Si på date at man har mistet foreldrene?

[AnonymBruker]

Sitter og ser på "Første date" på tvnorge. Det er et par som dater hvor han har mister begge foreldrene sine. Under daten spør hun han ut om hvor foreldrene bor, hva de jobber med osv. Han later som de lever enda og svarer hvor de bor og hva de jobber med. Han sier han føler han må lyge siden en date skal være noe trivelig og ikke noe dystert. 

Hva tenker dere om det? Bør man være ærlig? Blir det ikke vanskelig å si i fra senere om at man løy dersom man dater igjen? Hvordan ville du tatt det dersom noen var ærlig om å ha mistet foreldrene sine/noe annet kjipt som kunne kommet frem på date?

Anonymkode: 836e3...cfd

[AnonymBruker]

Man lyver ikke om sånt.

Anonymkode: 087c3...6c0

[AnonymBruker]

Det er jo bedre å være ærlig. Jeg miste begge mine foreldre for 8 år siden. Og for de fleste, så er det jo noen år siden, så det ikke blir så rart. Er vel verre hvis foreldrene døde svært nylig.

Anonymkode: 04d7b...f0c

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sitter og ser på "Første date" på tvnorge. Det er et par som dater hvor han har mister begge foreldrene sine. Under daten spør hun han ut om hvor foreldrene bor, hva de jobber med osv. Han later som de lever enda og svarer hvor de bor og hva de jobber med. Han sier han føler han må lyge siden en date skal være noe trivelig og ikke noe dystert. 

Hva tenker dere om det? Bør man være ærlig? Blir det ikke vanskelig å si i fra senere om at man løy dersom man dater igjen? Hvordan ville du tatt det dersom noen var ærlig om å ha mistet foreldrene sine/noe annet kjipt som kunne kommet frem på date?

Anonymkode: 836e3...cfd

Du kan gjerne sende meg en personlig melding. Jeg har vært i samme situasjon. 

Anonymkode: 35a85...526

[Gjest studentmammaen]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du kan gjerne sende meg en personlig melding. Jeg har vært i samme situasjon. 

Anonymkode: 35a85...526

Mente ikke skrive anonymt. 

[AnonymBruker]

Jeg sier det som det er når noen spør om foreldrene mine. Jeg mistet far for en del år siden, og det bare sier jeg kjapt og går videre. Det var vanskeligere da det var nylig, men nå presenterer jeg det bare som en faktaopplysning, legger ikke noe følelser i det, så går daten videre. Aldri opplevd at det blir rart av den grunn.

Anonymkode: 80f80...94f

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri datet. Jeg hater personlige spørsmål som det. Jeg hadde måttet lyve, for å ikke skremme bort noen. 

Anonymkode: 5ba77...bc0

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Man lyver ikke om sånt.

Anonymkode: 087c3...6c0

Enig. Jeg synes det vil være riktigere å si "dette er et litt sårt emne, så vi får ta det på en senere date".

Anonymkode: 02237...647

[EvaLena]

Den daten så jeg også. Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke bare kunne sid etsning det var. 

Juger ikke om sånt

[AnonymBruker]

Jøss, noe så spesielt. Jeg hadde garantert sagt det hvis foreldrene mine hadde vært døde. Merkelig ting å lyve om, man trenger ikke sitte å prate om dødsfallet og situasjonene rundt det, selv om man svarer ærlig  

Anonymkode: 18359...c63

[AnonymBruker]

Hadde ikke løyet, men hadde sagt: "Du, jeg tror jeg går hjem. Dette forhøret av en date blir litt for spesielt for meg."

Anonymkode: 10f98...2e3

[Gjest studentmammaen]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde ikke løyet, men hadde sagt: "Du, jeg tror jeg går hjem. Dette forhøret av en date blir litt for spesielt for meg."

Anonymkode: 10f98...2e3

Det er jo bare for å bli kjent?

[AnonymBruker]

1 time siden, studentmammaen skrev:

Det er jo bare for å bli kjent?

Spørre et fremmed menneske om hvor foreldrene bor og hva de jobber med?? Tenker at det er opplysninger som kun er relevant for sykt overfladiske mennesker som er opptatt av familiens status og er en potensiell golddigger, en tyv eller en stalker😄 

Anonymkode: 10f98...2e3

[Gjest studentmammaen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørre et fremmed menneske om hvor foreldrene bor og hva de jobber med?? Tenker at det er opplysninger som kun er relevant for sykt overfladiske mennesker som er opptatt av familiens status og er en potensiell golddigger, en tyv eller en stalker😄 

Anonymkode: 10f98...2e3

Jeg velger å ikke tenke slik om folk jeg da...😉

[AnonymBruker]

Høres helt sykt ut å lyve om noe sånt. Jeg har møtt to relativt unge mennesker som ikke har foreldre i live lenger. Begge sa jo dette med en gang jeg spurte noe om foreldrene. Og når dødsfallene ikke har skjedd nylig er det jo ikke trist å si det.

Anonymkode: efa0c...1d3

[SunnivaOslo]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jøss, noe så spesielt. Jeg hadde garantert sagt det hvis foreldrene mine hadde vært døde. Merkelig ting å lyve om, man trenger ikke sitte å prate om dødsfallet og situasjonene rundt det, selv om man svarer ærlig  

Anonymkode: 18359...c63

Ja det er noe du kanskje tenker nå.

Sannheten er derimot at noen folk takler ikke høre sånt og kan mene å nevne det ikke passer seg.

Jeg var i et selskap og kom i snakk med noen ved et bord. De spurte meg om foreldrene mine og da jeg sa de var døde ble det en pinlig stillhet og det var nesten som om de syntes det var ubehagelig at jeg fortsatt satt ved bordet deres.

Andre ganger har det gått fint. De har kanskje sagt at det var leit å høre eller lignende.

Poenget er at folk reagerer forskjellig. Noen blir jo satt ut av det og noen tar det mer med ro. Han vet jo ikke hvordan hun hadde reagert og siden han svarte slik han gjorde så har han nok dårlig erfaring med å fortelle noe sånt.

[AnonymBruker]

Ser ikke helt vitsen i å lyve om det, da det mest sannsynlig ikke er en flause. Å bringe det opp senere at man har jugd om det blir ikke så godt tatt i mot tenker jeg. Hadde jeg blitt fortalt at min date har mistet foreldrene, så ville jeg jo ikke sett noe særlig negativt på det fra daten sin side. Han kan jo ingenting for det og det er jo et veldig sårt tema å snakke om, men å lyve om det syns jeg ikke er noe særlig. Det er min mening da.

Anonymkode: 67b18...009

[AnonymBruker]

Å lyve om det er å skyte seg selv i foten. Hadde jeg funnet ut etter noen dater at fyren hadde løyet om det, så hadde det vært over. Idiotisk.

Jeg har selv hatt en del familietragedier, og det er slikt som kommer opp naturlig når en date spør om familie - hvilket er helt naturlig når man blir kjent med noen. Når jeg først sier "han døde tidlig" eller "hun har en alvorlig sykdom", så ser jeg ofte at han blir litt satt ut, men så føler jeg raskt opp med noe som jevner ut "det er jo lenge siden" eller "jeg har gjort fred med det og har det bra". Eventuell pinlig stillhet er begge ansvarlig for. Man kan ikke slenge ut noe gravalvorlig og forvente at andre tar det lett - du må selv lette stemningen. 

Situasjonen TS skisserer beskriver et voksent menneske fullstendig ute av stand til å takle det livet bringer.

Anonymkode: 02d25...933

[Jr.Garcon]

På 18.7.2018 den 14.02, AnonymBruker skrev:

Sitter og ser på "Første date" på tvnorge. Det er et par som dater hvor han har mister begge foreldrene sine. Under daten spør hun han ut om hvor foreldrene bor, hva de jobber med osv. Han later som de lever enda og svarer hvor de bor og hva de jobber med. Han sier han føler han må lyge siden en date skal være noe trivelig og ikke noe dystert. 

Hva tenker dere om det? Bør man være ærlig? Blir det ikke vanskelig å si i fra senere om at man løy dersom man dater igjen? Hvordan ville du tatt det dersom noen var ærlig om å ha mistet foreldrene sine/noe annet kjipt som kunne kommet frem på date?

Anonymkode: 836e3...cfd

Å lyve på et direkte spørsmål føler jeg blir helt feil. Det eksempelet du nevner, altså at en person later som foreldrene lever, høres i mangel av et bedre ord creepy ut. Hadde personen fortalt meg 2 uker senere "du, foreldrene mine døde egentlig for x antall år siden" så hadde jeg løpt.

Generelt hvis noen spør om altfor mye/om ting de ikke har noe med, så er det vel bedre å si det er privat/bytte samtalemne enn å dikte opp historier.

[Jr.Garcon]

På 19.7.2018 den 1.26, SunnivaOslo skrev:

Ja det er noe du kanskje tenker nå.

Sannheten er derimot at noen folk takler ikke høre sånt og kan mene å nevne det ikke passer seg.

Jeg var i et selskap og kom i snakk med noen ved et bord. De spurte meg om foreldrene mine og da jeg sa de var døde ble det en pinlig stillhet og det var nesten som om de syntes det var ubehagelig at jeg fortsatt satt ved bordet deres.

Andre ganger har det gått fint. De har kanskje sagt at det var leit å høre eller lignende.

Poenget er at folk reagerer forskjellig. Noen blir jo satt ut av det og noen tar det mer med ro. Han vet jo ikke hvordan hun hadde reagert og siden han svarte slik han gjorde så har han nok dårlig erfaring med å fortelle noe sånt.

 

Det er jo ikke ditt ansvar/oppgave å skulle være tankeleser for hvordan en annen person kan reagere på hva du har opplevd - det høres veldig slitsomt ut. Hadde jeg mistet foreldrene mine så hadde jeg hatt mer enn nok med å takle og håndtere det, om jeg ikke også skulle tenkt på hva en idiot jeg delte bord med under en konfirmasjon syns om den saken.

Folk får la være å spørre og grave, om de ikke tåler å høre at livet ikke bare er sukkerspinn og rosa enhjørninger.