegang som har satt seg godt i oss.

Takk for fint svar  

 

ts

Anonymkode: 550d1...83a

[AnonymBruker]

På 28.7.2018 den 19.32, Bambi1995 skrev:

De fleste har det. Ingen bryr seg om at andre har det! 

Hele magen min er full av de etter graviditet + lår, litt på leggene, helt nye på overarmene, rumpa, korsryggen osv. Og vet du hva? Det kunne ikke lenger brydd meg mindre

hvorfor får dere strekkmerker på armene til og med? dette må da ha med at du har lagt på deg for deretter å gå mye ned igjen? trodde det kun var lår som var vanlig..

Anonymkode: b1048...d77