AnonymBruker Skrevet 21. juli 2018 #1 Skrevet 21. juli 2018 Hei, jeg har en pappas som har aspergers. Det har gjort han litt alternativ, men han har uansett vært en flott far. En av tingene pappa har forkjærlighet for er å spare penger. Er det f.eks 1 krone billigere melk på Rema enn på Kiwi så er pappa villig til å bruke en time ekstra på å handle melken der og resten av varene på Kiwi. Poenget er at for han så har det ikke noe å si hvor mye tid han bruker for å spare selv svært små beløp Dette selv om han er i full jobb, tjener ganske greit(rundt 700 tusen i året) og ikke har noe pengeproblemer. Men nå har det begynt å gå enda lenger. Pappa har har skjønt at han i likhet med uteliggere gå i søppelkassene og lete etter tomflakser. Hver helg drar han ut og leter etter tomflasker han kan pante. Han sjekker i søppelkassene og han spør folk på gata om han kan få flaskene deres. Det oppleves som rimelig flaut for resten av familien. Alle lurer jo på om pappa enten er en skikkelig raring eller om vi har store pengeproblemer. Vi har sagt i fra til pappa, men han gir seg ikke og vi kan jo ikke bestemme over han. Selv er jeg bare hjemme hos han nå i sommerferien og studerer resten av året i en annen by. Uansett. Noen som har opplevd noe lignende? Tror dere dette har noe med det han har aspergers eller er det noe helt annet? Anonymkode: 653ad...55b
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2018 #2 Skrevet 21. juli 2018 Høres ut som potensielle tvangstanker, mulig han ikke klarer la være gjøre det. Vokste han opp med fattige foreldre, eller foreldre som var ganske strenge når det gjaldt penger? Han opplever sannsynligvis et følelsesmessig ubehag om han laar "kronene gå til spille". Dette er et problem han sannsynligvis kan få hjelp med, men tipper han er for stolt eller synes det er nedverdigende å få hjelp for det. Samtidig så blir det gjerne en avhengighet å skal ha alle disse kronene. Han føler han *må* gjøre det og vil ikke være villig til å få hjelp til å slutte Anonymkode: e952c...b70 3
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 21. juli 2018 #3 Skrevet 21. juli 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Høres ut som potensielle tvangstanker, mulig han ikke klarer la være gjøre det. Vokste han opp med fattige foreldre, eller foreldre som var ganske strenge når det gjaldt penger? Han opplever sannsynligvis et følelsesmessig ubehag om han laar "kronene gå til spille". Dette er et problem han sannsynligvis kan få hjelp med, men tipper han er for stolt eller synes det er nedverdigende å få hjelp for det. Samtidig så blir det gjerne en avhengighet å skal ha alle disse kronene. Han føler han *må* gjøre det og vil ikke være villig til å få hjelp til å slutte Anonymkode: e952c...b70 Veldig enig i dette. Jeg vet at mange med Asperger kan henge seg litt opp i enkelte interesser eller "must do to". Det høres ut som en slags tvangstanke, ja.
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2018 #4 Skrevet 21. juli 2018 17 minutter siden, AnonymBruker said: Høres ut som potensielle tvangstanker, mulig han ikke klarer la være gjøre det. Vokste han opp med fattige foreldre, eller foreldre som var ganske strenge når det gjaldt penger? Han opplever sannsynligvis et følelsesmessig ubehag om han laar "kronene gå til spille". Dette er et problem han sannsynligvis kan få hjelp med, men tipper han er for stolt eller synes det er nedverdigende å få hjelp for det. Samtidig så blir det gjerne en avhengighet å skal ha alle disse kronene. Han føler han *må* gjøre det og vil ikke være villig til å få hjelp til å slutte Anonymkode: e952c...b70 13 minutter siden, Jegskulleønskeat said: Veldig enig i dette. Jeg vet at mange med Asperger kan henge seg litt opp i enkelte interesser eller "must do to". Det høres ut som en slags tvangstanke, ja. Takker for svar. Jeg tenkte ikke over det, men ja farfar hadde trolig svært dårlig råd da pappa var liten. Pappa har fortalt noen historier om det. Kan godt være det er en sammenheng her mellom hvordan pappa hadde det da han vokste opp og hvordan han er nå. Godt mulig det er snakk om tvangstanker også ja! For det er temmelig spesielt å gå rundt og oppføre seg som man er en uteligger når man har god råd. Går det an å ta opp dette mulige problemet med pappa på en OK måte? Har prøvd tidligere, men da har det vært helt nytteløst. Har jo tenkt at det er hans penger så han får jo gjøre som han vil med det. Men om det er tvangstanker så burde han kanskje få hjelp? Tror heller ikke han forstår stigmaet ved å oppføre seg som en uteligger. For pappa ønsker seg flere venner, men det er jo ikke noe lettere å få venner når han oppfører seg som en uteligger. TS Anonymkode: 653ad...55b
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 21. juli 2018 #5 Skrevet 21. juli 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takker for svar. Jeg tenkte ikke over det, men ja farfar hadde trolig svært dårlig råd da pappa var liten. Pappa har fortalt noen historier om det. Kan godt være det er en sammenheng her mellom hvordan pappa hadde det da han vokste opp og hvordan han er nå. Godt mulig det er snakk om tvangstanker også ja! For det er temmelig spesielt å gå rundt og oppføre seg som man er en uteligger når man har god råd. Går det an å ta opp dette mulige problemet med pappa på en OK måte? Har prøvd tidligere, men da har det vært helt nytteløst. Har jo tenkt at det er hans penger så han får jo gjøre som han vil med det. Men om det er tvangstanker så burde han kanskje få hjelp? Tror heller ikke han forstår stigmaet ved å oppføre seg som en uteligger. For pappa ønsker seg flere venner, men det er jo ikke noe lettere å få venner når han oppfører seg som en uteligger. TS Anonymkode: 653ad...55b Jeg tror du kan ta kontakt med fastlegen for å få henvisning til habiliteringstjenesten. De er spesialister på utviklingsforstyrrelser som Asperger.
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2018 #6 Skrevet 21. juli 2018 1 minutt siden, Jegskulleønskeat said: Jeg tror du kan ta kontakt med fastlegen for å få henvisning til habiliteringstjenesten. De er spesialister på utviklingsforstyrrelser som Asperger. Takk for svar. Men jeg kan vel ikke ta kontakt med pappas fastlege for å få henvisning til habiliteringstjenesten? Det er vel pappa som må ta initiativ? Jeg har ingen lyst til å overkjøre pappa. TS Anonymkode: 653ad...55b 1
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2018 #7 Skrevet 21. juli 2018 9 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev: Jeg tror du kan ta kontakt med fastlegen for å få henvisning til habiliteringstjenesten. De er spesialister på utviklingsforstyrrelser som Asperger. Hvis han har fast jobb og tjener 700 000,- i året så trenger han ikke noen henvisning til habiliteringstjenesten. Han er tydeligvis velfungerende. Anonymkode: e34cd...d11
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 21. juli 2018 #8 Skrevet 21. juli 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for svar. Men jeg kan vel ikke ta kontakt med pappas fastlege for å få henvisning til habiliteringstjenesten? Det er vel pappa som må ta initiativ? Jeg har ingen lyst til å overkjøre pappa. TS Anonymkode: 653ad...55b Ja, den eneste måten er vel at han selv må innse at han trenger hjelp.
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 21. juli 2018 #9 Skrevet 21. juli 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hvis han har fast jobb og tjener 700 000,- i året så trenger han ikke noen henvisning til habiliteringstjenesten. Han er tydeligvis velfungerende. Anonymkode: e34cd...d11 Han kan få henvisning om han har betydelige plager som følge av diagnosen. Man kan være velfungerende tross psykiske plager, og mennesker med Asperger kan bedre hjelpes ved habiliteringstjenesten fremfor DPS.
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2018 #10 Skrevet 21. juli 2018 Akkurat nå, Jegskulleønskeat skrev: Han kan få henvisning om han har betydelige plager som følge av diagnosen. Man kan være velfungerende tross psykiske plager, og mennesker med Asperger kan bedre hjelpes ved habiliteringstjenesten fremfor DPS. Det er ikke nødvendigvis han som har betydelige plager. Det kan like gjerne være at datteren er flau over at faren er særdeles økonomisk. Tanten til mannen min var, til barnas støre irritasjon, på samme måten. Det var ingen sure miner å spore lenger hos barna hennes da hun døde rett før jul og etterlot seg over 11 mill. Anonymkode: e34cd...d11 3
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2018 #11 Skrevet 21. juli 2018 Tviler på at han kommer til å være med på at han trenger hjelp. Hans følelser og hode sier at det han gjør er viktig og nødvendig. Ville nok heller forsøkt spørre mer åpent og nøytralt om hvorfor han gjør det Anonymkode: e952c...b70
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2018 #12 Skrevet 21. juli 2018 Tviler på at habiliteringstjenesten eller dps for den saks skyld gidder å bruke ressurser og tid på en som er såpass velfungerende. Anonymkode: 85130...f40
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 21. juli 2018 #13 Skrevet 21. juli 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Tviler på at habiliteringstjenesten eller dps for den saks skyld gidder å bruke ressurser og tid på en som er såpass velfungerende. Anonymkode: 85130...f40 Hvorfor det? Man kan være velfungerende selv om man har psykiske vansker.
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2018 #14 Skrevet 21. juli 2018 Det eneste jeg har å utsette på dette, er at en mann som tjener såpass mye i året heller kunne la tomflaskene ligge til noen som virkelig trenger dem. For ham er det en kjekk hobby, men for en uteligger betyr de kronene så mye mer. Vil han bruke en time ekstra på å spare melk på rema, så er det hans valg Anonymkode: 857c5...b94 2
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2018 #15 Skrevet 21. juli 2018 5 timer siden, Jegskulleønskeat skrev: Hvorfor det? Man kan være velfungerende selv om man har psykiske vansker. Fordi kapasiteten på DPS er sprengt, og dermed er de nødt til å hjelpe kun de sykeste, de som har lavest funksjonsnivå, de som ikke har noen venner, de som sitter alene dag ut og dag inn, de som ikke klarer å jobbe.. Viss man f.eks har sosial angst, men allikevel klarer å ha venner, har kjæreste, barn og jobb, syns du DPS heller skal prioritere den personen eller en person med sosial angst som ikke har noen ting? Anonymkode: 85130...f40 1
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 21. juli 2018 #16 Skrevet 21. juli 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Fordi kapasiteten på DPS er sprengt, og dermed er de nødt til å hjelpe kun de sykeste, de som har lavest funksjonsnivå, de som ikke har noen venner, de som sitter alene dag ut og dag inn, de som ikke klarer å jobbe.. Viss man f.eks har sosial angst, men allikevel klarer å ha venner, har kjæreste, barn og jobb, syns du DPS heller skal prioritere den personen eller en person med sosial angst som ikke har noen ting? Anonymkode: 85130...f40 Man kan faktisk være ganske syk men likevel fungere. Hvis man ikke får hjelp i tide; da kan problemene eskalere og gjøre slik at de ikke greier noe. Og, ja, jeg mener de bør ta inn mange flere til diagnostikk.
