Erfaring med å bo i toroms med barn (enslig)?

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne høre fra enslige som har erfaring med å bo i mindre leilighet med barn.

Jeg er alene og har en baby. Jeg vurderer å kjøpe en toroms (ca 50 kvm) med utgang til hage i et barnevennlig strøk. Innbiller meg at det kommer til å gå helt fint at jeg etterhvert sover på stua og at soverommet er barnerom. Ser for meg at jeg skal kjøpe noe større etterhvert, men ikke før barnet begynner på skolen. 

Noen som har gode eller dårlige erfaringer med å bo litt trangt med barn?

Alternativet er forresten en treroms som jeg bor i nå, som er lenger unna far (som barnet etterhvert også skal bo hos) og alt av tilbud. Føler vi har for mye plass og at vi bor for langt unna "alt". Tror det er helt greit for barn her, men ikke helt "bakkebygrenda - følelse" som den leiligheten jeg ser på. 

Hva ville du gjort?

Anonymkode: 66c4e...867

[AnonymBruker]

Det 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gjerne høre fra enslige som har erfaring med å bo i mindre leilighet med barn.

Jeg er alene og har en baby. Jeg vurderer å kjøpe en toroms (ca 50 kvm) med utgang til hage i et barnevennlig strøk. Innbiller meg at det kommer til å gå helt fint at jeg etterhvert sover på stua og at soverommet er barnerom. Ser for meg at jeg skal kjøpe noe større etterhvert, men ikke før barnet begynner på skolen. 

Noen som har gode eller dårlige erfaringer med å bo litt trangt med barn?

Alternativet er forresten en treroms som jeg bor i nå, som er lenger unna far (som barnet etterhvert også skal bo hos) og alt av tilbud. Føler vi har for mye plass og at vi bor for langt unna "alt". Tror det er helt greit for barn her, men ikke helt "bakkebygrenda - følelse" som den leiligheten jeg ser på. 

Hva ville du gjort?

Anonymkode: 66c4e...867

Det kommer til å gå helt fint, bodde selv på 57 kvadrat , 2 roms , i noen år med med 2 barn , de hadde rommet og jeg sov i stua. Hadde veldig stor fin stue og hadde stor flott uteplass. Vi flyttet når de var10 og 12

Anonymkode: b42f0...f2f

[AnonymBruker]

Definitivt gått for alternativ en. Mange bra løsninger når det er trangt om plassen. Viktigst med et område du trives i. Blir bra.

Anonymkode: f34d3...b85

[AnonymBruker]

Jeg bor i toroms med en sjuåring. Går helt fint det.

Anonymkode: da024...e39

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i en treroms med 2 barn som etter hvert ble tenåringer. I starten sov jeg i underkøya til minsten. Rommet var innredet som et barnerom. Da minsten startet på ungdomsskolen fikk de hvert sitt rom og jeg sov i stua. Gikk helt fint, men det krevde at vi alle tok noen hensyn.

Anonymkode: 895e9...507

[AnonymBruker]

Åh, takk. Det er det jeg føler også nå, at det kommer til å gå helt fiint. Når to voksne kan bo i en toroms, burde jo en voksen og et barn kunne gjøre det samme! 

Jeg har tenkt at 45 kvm er nedre grense, men er det noen som har bodd på mindre med et barn og det har gått greit? 

Anonymkode: 66c4e...867

[AnonymBruker]

Har du hage der du bor nå? Hvis ja så hadde jeg blitt boende. 

Å sove i stua fram til barnet når skolealder blir litt for lenge etter min mening. Det er vel heller ikke så artig for barnet å ha med seg venner hjem også ligger dyna moren hans glemte å rydde bort på sofaen i stua. 

Anonymkode: 79598...01e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du hage der du bor nå? Hvis ja så hadde jeg blitt boende. 

Å sove i stua fram til barnet når skolealder blir litt for lenge etter min mening. Det er vel heller ikke så artig for barnet å ha med seg venner hjem også ligger dyna moren hans glemte å rydde bort på sofaen i stua. 

Anonymkode: 79598...01e

Det forutsetter at hun rydder og har  orden og det regner jeg med TS har, jeg sov i stua i 6 år og fungerte så bra, var aldri noen som hverken kunne merke det eller som kommenterte det. Noen barn spurte hvor sover mamman deres og så bara åja. Det handler om at en tar hensyn, er ryddig så er 45kvad,stort nok for noen år frem til skolestart og enda lenger også om nødvendig. Det er vi nordmenn som er bortskjemte med plass og at alle må ha hvert sitt rom

Anonymkode: b42f0...f2f

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du hage der du bor nå? Hvis ja så hadde jeg blitt boende. 

Å sove i stua fram til barnet når skolealder blir litt for lenge etter min mening. Det er vel heller ikke så artig for barnet å ha med seg venner hjem også ligger dyna moren hans glemte å rydde bort på sofaen i stua. 

Anonymkode: 79598...01e

Har felles hage, men må gå ut av blokka og rundt på baksiden. Det er greit, men ikke det samme som egen hageflekk. Pluss den der nabolagsfølelsen, at man vet hvem barna i gata er osv.

Jeg tenker ikke å ha dyne framme om dagen egentlig, har sett på en veldig praktisk sovesofa med overmadrass som virker god og som har oppbevaring til sengetøy/madrass. Det jeg tenker litt på er at barnet skal ha plass til å leke og ha med venner hjem samtidig som jeg skal kunne ha det ok hjemme, men hvis hun har eget rom kan de jo leke der. 

Anonymkode: 66c4e...867

[AnonymBruker]

Jeg er 100% alene med ett barn på syv, bor på 50 kvm. Det går helt fint, har god lagringsplass i boder på loftet og i kjeller. Litt trangt når vi har besøk bare. En pent oppredd seng i stua tar ingen skade.

Anonymkode: 17bfe...9dc

[AnonymBruker]

Jeg flyttet helt nylig inn i leilighet på 55 m2, og 1 soverom, med min sønn på 16 år.

Han har soverommet, og det er jo relativt stort, så der har han jo tv, PlayStation osv, så det er jo stort sett der han og kompisene er. Stuen er stor nok til en enkeltseng, som blir gjemt bak en bokhylle. Det er jo åpen stue og kjøkkenløsning, og da kan jo han gå på kjøkkenet på morgningen uten å vekke meg.

Gjorde dette, da han nå starter på videregående i sentrum. Før bodde vi utenfor sentrum, og jeg har savnet det å bo i sentrum. Men det er dyrt med leiligheter i sentrum. Flytter jo fra rekkehus på 120 m2, og til 55 m2, og det ble like dyrt. 

Leiligheten hadde for meg perfekt beliggenhet, relativt ny og fin, og stor terrasse med fin utsikt.

Anonymkode: a5b7c...a39

[Atea]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Har felles hage, men må gå ut av blokka og rundt på baksiden. Det er greit, men ikke det samme som egen hageflekk. Pluss den der nabolagsfølelsen, at man vet hvem barna i gata er osv.

Jeg tenker ikke å ha dyne framme om dagen egentlig, har sett på en veldig praktisk sovesofa med overmadrass som virker god og som har oppbevaring til sengetøy/madrass. Det jeg tenker litt på er at barnet skal ha plass til å leke og ha med venner hjem samtidig som jeg skal kunne ha det ok hjemme, men hvis hun har eget rom kan de jo leke der. 

Anonymkode: 66c4e...867

Tror jeg ville valgt å bo på en toroms hvis nabolaget er ok. Og nærhet til bf. 

Jeg bodde i en toroms, femtito kvm. Det gikk helt fint selv om jeg fikk samboer. Fikk bygget en alkove i stua. Men før den tid var jeg også dagmamma og hadde tre barn hjemme i uka. Det gikk helt greit. 

Etter hvert flytta vi inn i en like liten leilighet, der var det to soverom, et med skyvedør til vårt. Badet og kjøkkenet var liten, men praktisk, var vaskeri i kjelleren. Og han jeg var sammen med var en kløpper i å møblere så det ble praktisk. Hadde vennepar med barn på besøk av og til og det gikk også greit. Jeg var kanskje (vi) litt upsykologiske som plasserte tenåringer av hvert kjønn på samme rom. Men, det tok de fint, vi sa bare at dere har sovet i samme seng før når dere var babyer. Nå måtte de ikke sove i samme seng, bare på samme rom. 

Det oppsto aldri noen problemer, alle venner og venninner var velkommen på besøk, men de trengte ikke gå gjennom stua for å komme til gutterommet. Bodde et sted der det var litt klasseskille, men uten at noen la merke til det. Noen hadde svømmebasseng, men de syntes ikke det var ugreit å være på besøk hos oss. Jeg laget ofte pizza, vafler og pannekaker. Det tror jeg de satte pris på. 

Man trenger ikke så stor plass. Miljøet rundt er viktigere. 

[AnonymBruker]

Vi bor 2 voksne og en 1,5 åring på 50 kvm. Det er tight! Da hun var baby gikk det helt strålende, men nå føler vi virkelig presset på å komme oss ut av leiligheten. 

Malt vi gjør er å sove og spise i leiligheten, ellers er vi mest mulig utendørs. Jeg hadde aldri greid å bo sånn frem til skolestart. 

Anonymkode: 2d46a...12b

[regine]

For meg var ikke dette noe problem, bodde i toroms på knappe 50 kvm til ungen var 8. Vi delte soverommet, det var plass til både barneseng og en (smal) sovesofa. På dagtid ble den omgjort til sofa, sånn at rommet da fungerte som barnerom. Jeg orker ikke sove i stua, og det var også åpen stue/kjøkkenløsning, så følte jeg fikk all matos i senga om jeg skulle gjort det. Dessuten liker jeg ikke "sovelukt" i oppholdsrom.

Det gikk helt suverent, vi hadde tom overnattingsbesøk ved flere anledninger (altså voksne) i tillegg til at ungen kunne ha venner på overnatting når det var ønskelig.

Det er ikke sånn at barn MÅ ha egne (store) rom fra de er bittesmå, det går helt fint å bo trangere enn standarden ettehrvert har blitt i Norge, uten at det verken er barnemishandling eller ubehagelig.

[AnonymBruker]

Vei, vi bor to voksne og to små barn på en 4-roms på 100 kvadrat. De to barnerommene er SMÅ! Jeg savner sånn enten større soverom som de kan ha venner på besøk i uten at man må ut døra for å snu lekene, eller evt en ekstra stue. Ønsker også gjesterom siden vi har slekt som bir langt unna. I tillegg vil vi ha egen hage. Så for meg høres dette du beskriver ut som et mareritt. 

Anonymkode: 4e063...8a5

[Ulla Ullsokk]

Jeg tror dette kommer til å bli mer og mer vanlig, siden prisene og folks EK ikke gir muligheter til så mye mer. Jeg elsker å se på tiny houses og hvordan folk innreder små leiligheter, aner ikke hvorfor. Vi kan jo ikke fortsette å leve som dette, i store hus og med enda større hytter med varmekabler på 300kvm. Jorda går bare ikke rundt til slutt, vi kjører oss selv i grøfta. Dessuten er det en grense for hvos bundet vi orker å være av lån.

Så jeg er litt der at det nesten er spennende å finne noe mindre uansett om man KUNNE tatt opp enda større lån. Og heller brukt penger på å gjøre det superpraktisk. Bare den frihetsfølelsen, å ikke være redd for renteøkning og krakk.

Det hjelper jo ikke deg, ts, siden du ikke har råd til mer, men det jeg mener er at du ikke er alene om det, og at det muligens blir den nye normen. Du kommer til å klare det helt fint! Heller en liten leilighet i et bra miljø i nærheten av ting, for hverdagen skal gå rundt lettest mulig! 

