AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #1 Skrevet 22. juli 2018 Hater å gå til psykologen, synes det er grusomt å klarer ikke å åpne meg, eller se på psykologen. Har vært der fire ganger å vi kommer ikke lengere en å jobbe med at jeg skal tørre å være der. Noen som har det nogenlunde likens? Er det noe poeng i å fortsette? Anonymkode: 95f7e...4df
Elán Skrevet 22. juli 2018 #2 Skrevet 22. juli 2018 Er det vanskelig for deg å åpne deg eller er det bare ubehagelig? Dersom det er ubehagelig, gi det tid. Det tar tid å få hjelp og føle tillit til psykologen din. Føler du at dere har kjemi?
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #3 Skrevet 22. juli 2018 4 ganger er ganske lite. Men mulig du har en psykolog der kjemien er dårlig, og der han/ hun ikke får deg til å slappe av. Du kan evt ta opp at du ikke føler deg komfortabel der Anonymkode: be748...a97
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #4 Skrevet 22. juli 2018 Jeg brukte 1,5 år på å åpne meg ordentlig for min psykolog. Nå har jeg veldig problemer med å snakke om følelser og åpne meg, så jeg er nok ikke noen god målestokk. Men 4 ganger synes litt lite å konkludere. Anonymkode: 9d1b7...5f0 2
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #5 Skrevet 22. juli 2018 Jeg brukte masse tid på å snakke om hvor kleint jeg syntes det var å være der. Følte jeg sløste med tida ved å snakke om det og ikke de «ekte» problemene mine, men alt hang jo sammen. Endte med å gå til psykolog i et par år og det hjalp masse! Har vokst mye på egenhånd i ettertid også, men jeg tror tiden hos psykolog hjalp meg vanvittig mye. Hold ut, synes jeg! Anonymkode: 3d569...2cc
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #6 Skrevet 22. juli 2018 Det tar ofte lang tid å oppnå tillit til psykologen. For noen tar det ikke så lang tid, for andre veldig lang tid. Men jeg synes definitivt ikke du skal slutte! Fortsett og etterhvert blir det lettere tror jeg! Med mindre du absolutt ikke har kjemi med psykologen, da bør du vurdere å forsøke å bytte. Anonymkode: 2f362...2ba 1
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #7 Skrevet 22. juli 2018 2 timer siden, Elán skrev: Er det vanskelig for deg å åpne deg eller er det bare ubehagelig? Dersom det er ubehagelig, gi det tid. Det tar tid å få hjelp og føle tillit til psykologen din. Føler du at dere har kjemi? Vanskelig å snakke generelt da angsten tar over å jeg får ikke ut noe, jeg synes ikke det er ubehagelig men rett og slett grusomt. Psykologen er snill å føler ikke det er noe galt der. Men regner med han kommer til å si at dette funker ikke. Hi Anonymkode: 95f7e...4df
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #8 Skrevet 22. juli 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: 4 ganger er ganske lite. Men mulig du har en psykolog der kjemien er dårlig, og der han/ hun ikke får deg til å slappe av. Du kan evt ta opp at du ikke føler deg komfortabel der Anonymkode: be748...a97 Jeg sitter der full i angst å er anspent fra topp til tå, så trenger heldigvis ikke å si noe da han skjønner st jeg ikke et komfortabel. Hi Anonymkode: 95f7e...4df
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #9 Skrevet 22. juli 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg brukte 1,5 år på å åpne meg ordentlig for min psykolog. Nå har jeg veldig problemer med å snakke om følelser og åpne meg, så jeg er nok ikke noen god målestokk. Men 4 ganger synes litt lite å konkludere. Anonymkode: 9d1b7...5f0 Ja får gi det tid da, men alt inni meg skriker at dette bør du ikke gjøre, veldig vanskelig å ikke høre på den indre stemmen. hi Anonymkode: 95f7e...4df
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #10 Skrevet 22. juli 2018 Slik hadde jeg det og, det var helt grusomt! Jeg pinte meg gjennom over 20 timer før jeg ga opp, for det ble aldri bedre. Jeg angrer på at jeg ikke sluttet lenge før. Det var ikke bra for meg å sitte der time etter time i ekstrem angst- det var så gale at jeg dissosierte og fantaserte om selvmordsmetoder i timene. Senere våget jeg forsøke en ny psykolog, det ble en helt annen opplevelse, og da innså jeg at den første psykologen faktisk bidro til å oppretholde og forsterke angsen min, i stedet for å hjelpe meg til å håndtere den. Kan jeg spørre om dette er helt sør i landet? Anonymkode: 78b74...345
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #11 Skrevet 22. juli 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg brukte masse tid på å snakke om hvor kleint jeg syntes det var å være der. Følte jeg sløste med tida ved å snakke om det og ikke de «ekte» problemene mine, men alt hang jo sammen. Endte med å gå til psykolog i et par år og det hjalp masse! Har vokst mye på egenhånd i ettertid også, men jeg tror tiden hos psykolog hjalp meg vanvittig mye. Hold ut, synes jeg! Anonymkode: 3d569...2cc Litt av problemet er at jeg ikke tror dette kommer til å hjelpe meg, så jeg føler virkelig jeg sløser med tiden til psykologen. Føler meg dum som kommer ditt å venter bare på å bli "kastet" ut. Hi Anonymkode: 95f7e...4df
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #12 Skrevet 22. juli 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Det tar ofte lang tid å oppnå tillit til psykologen. For noen tar det ikke så lang tid, for andre veldig lang tid. Men jeg synes definitivt ikke du skal slutte! Fortsett og etterhvert blir det lettere tror jeg! Med mindre du absolutt ikke har kjemi med psykologen, da bør du vurdere å forsøke å bytte. Anonymkode: 2f362...2ba Ja må vel prøve å holde ut litt til. hi Anonymkode: 95f7e...4df
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #13 Skrevet 22. juli 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Slik hadde jeg det og, det var helt grusomt! Jeg pinte meg gjennom over 20 timer før jeg ga opp, for det ble aldri bedre. Jeg angrer på at jeg ikke sluttet lenge før. Det var ikke bra for meg å sitte der time etter time i ekstrem angst- det var så gale at jeg dissosierte og fantaserte om selvmordsmetoder i timene. Senere våget jeg forsøke en ny psykolog, det ble en helt annen opplevelse, og da innså jeg at den første psykologen faktisk bidro til å oppretholde og forsterke angsen min, i stedet for å hjelpe meg til å håndtere den. Kan jeg spørre om dette er helt sør i landet? Anonymkode: 78b74...345 Nei ikke i sør, i dette tilfeller vet jeg at det er meg som er problemet, å ikke psykologen. Men jeg føler jeg får nye traumer av å være der, å jeg tørr nesten ikke å dra inn til byen i tilfelle jeg møter psykologen. Det ble ikke helt som jeg så for meg, Hvirdan det skulle være å gå til psykolog. Pluss at jeg er livredd for diagnoser. Hi Anonymkode: 95f7e...4df
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #14 Skrevet 22. juli 2018 Jeg brukte flere ÅR på å bygge tillit til psykologen min - i den grad at vi kunne begynne den "egentlige" jobben. Anonymkode: 98756...f3b
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #15 Skrevet 22. juli 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Nei ikke i sør, i dette tilfeller vet jeg at det er meg som er problemet, å ikke psykologen. Men jeg føler jeg får nye traumer av å være der, å jeg tørr nesten ikke å dra inn til byen i tilfelle jeg møter psykologen. Det ble ikke helt som jeg så for meg, Hvirdan det skulle være å gå til psykolog. Pluss at jeg er livredd for diagnoser. Hi Anonymkode: 95f7e...4df Jeg skalv konstant, kaldsvettet, satt helt musestille-klarte ikke bevege meg, hadde vansker med å puste, klarte ikke prate, hadde vansker med å tenke, føltes som grøt i hjernen, tror jeg hadde øyekontakt maks 3 ganger på over 20 timer! Det var helt grusomt, var livredd! Det eneste jeg tok med meg derfra var at jeg var ubehagelig å være i nærheten av, at jeg var dum, ubrukelig og mindreverdig. Hele tiden sa jeg til meg selv «det blir bedre, du må prøve litt til». Jeg anbefaler deg ikke å tvinge deg selv tilbake om du ikke får noe ut av det. Dårlig terapi kan faktisk være skadelig. Jeg trodde som sagt kun det var min egen feil at terapien ikke fungerte-helt til jeg møtte en mer kompetent psykolog, som kunne møtte angstpasienter som meg på en MYE bedre måte. Anonymkode: 78b74...345
Elán Skrevet 23. juli 2018 #16 Skrevet 23. juli 2018 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Vanskelig å snakke generelt da angsten tar over å jeg får ikke ut noe, jeg synes ikke det er ubehagelig men rett og slett grusomt. Psykologen er snill å føler ikke det er noe galt der. Men regner med han kommer til å si at dette funker ikke. Hi Anonymkode: 95f7e...4df Jeg skjønner. Det er utrolig tungt. Det tar tid, du skal tross alt bygge en relasjon til psykologen din. Tror du det ville vært lettere å skrive på papir på forhånd?
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2018 #17 Skrevet 23. juli 2018 38 minutter siden, Elán skrev: Jeg skjønner. Det er utrolig tungt. Det tar tid, du skal tross alt bygge en relasjon til psykologen din. Tror du det ville vært lettere å skrive på papir på forhånd? Kan skrive et brev men tviler på at jeg klarer å få mot til meg til å gi det til han, altså jeg skjønner at jeg er vanskelig, men jeg takler det bare ikke, hadde mareritt i natt om at jeg skulle til psykologen. Hi Anonymkode: 95f7e...4df
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå