Påstand: "Psykisk syke må bare ta seg sammen"

[AnonymBruker]

Jeg har en psykisk lidelse, og reagerer noen ganger veldig sterkt, irrasjonelt og uforståelig for andre. Jeg blir trigget og går ut av balanse. Jeg får trang til å skade meg, føler folk observerer meg, drømmer mareritt og sover dårlig. Jeg gråter, blir nervøs, henger ikke med i samtaler og glemmer lett ting. Jeg klarer ikke å bade med vanlig bikini for jeg har angst for å vise kroppen. Tanker og følelser hoper seg opp, jeg blir sliten, overloaded og må trekke meg vekk. Jeg er sensitiv for lyder og berøring, og har tilknytningsvansker og separasjonsangst. (Har fått en diagnose og går i behandling)

Noen ganger føler jeg at jeg blir møtt med holdningen, "Tenk positivt", "Tenk på alt det du har", "Ikke la deg rive med av følelsene", "Ikke føl det" og "Ikke tenk sånn". 

Jeg vil veldig gjerne starte en debatt rundt dette temaet. Veldig mange mennesker tror nemlig at det bare er å tenke på noe annet så blir alt bedre. Det er selvsagt viktig å prøve! Man skal alltid gjøre sitt beste, og ikke sette seg i offerrollen. Men- om det kun var å tenke positivt så hadde ingen vært psykisk syke. Man blir litt møtt med holdningen at det bare er å ta seg sammen- og sitter igjen med følelsen av å føle seg svak fordi man ikke klarer det. Eller man føler at folk tror at man VIL ha det sånn om man ikke VELGER å ikke ha det sånn. Man vil ikke være syk. Man velger det ikke. Jeg vil mye heller føle lykke enn å bare gråte og gråte uten en spesiell grunn. Jeg velger ikke å gråte. Det bare skjer. Jeg velger ikke å sove dårlig eller ha mareritt. Det skjer fordi jeg har for mye i hodet, er anspent eller ha sett noe som trigget f.eks traumene.

La oss diskutere dette! Hvorfor tror noen at man blir frisk av å tenke positivt? Hvorfor tror de friske at man velger å være psykisk syk, og at man ikke vil ta imot rådene man får?

Anonymkode: b6e28...9a7

[AnonymBruker]

De vet ikke bedre. De kan ikke sette seg inn i det fordi de ikke har opplevd det selv/har for lite kunnskap om det/ etc. Men å ha svar på løsning ift det, det skal de ha. For meg vitner det om å ikke ha så mye mellom ørene.

Og på generell basis er jo de kunnskapsløse som er den værste trusselen for verden i dag. Se bare på hvem som ble president i USA.

Anonymkode: bb403...dde

[AnonymBruker]

Jeg tror flere som sier at det bare er å tenke positivt ikke har opplevd psykisk sykdom selv, og kanskje tror det er det samme som å være litt nedfor eller være litt nervøs før eksamen. Jeg har PTSD etter traumer i barndommen og det forandrer jo hjernen, så det er ikke "bare å ta seg sammen". 

Anonymkode: d3556...3fd

[AnonymBruker]

Det er som noen skulle sagt til meg: «hvorfor gidder du ha astma? Det er jo massevis av frisk og god luft å puste i!»

 

 

Anonymkode: d704d...b30

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror flere som sier at det bare er å tenke positivt ikke har opplevd psykisk sykdom selv, og kanskje tror det er det samme som å være litt nedfor eller være litt nervøs før eksamen. Jeg har PTSD etter traumer i barndommen og det forandrer jo hjernen, så det er ikke "bare å ta seg sammen". 

Anonymkode: d3556...3fd

Trist å høre. Jeg har også en PTSD diagnose i kompleks form etter traumer i barndommen. Ja, det forandrer hjernen noe som gjør at jeg har har og har hatt vansker på mange områder. 

TS

Klem til deg❤️

Anonymkode: b6e28...9a7

[Gjest Overrasket]

Jeg ser begge sider av saken. På den ene siden er det ufølsomt og meningsløst av ufaglærte synsere å seriøst mener at det ligger noe verdi i å bare bable om å "ta seg sammen". Det er verken konstruktivt eller snilt. På den andre siden er det faktisk mye sant i at mange kan bli flinkere til å å bruke teknikker for mental selvledelse. Det at utsagnet "bare ta deg sammen" er ufint betyr ikke at det ikke er noe verdi i forsøke å utvikle seg innen selvhjelp og egenmotivering.

Jeg tror folk som bagateliserer psykisk sykdom ikke mener at psykisk syke ønsker å være syke. Men de har nok fordommer rundt hvor sterkt psykisk syke ønsker å bli friske. Lærdommen er nok at dersom du ikke kan noe faglig eller selvopplevd om den aktuelle diagnosen, så er det best å holde kjeft. Det er ikke alt her i verden det lønner seg å mene eller synes noe om. 

Dog må vi ikke overse betydningen av kraften og evnen som vi har iboende i oss selv og styrken i å ta det i bruk, men måten å nå dit på er ikke å stadig oppleve bagatelisering og frekke kommentarer.

 

Endret 18. juli 2018 av Overrasket

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist å høre. Jeg har også en PTSD diagnose i kompleks form etter traumer i barndommen. Ja, det forandrer hjernen noe som gjør at jeg har har og har hatt vansker på mange områder. 

TS

Klem til deg❤️

Anonymkode: b6e28...9a7

Klem til deg også ❤️

Anonymkode: d3556...3fd

[AnonymBruker]

Jeg tror også det handler om lite kunnskap og forståelse for psykisk syke. Jeg tror også at mange psykologer sliter med dette. Behandleren jeg gikk til hadde vært igjennom mye av det samme som meg, og hun ga meg en forståelse som ingen psykolog eller psykiater kunne (som jeg hadde gått til). Samtidig var hun veldig realistisk, satt meg på plass og forberedte meg på at det ble en hard og tøff kamp for å bli frisk. Hun hadde teknikker som ingen psykologer har gitt meg. Jeg har blitt frisk fra ulike psykiske lidelser. Selvfølgelig henger noe igjen, men jeg har det godt nå. 

Jeg tror også det handler om for dårlig behandlingstilbud til psykisk syke. Jeg tror at de aller fleste ville kunne klare å mestre livet på en bedre måte hadde psykisk syke fått bedre tilbud og behandling. 

 

Anonymkode: 4e158...a6a

[Akhenaton]

Det er bare komplette molboer som presterer å si noe sånt. En pasient med depresjon kan ikke "skjerpe seg" ut av depresjonen noe mer enn en med feber kan "skjerpe seg" til normal kroppstemperatur. Mental sykdom er faktisk sykdom det også, selv om mange tydeligvis ikke helt greier å få grepet rundt det der. 

Endret 18. juli 2018 av Akhenaton

[AnonymBruker]

Jeg bare lurte på en ting, mener dere at vis man er psykisk syk med eks angst, depresjon, pstd eller andre sykdommer at man ikke kan bli frisk eller mye bedre med riktig behandling? 

Anonymkode: 4e158...a6a

[Tøytigern]

At psykisk syke bare kan ta seg sammen er bs. Man kan feks ikke ta seg sammen og slutte å være shizofren. 

[AnonymBruker]

Det både psykisk friske-og syke kan gjøre, er å ikke gå inn i en offerrolle uansett hvor ille man føler at livet er. Ingen med for eksempel store angstproblemer vil bli frisk ved at jeg forteller dem at det ikke er noe å være redd for, men alle kan gjøre seg den tjenesten ved å ikke synke inn i en stakkars-meg-rolle,den rollen vil alltid gjøre livet litt verre.

Anonymkode: 549d7...e84

[Drakan]

Jeg tror mange misforstår ganske kraftig hva depresjon er fordi de misbruker ord som deprimert i situasjoner hvor de føler seg trist en dag. Neste dag føler de seg bedre. Det folk ikke forstår er at depresjon kan vare i flere år og ikke kan tenkes vek.  Det presser på sinnet konstant til tider hos mennesker som sliter med depresjon. 