[Sensi]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet helt nylig inn i leilighet på 55 m2, og 1 soverom, med min sønn på 16 år.

Han har soverommet, og det er jo relativt stort, så der har han jo tv, PlayStation osv, så det er jo stort sett der han og kompisene er. Stuen er stor nok til en enkeltseng, som blir gjemt bak en bokhylle. Det er jo åpen stue og kjøkkenløsning, og da kan jo han gå på kjøkkenet på morgningen uten å vekke meg.

Gjorde dette, da han nå starter på videregående i sentrum. Før bodde vi utenfor sentrum, og jeg har savnet det å bo i sentrum. Men det er dyrt med leiligheter i sentrum. Flytter jo fra rekkehus på 120 m2, og til 55 m2, og det ble like dyrt. 

Leiligheten hadde for meg perfekt beliggenhet, relativt ny og fin, og stor terrasse med fin utsikt.

Anonymkode: a5b7c...a39

Høres kjekt ut. Og om 2-3 år flytter han evt ut. Planla dere dette sammen? At begge ville flytte og innstilte seg på det. Spør kun av nysjerrighet. Høres ut som en flott sønn 🙂. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Jeg skal på visning på leiligheten på mandag

Jeg tipper mye har å gjøre med romløsning. Her vi bor nå har vi 70 kvm, og jeg føler at jeg lett kunne ha "trukket fra" 20 kvm på denne leiligheten. Vi ville fortsatt hatt plass til alt vi trenger. Hvis det hadde vært veldig dårlig romløsning ville det kanskje vært verre. 

21 hours ago, AnonymBruker said:

Vei, vi bor to voksne og to små barn på en 4-roms på 100 kvadrat. De to barnerommene er SMÅ! Jeg savner sånn enten større soverom som de kan ha venner på besøk i uten at man må ut døra for å snu lekene, eller evt en ekstra stue. Ønsker også gjesterom siden vi har slekt som bir langt unna. I tillegg vil vi ha egen hage. Så for meg høres dette du beskriver ut som et mareritt. 

Anonymkode: 4e063...8a5

Kjenner følelsen du beskriver av å ikke trives! Men jeg tenker at det er ganske stor forskjell på å være to voksne og to barn og bare en voksen med ett barn. Når man er to foreldre vil man jo trenge både plass til at foreldrene kan få tid for seg selv og kunne ha tid hver for seg, og barna trenger dobbelt så mye lekeplass, med dobbelt så mange venner på besøk. I tillegg trenger man plass til at hele familien kan være samlet. Jeg vil jo bare ha en person å forholde meg til (barnet), og når hun er hos far har jeg hele leiligheten for meg selv. 

Anonymkode: 66c4e...867

[AnonymBruker]

20 timer siden, Sensi skrev:

Høres kjekt ut. Og om 2-3 år flytter han evt ut. Planla dere dette sammen? At begge ville flytte og innstilte seg på det. Spør kun av nysjerrighet. Høres ut som en flott sønn 🙂. 

Vi var enige ja, og gikk på visning sammen. Så lenge han fikk soverommet, så var han svært fornøyd. Han har 400 m, og gå til skolen, ellers måtte han sittet/stått på en overfylt buss i nesten 30 min. Og det siste året, så trekker vennene mer ned til sentrum. Så veldig praktisk for han og da bo i sentrum. Alle vennene hans går jo på skoler i sentrum og, så lett å ta med venner hjem. 

For meg er det og svært praktisk, da det er her jeg vil bo resten av livet, han flytter jo mest sannsynlig ut om 3 år. Og det er jo leilighet som er mer enn nok stor for meg.

Anonymkode: a5b7c...a39

[AnonymBruker]

Bor selv i en toroms, barna har soverommet, selv sover jeg på stua i en sovesofa. Går het fint. 42 KVM

Anonymkode: 051ef...f60