Oppsøking av hjelp

[AnonymBruker]

Heisann! 

 

Jeg er 27 år gamel kvinne som sliter. Jeg hadde ikke den enkleste barndommen, vart til tider mobbet og utsatt for seksuell misbruk. Vokste opp på byggda og vart misbrukt av et familie medlem, det heile vart hysjet ned men stoppet.. i tillegg til dette er begge foreldrene mine alkoholiker.. 

 

i årene som gjekk fant jeg meg aldri til rett sosialt, jeg har få eller ingen venner og aldri vært i nærheten av en kjæreste.. jeg gjør eit bra førsteinntrykk men jeg klarer ikke å videre føre dette. Å ha morsom samtale er nærmest utenkelig og jeg ender opp å stille masse spørsmål før å holde samtale i gang.. jeg har altid prøvd, blitt med på sosiale arrange mange, overholdt alle avtaler, pratet til fremmed men i lengda er det ikke nok. Jeg får ikke ordentlig kontakt og blir ikke invitert når det virkelig gjelder. Dette har gitt selfølelsen min en smell, og i dag er jeg overbevist om folk har like bra eller bedre uten meg der.. I perioder føler eg mye på angsten men dette er i variabel grad 

 

jeg er ellers «normal», god jobb og ok utseende, ansett som veldig selvstendig og ambisiøs. Føler derfor at jeg svikter folk litt ekstra når jeg er så lite spennende person. Kan neven at jeg ikke er sjenert, men har en stygg tendens til overanalysere samtaler i ettertid.

 

tanken på oppsøke hjelpe kommer med gjevne mellomrom.. men er litt usikker om hvor jeg skal henvende meg? Det er ikke «bare» å ta kontakt med fastlegen når en slitter sosialt. Er livredd for å bli avvist, for dette kan medføre at jeg ikke søker hjelpe igjen. Jeg er og redd før å vare en byrde, både for dem rundt meg og/eller legen.

 

og til slutt vil det «hjelpe» å søke hjelp? Jeg klarer ikke heilt å se hvordan dette kan gjøre med lykkeligere men Tanken må leve sånn resten av livet får meg til å gråte..  noen med erfaring? 

 

 

 

Anonymkode: 6b61f...547

[AnonymBruker]

Har du råd til å kontakte privatpraktiserende psykolog? Du har absolutt litt å rydde opp i når det gjelder bakgrunnen din og hva den har gjort med deg. Jeg har lignende problemstilling fra mitt liv og har vært pasient i psykiatrien over lengre tid, bl.a pga relasjonsskader/problemer.

Anonymkode: 16214...fc7

[AnonymBruker]

Privat psykolog er eit alternativ, men uroer meg for jeg ikke skal klar å uttrykke meg ordentlig 😕

 

ts

Anonymkode: 6b61f...547

[AnonymBruker]

Har du aldri fått hjelp? Har du et insestsenter i nærheten? Har erfaring med at de er mer til hjelp enn en psykolog. Trenger ikke henvisning fra lege. 

Klem ❤️

Anonymkode: 490ab...d64

[Turin]

Det kan hjelpe å skrive ned ting på et ark, hvis du synes det er lettere å formulere deg skriftlig, og så vise det til fastlegen din. Han eller hun kan da henvise deg til en lokal DPS. Det kan virkelig være befriende og lindrende å snakke med en psykiater eller psykolog. Det er virkelig avskyelig at slike forferdelige hendelser skal legges lokk på. Klem til deg og lykke til.