Jeg er selv deprimert. 
Om man hører folk bruke sykdomsbetegnelser om seg selv "Åh jeg er så deprimert" eller "jeg føler meg traumatisert" eller "jeg er litt bipolar i dag" så kan man korrigere de om hva sykdommene egentlig er. Det er manglende forståelser for sykdommer, spesielt det psykiske blir ofte oversett av andre mennesker. Tenker det burde være mer åpenhet om det psykiske.  
Selv så prøver jeg å ta opp hvordan det er å leve med dette i hverdagen på sosiale medier. Prøver å være mer åpen om hvordan det påvirker et menneske, samtidig som jeg prøver å få frem noe positivt for min egen del. 

[AnonymBruker]

Jeg vet iallefall det at når jeg var på mitt sykeste og i tiden før jeg ble sykmeldt,-aldri har jeg brukt så mye energi på å ta meg sammen. Hadde jeg bare visst det jeg vet nå skulle jeg sluppet taket tidligere, kampen for å ta seg sammen gjorde meg bare sykere. 

Anonymkode: a0545...58d

[SunnivaOslo]

Nei, det er nok ikke så enkelt å bare ta seg sammen eller å skjerpe seg.

Allikavel vil jeg påpeke at selvom man har en diagnose så er det ikke sånn at alle har like sterk grad. Du har de med angst som aldri går ut også har du de som fungerer egentlig helt greit, men får reaksjoner i enkelte situasjoner og disse menneskene kan nok gjøre mer selv for å unngå å bli trigget.

Det er også en uting når alt skal medisineres. Noen hevder de har prøvd alt, men hvor lenge prøvde de? Et år? Nei du må nok prøve litt lengre før du sier du har prøvd alt. Det er dumt å bare løpe til legen å få en pille.

Jeg stiller også spørsmål ved de som nevner at de er så sinnsykt deprimerte og hvilke piller de får på omtrent 5 minutter inn i den første samtalen du noen gang har hatt med dem. Det virker litt oppmerksomhetssøkende.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Nei, det er nok ikke så enkelt å bare ta seg sammen eller å skjerpe seg.

Allikavel vil jeg påpeke at selvom man har en diagnose så er det ikke sånn at alle har like sterk grad. Du har de med angst som aldri går ut også har du de som fungerer egentlig helt greit, men får reaksjoner i enkelte situasjoner og disse menneskene kan nok gjøre mer selv for å unngå å bli trigget.

Det er også en uting når alt skal medisineres. Noen hevder de har prøvd alt, men hvor lenge prøvde de? Et år? Nei du må nok prøve litt lengre før du sier du har prøvd alt. Det er dumt å bare løpe til legen å få en pille.

Jeg stiller også spørsmål ved de som nevner at de er så sinnsykt deprimerte og hvilke piller de får på omtrent 5 minutter inn i den første samtalen du noen gang har hatt med dem. Det virker litt oppmerksomhetssøkende.

Her var du mer nøyansert enn i den andre tråden. Veldig bra! Selvsagt skal man presse seg så langt det lar seg gjøres, men et sted går grensen: man må også hvile. Det er en del av helbredelsesprosessen. 

Det er først nå de siste månedene at jeg har funnet troen på at jeg faktisk kan få det mye bedre. Før trodde jeg ikke at noe som helst kunne fikse meg. Jeg følte meg ødelagt, sliten av alt og lei av meg selv og min problematikk. Nå som jeg er mindre depressiv (jeg har depressive trekk i diagnosen min), så ser jeg mer lyst på behandlingen jeg er i. Jeg tror som regel at det er mulig for meg også å få det bedre. 

De fleste tror jeg ikke snakker om depresjon etter ca 5 min. Det er en veldig merkelig ting å gjøre. 

TS

Anonymkode: b6e28...9a7

[Leo]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet iallefall det at når jeg var på mitt sykeste og i tiden før jeg ble sykmeldt,-aldri har jeg brukt så mye energi på å ta meg sammen. Hadde jeg bare visst det jeg vet nå skulle jeg sluppet taket tidligere, kampen for å ta seg sammen gjorde meg bare sykere. 

Anonymkode: a0545...58d

Nå er ikke jeg først og fremst psykisk syk, men jeg er så forbannet flink til å "ta meg sammen" at jeg holdt på å dø av det. (Ble fortalt at jeg hadde angst og at det var bare å puste riktig og, ja nettopp, ta seg sammen når anfallene kom. Viste seg at det var ustabil angina pectoris med litt atypiske symptomer som var minutter unna å utvikle seg til et massivt hjerteinfarkt da noen omsider tok meg på alvor). Og jeg tror veldig mange er nettopp enormt flinke til å ta seg sammen. Problemet er bare det at når man har gjort det lenge nok så kan det gå veldig galt. 

Angst og depresjoner har jeg imidlertid dessverre fått lov til å kjenne en del på i ettertid. Og jeg kan bekrefte at symptomene er ganske like. Dog har hjerteinfarkt den "fordelen" at det er lett å diagnostisere rent fysisk og man blir absolutt både trodd og behandlet etter alle (lege-)kunstens regler. Både fysiske og psykiske sykdommer krever imidlertid behandling for at man skal kunne bli frisk og jeg tror mange kan blir friske, eller i hvert fall mye bedre, av for eksempel PTSD, angst og depresjoner med god helsehjelp. Problemet er bare det at de med psykiske lidelser på langt nær får like god hjelp som de som har akutte fysiske sykdommer. På en måte er jeg faktisk glad for å ha hjerteinfarkt å "skylde på" når ting blir vanskelig psykisk for det er visstnok både normalt og forståelig. Selv om det selvfølgelig er mye annet jeg ser for meg at man oppleve i løpet av et liv som er betydelig verre. 

Og den neste som forteller meg at det er "bare å" eller til og med "bare å ta seg sammen" får seg en på trynet tror jeg...

Endret 19. juli 2018 av Leo

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare lurte på en ting, mener dere at vis man er psykisk syk med eks angst, depresjon, pstd eller andre sykdommer at man ikke kan bli frisk eller mye bedre med riktig behandling? 

Anonymkode: 4e158...a6a

Nei, det er ikke det vi mener. 

Anonymkode: d704d...b30

[AnonymBruker]

7 timer siden, Tøytigern skrev:

At psykisk syke bare kan ta seg sammen er bs. Man kan feks ikke ta seg sammen og slutte å være shizofren. 

Jeg tror nok det har med hvilken type sykdom. Jeg er suicidal. Jeg har prøvd flere ganger og har mislyktes. Jeg er selvskader og jeg går og tenker på hvordan det hadde vært å dø, altfor ofte hver dag. Spiller scenarioer i hodet der jeg er død og hvordan det mest sannsynlig hadde blitt etterpå. Jeg er i et samboerforhold, så for hans del, så «tar jeg meg sammen». Jeg har aldri blitt diagnosert, men jeg hadde sikkert fått en del diagnoser. Jeg vet jeg har OCD (med tvangshandlinger), og jeg får panikkanfall av og til. Jeg vil ikke teste meg for jeg er redd for utfallet. Jeg prøver med selvbehandling (ren viljestyrke) og har klart å forminske tvangshandlingene til et minimum. Prøver å unngå stressende situasjoner så jeg unngår anfall. 

Anonymkode: 9e933...876

[AnonymBruker]

Har man en psykisk lidelse så kan man selvsagt ikke "bare ta seg sammen". Hadde det vært så enkelt så hadde det jo ikke vært noe som heter psykisk lidelser.

Men det går likevel på at man selv må ta valget om å kjempe for å bli bedre. Ofte sammenligner folk det med å si "ta deg sammen og gå selv om du har brukket foten". Vel, en med brukket fot kan ikke gjøre noe til eller fra med "å ta seg sammen" - foten er fortsat brukket. Men vedkommende kan gjøre en egen innsats i rekonvalesensperioden, for å bli bedre.

Anonymkode: 50244...57c