Vil egentlig mor at barna skal like stemor?

[AnonymBruker]

Min oppfatning er at mødre ofte sier at de vil det, men innerst inne er redd for at stemor skal bli for godt likt..? 

Og derfra igjen ofte frarøver barna muligheten til et godt forhold med stemor..

Jeg forstår det er sjalusi i bunn her, men det jeg ikke forstår , er hvorfor det må gå på bekostning av barna.

Er det noen som har erfaringer med dette? 

 

 

Anonymkode: c2dfd...c07

[AnonymBruker]

Det stemmer nok i de fleste tilfeller at mor egentlig ikke ønsker at barna skal like stemor. Noen viser det tydeligere enn andre.

Anonymkode: 628b2...efc

[AnonymBruker]

Jeg leser om det stadig vekk, om mødre som er sjalu på stemødre.

Jeg er litt motsatt av hva man leser og hører om, jeg VIL at stemor og barnet mitt skal bli venner og kommer godt overens. Jeg VIL at stemor skal være glad i barnet mitt. Det er en fordel for barnet mitt at så mange som mulig er glad i barnet mitt. 

 

 

Anonymkode: bfc1b...a8d

[AnonymBruker]

En stemor som bryr seg om mitt barn hadde vært topp. Desverre var det ikke slik noen år her og barnet følte seg fordkjelsbehandlet og uelsket. Nye samboeren til far er tipp topp. G nei var ikke sjalu, barnet derimot var sjalumfor at barnet tilntiligere stemor hadde tv, playstation ogndobbeltseng påmrommet. Mens mitt barn hadde en enkelt seng. Samme med ferier, de dro kun når barnet var hos meg. Klart barn synes slikt er sårt.

Anonymkode: 386b6...e34

[AnonymBruker]

Kommer nok helt an på forholdet. Her ble barnefar sammen med ei jeg kjente fra før. Det er en oppegående dame og jeg vet hun behandler barna bra. Usikker på hva jeg hadde følt om det var en totalt fremmed. Alt i alt, så lenge barna liker dem er jo ingenting bedre. 

Anonymkode: c01b3...285

[Gjest BearMama]

Hadde jeg skilt meg så hadde jeg ønsket et godt forhold både til eks og ny dame. Jeg er ikke en sjalu type og jeg unner barnet mitt alle som elsker han og viser omsorg for han.

Hadde hun vært en oppegående dame som jeg så ivaretok ungen min og gjorde at han var trygg og glad så hadde jeg ikke hatt noe problem med å ha et godt samarbeid med henne. Kunne fint vært en av de som feiret bursdager sammen og kunne funnet på ting sammen med henne for å styrke båndet mellom barn og voksne.

Hadde hun derimot ikke vært med på å oppdra barnet mitt på måten jeg og far har gjort til det nå og sett at sønnen min ikke ble tatt vare på og følte seg komfertabel og ivaretatt så hadde jeg tatt grep.

Endret 22. juli 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Det er vel svært forskjellig. Siden vi alle er forskjellige mennesker. Men jeg håper da og tror, at de fleste mødre, ønsker at barna skal like stemor.

Første kjæresten min ex mann, fikk etter bruddet, var en helt fantastisk dame, hun jobbet i barnehage med min venninne, og min venninne og sa, at fikk jeg henne som stemor, så kunne jeg være trygg på at barna ville få det bra der. Så jeg heiet virkelig på de. Og ble lei meg, da det ble slutt mellom de. For skal barna ha en stemor, så håper jeg da virkelig at dette er en fantastisk person, de kan få ett godt forhold til. Nå endte han med å gifte seg med en grusom dame, og tro meg det var virkelig ikke noe jeg ønsket, med alt det hun utsatte barna og meg for, og hvor barna nesten ikke fikk se faren sin. 

Anonymkode: c1a22...504

[Tiurleik]

Det er normalt med ulike følelser knyttet til at eksen går videre, det er menneskelig. Men nei, jeg har aldri ønsket at mine barn skulle mislike fars nye dame. Jeg har alltid ønsket at de skulle ha det bra og trygt og fint når de er hos pappaen. Så lenge det er en hyggelig og snill dame som ikke lager trøbbel for samværsordning etc, så er jeg fornøyd. Mine barns stemor har gjort det triveligere hos far, huset er blitt mer hjemmekoselig og de finner på flere aktiviteter som skitur, baking eller filmkveld. Så det har bare vært positivt at det har kommet en dame i hus der. 

Det er vel helst de sjalu og gærne eksene eller stemødrene du hører om her på forumet. I familierelasjoner hvor det ikke er sjalusi eller dramatikk, så har man heller ikke behov for å søke råd her inne. Så det er nok ikke helt representativt.  

[AnonymBruker]

Sønnen min vil flytte til bestemor fordi der får han gjøre som han vil, mens både jeg, far og stemor innimellom "ødelegger livet hans" og "skjønner ingenting". Hadde han likt stemor hele tiden så hadde jeg tenkt at han hadde det litt for fritt der også. 😛 (Noe som selvsagt er helt greit hos bestemor, men hos far og stemor er han 50% av tiden.)

Men i det store og det hele har han et svært godt forhold til stemor, og det er jeg veldig glad for. Unner ham ikke å bo halvparten av tiden med noen han ikke kommer overens med.

Anonymkode: 8acd7...8a6

[AnonymBruker]

Jeg vet det ikke er helt sammenlignbart, men jeg har kjent på litt sår sjalusi når barnet har foretrukket farmor over meg i en periode hvor farmor bodde hos oss og var dagmamma. At barnet søkte en annen og kalte henne mamma når jeg var tilstede var litt vondt. 

Samtidig var det utrolig deilig å gå på jobb og vite at barnet var lykkelig og trygg. 

Så jeg tror at dersom min hadde hatt en stemor ville det vært sårt å oppleve om barnet var like lei seg for å forlate stemor som å forlate meg, men veldig godt å vite at de var glade i hverandre mens barnet var hos far og stemor. 

Litt komplekse følelser, men konklusjon er at det viktigste er at barnet har det bra, og barnet har det best med voksne de er glade i. 

Anonymkode: 983dc...e48

[AnonymBruker]

Jeg er så trygg i min rolle som mor at jeg har aldri vært redd for at barna skal være glad i stemor. Jeg unner dem så mange mennesker som mulig i livet sitt som er glad i dem og viser dem omsorg. At jeg ikke alltid har hatt stemor som favoritt person av andre årsaker som oppførsel og oppdragerevner har jeg aldri latt komme i veien for å genuint ønske at barna liker henne.

Anonymkode: d229e...12b

[Ulrikke]

Jeg er stemor, men heldigvis har mor aldri formidlet noe annet til ungene enn at det er helt ok å like meg. Vi feirer bursdager og konfirmasjoner sammen og hun har aldri sagt noe negativt på at jeg har tatt med ungene alene osv... 

Hun er stemor selv nå, så hun ser jo begge sider. 

Håper det blir like uproblematisk når barnebarna evt dukker opp etter hvert! Har ingen grunn til å tro noe annet! 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min oppfatning er at mødre ofte sier at de vil det, men innerst inne er redd for at stemor skal bli for godt likt..? 

Og derfra igjen ofte frarøver barna muligheten til et godt forhold med stemor..

Jeg forstår det er sjalusi i bunn her, men det jeg ikke forstår , er hvorfor det må gå på bekostning av barna.

Er det noen som har erfaringer med dette? 

 

 

Anonymkode: c2dfd...c07

Jeg vil iallfall det! De skal være med henne minst annenhver helg og mer i ferier, de som ikke vil ungene skal like stemor er fryktelig egoistiske!

Snakker alltid positivt om stemor og far, aldri sagt et negativt ord. Har også sagt at jeg er glad de trives og har det bra der oppe, for kjenner ungene mine. De kan få veldig dårlig samvittighet hvis de tror jeg ikke ikke liker at de har det bra der.

Anonymkode: a7353...7d9

[Marina234]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer nok i de fleste tilfeller at mor egentlig ikke ønsker at barna skal like stemor. Noen viser det tydeligere enn andre.

Anonymkode: 628b2...efc

Jeg tror at det kan være slik i starten etter et vondt brudd. Men etterhvert så forandrer det seg. Jeg må ærlig si at jeg ønsker at mine barn skal like stemoren sin. Men det er gjerne fordi jeg er lykkelig i min nye situasjon, og er derfor ikke sjalu på stemoren. 

 

Endret 22. juli 2018 av Marina234

[Lycka]

Jeg håper og tror at jeg i en sånn situasjon (nå er det ikke mulig for mine barn å få en stemor uansett) hadde vært voksen nok til å ønske mine barn det beste. Og det beste for dem hadde jo uten tvil vært å ha en stemor de likte og følte seg trygg på, som behandlet dem rettferdig og fikk dem til å føle seg elsket og verdsatt.

Det vanskelige er vel å legge egne, såre følelser vekk og tenke på hva som er best for barna og ikke seg selv. Tror det er fryktelig lett å føle på usikkerhet, misunnelse og sjalusi.

Jeg er stemor selv og skulle vel egentlig ønske at mine stebarns mor hadde våget å ta i mot meg på en åpen måte, og ikke minst skjønt at det hadde gagnet hennes egne barn at vi hadde en god tone. Istedenfor har hun valgt å behandle meg som luft, hun hilser ikke, svarer ikke hvis jeg hilser på henne, la på telefonen hvis det var jeg som svarte (da vi hadde fasttelefon), nekter barna og nevne mitt navn hjemme osv.

Har innsett at jeg ikke får gjort noe med at hun er som hun er, men synes jo det er innmari synd for barna.

[Gjest rabrabara]

Jeg vil mer enn noe annet at barna mine skal like stemor og at hun skal like de tilbake. Det gir de et bedre liv og det er jo det man ønsker seg. Jeg liker også stemor, syns hun er ei veldig bra dame. Så jeg kjenner meg ikke akkurat igjen i beskrivelsen av mødre som hater stemødre her. Har også skilte venninner som tenker likt som meg. 

Endret 23. juli 2018 av rabrabara

[AnonymBruker]

Ja, jeg vil at barna mine skal like sin stemor, jeg vil de skal trives i fars og stemors hjem. Jeg vet hun er snill mot barna mine, og det betyr mye for meg. 

Nå har det gått mange, mange år, og jeg vet at barna har klaget på forskjellsbehandling (forsøkt å snakke til far uten å bli hørt, og deretter tatt det opp med meg) på stesøsken og mine barn. Jeg ser en stemor som kjøper klær til sine barn, og en far som IKKE kjøper til sine barn, dette kan ikke stemor lastes for. Det stilles mye strengere krav til mine barn enn til hennes barn (fra fars side) og igjen, dette kan ikke stemor lastes for. I starten trodde kanskje barna mine at stemor var urettferdig, men nå som unge voksen ser det at det er faren som har den skylden. De har fremdeles et godt forhold til stemor, og forholdet til far er også godt. Jeg synes dette er bra, men innrømmer at det var et par tøffe år der de slet skikkelig alle tre. Man kan ikke endre menneskene rundt seg, og man lærer vel å bare akseptere at ting er som de er. De vet at far og stemor er oppriktig glad i de alle tre, og det betyr mye. 

Anonymkode: 842fd...30b

[AnonymBruker]

Her var det omvendt. Jeg ville så gjerne like stemor til mine barn men hun var bitter og super sjalu av meg på ingen andre grunn en at jeg var mor til barna og tidligere kona til samboeren hennes. Prøvd å oppmuntre barna å gi henne sjans til å begynne med, men  etter manger ganger med at hun baksnakket meg til mine egne barn og sagt utrolige mange ganger at de trengte ikke å høre på meg da reglene mine var for strenge, da måte jeg sette foten ned. Heldigvis er faren til barna en fin mann og dumpet henne etterhvert, når han fikk med hvor stor beladtning det var på barna. 

Anonymkode: 543f5...3fc

[Atea]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Min oppfatning er at mødre ofte sier at de vil det, men innerst inne er redd for at stemor skal bli for godt likt..? 

Og derfra igjen ofte frarøver barna muligheten til et godt forhold med stemor..

Jeg forstår det er sjalusi i bunn her, men det jeg ikke forstår , er hvorfor det må gå på bekostning av barna.

Er det noen som har erfaringer med dette? 

 

 

Anonymkode: c2dfd...c07

Hvordan kan stemor bli for godt likt? Hun kan aldri ta mors plass så dette er et ikke-problem, men noe man skaper selv hvis man ikke er riktig navlet. 

 

[Atea]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Her var det omvendt. Jeg ville så gjerne like stemor til mine barn men hun var bitter og super sjalu av meg på ingen andre grunn en at jeg var mor til barna og tidligere kona til samboeren hennes. Prøvd å oppmuntre barna å gi henne sjans til å begynne med, men  etter manger ganger med at hun baksnakket meg til mine egne barn og sagt utrolige mange ganger at de trengte ikke å høre på meg da reglene mine var for strenge, da måte jeg sette foten ned. Heldigvis er faren til barna en fin mann og dumpet henne etterhvert, når han fikk med hvor stor beladtning det var på barna. 

Anonymkode: 543f5...3fc

Kjenner meg litt igjen, men har heldigvis bare opplevd det en gang. Hun var en skikkelig furie. det samme var døtrene hennes. Splitt og hersk regjerte i hennes familie, heldigvis ble det raskt et avsluttet kapittel.