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 21. juli 2018 #17 Skrevet 21. juli 2018 (endret) På 21.7.2018 den 23.38, AnonymBruker skrev: Fordi kapasiteten på DPS er sprengt, og dermed er de nødt til å hjelpe kun de sykeste, de som har lavest funksjonsnivå, de som ikke har noen venner, de som sitter alene dag ut og dag inn, de som ikke klarer å jobbe.. Viss man f.eks har sosial angst, men allikevel klarer å ha venner, har kjæreste, barn og jobb, syns du DPS heller skal prioritere den personen eller en person med sosial angst som ikke har noen ting? Anonymkode: 85130...f40 slettet Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2018 #18 Skrevet 21. juli 2018 10 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev: Jeg klarte å dra på skolen dagen etter et selvmordforsøk. Betydde dette at jeg trengte mindre hjelp enn andre? Utfordringene mine kommer ikke av mangel på venner, studie og jobb. Problemene jeg har slitt med hele livet har jeg ikke pga ting rundt meg ikke fungerer. Sykdommen kommer innenfra- fordi jeg ble påført alvorlige relasjonstraumer som barn. Jeg har masse å bearbeide. Selv om jeg klarer å ha et sosialt liv og studere, så drar jeg med meg psykiske utfordringer jeg har hatt siden jeg var et lite barn. Jeg hadde assistent fra barnehagen. Var inni BUP fra jeg var 4 år... Følelser har alltid vært vanskelige. Kaos. Tårer. Anfall. Tankekjør. Tvangstanker. Angst. Depressive trekk. Osv. Likevel klarer jeg å leve tilnærmet normalt så lenge jeg slapper av, tar hensyn til mine behov, ikke presser meg for mye osv. Jeg lærer stadig å tilpasse meg mer, og er så heldig at jeg får hjelp på DPS etter årevis med psykiske, relasjonelle, motoriske, kognitive, kommunikasjons, søvnproblemer. Det var ingen som forstod at jeg klarte å fullføre VGS som jeg gjorde. Jeg trodde heller nesten ikke at jeg skulle overleve, mtp at jeg hadde et selvmordsforsøk et par mnd før eksamen. Ja men kjære deg, jeg skjønner at du har det vondt og at du også har problemer, men det er faktisk mange som har såpass store problemer at de rett og slett ikke klarer å ha venner, ikke klarer jobb eller skole. Disse menneskene må jo da prioriteres foran de som (i ditt tilfelle) har relasjonstraumer men som allikevel klarer å leve et relativt normalt liv.. Det finnes mange der ute som er såpass psyke at de ikke har noen venner eller sosialt liv. Kanskje ikke de har hatt det på årevis. Det er klart at disse personene trenger mer hjelp enn de som fungerer bra i livet. Anonymkode: 85130...f40
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #19 Skrevet 22. juli 2018 12 hours ago, AnonymBruker said: Hei, jeg har en pappas som har aspergers. Det har gjort han litt alternativ, men han har uansett vært en flott far. En av tingene pappa har forkjærlighet for er å spare penger. Er det f.eks 1 krone billigere melk på Rema enn på Kiwi så er pappa villig til å bruke en time ekstra på å handle melken der og resten av varene på Kiwi. Poenget er at for han så har det ikke noe å si hvor mye tid han bruker for å spare selv svært små beløp Dette selv om han er i full jobb, tjener ganske greit(rundt 700 tusen i året) og ikke har noe pengeproblemer. Men nå har det begynt å gå enda lenger. Pappa har har skjønt at han i likhet med uteliggere gå i søppelkassene og lete etter tomflakser. Hver helg drar han ut og leter etter tomflasker han kan pante. Han sjekker i søppelkassene og han spør folk på gata om han kan få flaskene deres. Det oppleves som rimelig flaut for resten av familien. Alle lurer jo på om pappa enten er en skikkelig raring eller om vi har store pengeproblemer. Vi har sagt i fra til pappa, men han gir seg ikke og vi kan jo ikke bestemme over han. Selv er jeg bare hjemme hos han nå i sommerferien og studerer resten av året i en annen by. Uansett. Noen som har opplevd noe lignende? Tror dere dette har noe med det han har aspergers eller er det noe helt annet? Anonymkode: 653ad...55b Det er ikke vanlig for aspergere. Høres noe spesielt ut. Anonymkode: 75514...5e2
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #20 Skrevet 22. juli 2018 10 hours ago, AnonymBruker said: Hvis han har fast jobb og tjener 700 000,- i året så trenger han ikke noen henvisning til habiliteringstjenesten. Han er tydeligvis velfungerende. Anonymkode: e34cd...d11 Har han i det hele tatt aspergers? Anonymkode: 75514...5e2 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå