Hvordan tilgi seg selv? Hvordan bli frisk?

[AnonymBruker]

Jeg prøver å bli frisk fra bulimi. Og det er så forbanna vanskelig. Jeg er helt knust hver gang jeg får et tilbakefall. Som i dag. Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dagen og kvelden, eller morgendagen for den saks skyld. Er mislykket og elendig og tenker "jeg vil aldri bli frisk". Jeg har klart å ikke overspise så mye som før, og jeg har ikke kastet opp på lenge. Har dog likevel overspist, bare uten å kaste opp. Vurderer å drikke meg drita i kveld, men honestly, hvordan tilgir jeg meg selv og jobber videre? Føler jeg har gått hundre steg tilbake, og dette skjer hvert fall to ganger i uka.. Blir helt knust hver gang

Anonymkode: 740c9...3af

[AnonymBruker]

Ps; Jeg går i behandling, hos psykolog osv. 

Anonymkode: 740c9...3af

[AnonymBruker]

Boken bulimia help method hjalp meg mye gjennom de tøffeste kneikene. Lenge siden tilbakefall nå hos meg, og jeg kjenner endelig(!) at overspising har sluppet taket. Behovet er vekk. Skjer det for meg(som var helt håpløs- og uten hjelp) så klarer du det og! Spis kvelds, og forsøk igjen imorgen! Ikke tenk at alt er ødelagt(allt eller ingenting) i kveld. 

Anonymkode: cb7f2...e45

[AnonymBruker]

Og tilbakefall er naturlig og nødvendig del av tilfrisking. Tilslutt blir det skjeldnere og skjeldnere. Gå inn på youtube å søk på div recovery😊

Anonymkode: cb7f2...e45

[AnonymBruker]

Tenk på hvor dårlig du var da du var på ditt sykeste, og hvor mye bedre du er nå. Du har masse fremgang!

Og du kommer til å fortsette å ha fremgang. Det går lengre tid mellom tilbakefallene, og du blir friskere og friskere. Du klarer det.

Anonymkode: c37a7...e22

[AnonymBruker]

Tilbakefall skjer og er endel av tilfriskning så lenge du vet det var ett uhell, du skal ikke inn i samme spor og du er fullstendig klar over det, men det skumleste du gjør er nettopp den reaksjonen du gjør no. Tilgi degselv og go on. Du klarer å -la vær- å kaste opp maten igjen, er du klar over hva du faktisk har klart eller? Det er jo det som er vanskeligst! Å ikke kvitte seg med maten. Du har komt langt, så gi degselv kred for det istedenfor å straffe degselv på denne måten her. Dette klarer du! ❤️

Anonymkode: 0af35...422

[AnonymBruker]

Jeg vet hvor vanskelig det er, har slitt med tilbakefall etter en god periode på over ett år. Det du ikke må gjøre er å begynne å sette begrensninger fo r deg selv, om hva du kan spise. Det gjorde jeg, og jeg var såå fornøyd med meg selv fordi jeg ikke overspiste eller kastet opp lengre. 

Feilen var bare at jeg endret kurs, og sliter nå med at jeg får sammenbrudd om jeg bikker 1000 kalorier pr dag. Så nå sitter jeg her med atypisk anorexia og lurer på hva som skjedde🤔 

Men vi skal klare det! Både du og jeg, for vi er sterkere enn denne dritten☺👌

Anonymkode: 7fff3...94c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet hvor vanskelig det er, har slitt med tilbakefall etter en god periode på over ett år. Det du ikke må gjøre er å begynne å sette begrensninger fo r deg selv, om hva du kan spise. Det gjorde jeg, og jeg var såå fornøyd med meg selv fordi jeg ikke overspiste eller kastet opp lengre. 

Feilen var bare at jeg endret kurs, og sliter nå med at jeg får sammenbrudd om jeg bikker 1000 kalorier pr dag. Så nå sitter jeg her med atypisk anorexia og lurer på hva som skjedde🤔 

Men vi skal klare det! Både du og jeg, for vi er sterkere enn denne dritten☺👌

Anonymkode: 7fff3...94c

Hei, den fellen gikk jeg også i. At det snudde og jeg passet på hvor mye jeg fikk i meg. Men så ga jeg faen og tenkte. Jeg lever bare én gang! Og jeg orker ikke å slite med dette resten av livet. Følte meg helt forjævlig med å beholde maten jeg spiste, men etterhvert så følte jeg at jeg tok vare på megselv. Jeg ville bli snill med megselv og kroppen min, omsorg om du vil! Jeg begynte å ta vare på megselv. Kuttet ut stress-basert trening, med trening jeg faktisk hadde lyst til. Spiste Sundt og unner meg en sjokkolade etc hvis jeg ville ha det. I begynnelsen var alt i ubalanse, kunne spise mye eller veldig lite omhveandre. Etterhvert begynte jeg å spise normalt.Det som Ts gjør no med å overspise, men ikke kaste opp, mener jeg hun er veldig god vei. Etterhvert som blodsukkeret stabiliserer seg, så vil hun ikke orke å overspise mer etterhvert. Kanskje når hun får stunder der hun får det utfordrende følelsesmessig, men etterhvert blir det lettere. Når kroppen får beholde maten den får, vil psyken også forbedre seg. Den innstillingen som hjalp meg var å bli venner med megselv og få omsorg for megselv og kroppen min. Den har vært gjennom mye og no var det på tide å ha det bra. Ta vare på kroppen, spise Sundt, unne seg, ikke stresse. Men det var en tilvenning såklart. 

Anonymkode: 0af35...422