Grensesetting hos besteforeldre

[AnonymBruker]

Hva med å redusere passingen litt? Ikke la de ha henne så lenge feks. Her passet ikke besteforeldrene så mye før barnet ble 3-4.

Anonymkode: a86e1...5bb

[Zienna]

Det er på høy tid at dere tar en prat med besteforeldrene for å få avklart hvilke regler som gjelder. 

Jeg er selv farmor til tre som jeg har daglig, eller bortimot daglig, kontakt med.  Fra start har jeg fulgt den regel at det er foreldrene som bestemmer.  Foreldrene kjenner barna best.  For å være en god farmor for barna og en støtteperson i oppdragelsen av dem, er jeg avhengig av at foreldrene forteller og involverer meg. 
 

[Ulrikke]

Jeg har alltid som hovedregel praktisert at dersom jeg er tilstede har jeg siste ordet. Hvis barnet er alene med besteforeldre bestemmer de. Har funket greit her. 

[Atea]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Besteforeldrene til vår 2 åring mener besteforeldre er til for å skjemme bort, greit nok det. Men LITT grenser må man kunne forlange eller ?? Nå er det 2 gangen på kort tid at svigers har hatt jenta vår på 2 år på overnatting, og vi merker faktisk forskjell på henne når hu kommer hjem.. Skal sies at hun begynner komme i trassalder... Temperament i været om hu ikke får vilja si... Men dette er enda værre etter en dag hos besteforeldrene... De sier aldri nei fordi hu blir jo selvfølgelig sur/ lei seg og det synes de ikke noe om... Jeg mener at nå i denne alderen har barna godt av å bli satt grenser til for nettopp å lære... Man er jo ikke slem fordi man setter grenser?? Selvfølgelig vi som foreldre som har hovedansvar om jeg kan si det... Men litt grenser må vi vel kunne forlange hos besteforeldre også...?! De mener barna skiller på besteforeldre/ foreldre... men nå er det 2-3 gangen hu blir «demon» etter de har passet... kan være tilfeldig men... 
De gangene jeg har forsøkt å si at det er lov å si ifra, så er de blitt pottesur... Og slenger bare ut «jammen vi gjør det innimellom» Nei, de gjør ikke det... Forlanger vi for mye? Skal besteforeldre bare skjemme bort??

Anonymkode: 6934f...3f0

Jeg har barnebarn og setter grenser. Men foreldrene opplever ofte at barnet er overtrett nå de henter. Må bare si at det ikke bare er min feil, de har det med å bare levere og hente og setter ikke av tid til å høre på alt vi har gjort, se på tegninger vi har tegnet sammen. Men det har jeg sagt klart i fra om. De må ta seg tid av hensyn til barnet. Så da har det gått bedre.

Nei, besteforeldre skal ikke bare skjemme bort. Men en toåring kan være ganske grinete og i trass. Merker det spesielt når foreldrene henter barnet, da kommer det fram. Men heldigvis ikke hver gang. Det nytter heller ikke å mase på meg, jeg bruker å si at nå er jeg litt sliten så nå kan du leke litt alene, det er bare sunt å kjede seg. 

For jeg kan faktisk ikke spille fotball i flere timer hver gang, men jeg er leken likevel. Når barnet sier at nå går vi på lekeplassen og det er tretti grader ute, finner jeg frem vann vi kan søle med ute på verandaen. Og da har vi det morsomt sammen. 

Men, barna kjenner best sine foreldre. Jeg husker når jeg var småbarnsmor og sønnen min hadde ramlet når han satte nedover en bakke med en lekebil han satt på. En nabodame så etter han og hennes eget barn. Jeg var på butikken, straks han så meg begynte han å gråte. Han hadde både skrubbsår og reagerte straks mamma var der. Da trengte han trøst. 

Så det har kanskje ikke noe med hva besteforeldrene gjør? Min mor som er oldemor, har en tendens til å skjemme bort, så ofte har jeg dobbelt opp med å "lære henne". Vet ikke hvordan jeg skal forklare, men hun ville sagt ja til alt, selv om hun blir helt utslitt. Jeg har sagt rett ut til henne, at hun ikke må finne på å sende ballen videre til meg hvis hun sier nei, for farmor kan jo gjøre det. Heldigvis forsto hun det, etter hvert. 

[MMonroe]

(Gammel tråd men var ett interessant tema)

 

Her er ungene våre såpass ofte sammen med besteforeldrene at jeg forventer at de setter grenser og ikke minst følger generelle regler vi har. Det kommer også litt an på hva og situasjonen. For eksempel, min 3 åring får mye godteri og is hos dem, men han har lenge hatt ett anstrengt forhold til mat og jeg har dermed gitt beskjed om at dersom han skal få noe MÅ han spise mat først fordi han trenger den næringen. Da forventer jeg at besteforeldrene følger disse og andre regler som rett å slett er tilpasset barnet og er til hans beste. Jeg legger meg ikke så mye oppi hva han leker med, griser med eller andre ting de lar han få gjøre så lenge det ikke er farlig for han eller kan ha negativ virkning senere. (Deres hjem, deres regler). MEN, vi har null toleranse for generelt dårlig oppførsel som slåing, spytting, klyping osv. og forventer at besteforeldre korrigerer slik oppførsel nettopp fordi de er ofte sammen og det da handler om at barnet skal lære forskjell på grei og dårlig oppførsel. 
Er vi der sammen med ungene er det dog våre regler som gjelder, og da driter jeg i om de mener at «barnet ikke trenger å plukke opp etter seg» for jo, ungene våre skal lære at de ikke kan kaste ting på gulvet å forvente at andre plukker det opp.

Til syvende og sist handler det om hvor mye ungene er sammen med besteforeldrene. Det sier seg selv at besteforeldrene ikke bare kan «skjemme bort» dersom de ser hverandre flere ganger i uka.