Gå til innhold

Er det bare jeg som er ekstremt kresen?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er 20 år gammel og har i løpet av den tiden vært i ett forhold. Det tok 3 år før vennskapet vi hadde resulterte i å bli noe mer, selv om jeg hele tiden hadde et godt øye til han. Det begynner å bli en stund siden dette tok slutt, og jeg har prøvd å date i ettertid. Jeg har møtt flere fra tinder, og det har også blitt litt flørting frem og tilbake med noen få jeg har møtt på byen og sånn ellers. De fleste har vært kjempekoselige og bra mennesker, og noen av dem veldig attraktive. Likevel er det ingen som utmerker seg, og det skal lite til før jeg legger merke til det negative. Det er kanskje en forsvarsmekanisme - jeg vet ikke. For meg er det nok at fyren hisser seg opp i trafikken eller på grunn av andre ting som for meg bare er bagateller.. eller at han ikke smiler og er hyggelig mot betjeningen om vi er på restaurant. Det er sånne bittesmå ting som gir meg en dårlig følelse. Nå er jeg en veldig utadvendt og imøtekommende dame, noe som kanskje gjør at jeg reagerer fortere på sånne ting. Vet at det ikke nødvendigvis behøver å være dårlige tegn hos en mann, men for meg så føles det helt feil. Jeg syns rett og slett det er ubehagelig, og jeg kjenner at interessen stuper med en gang. 

 

Er det jeg som er vanvittig kresen, eller er det innafor å tenke sånn? 

Anonymkode: 2170b...746

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hadde han vist at han er gal i trafikken som du sier og uhøflig mot betjeningen, så hadde jeg dratt i vei jeg også. Skjønner at du stikker da. Det er ikke småting.

Anonymkode: 58210...89f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 20 år gammel og har i løpet av den tiden vært i ett forhold. Det tok 3 år før vennskapet vi hadde resulterte i å bli noe mer, selv om jeg hele tiden hadde et godt øye til han. Det begynner å bli en stund siden dette tok slutt, og jeg har prøvd å date i ettertid. Jeg har møtt flere fra tinder, og det har også blitt litt flørting frem og tilbake med noen få jeg har møtt på byen og sånn ellers. De fleste har vært kjempekoselige og bra mennesker, og noen av dem veldig attraktive. Likevel er det ingen som utmerker seg, og det skal lite til før jeg legger merke til det negative. Det er kanskje en forsvarsmekanisme - jeg vet ikke. For meg er det nok at fyren hisser seg opp i trafikken eller på grunn av andre ting som for meg bare er bagateller.. eller at han ikke smiler og er hyggelig mot betjeningen om vi er på restaurant. Det er sånne bittesmå ting som gir meg en dårlig følelse. Nå er jeg en veldig utadvendt og imøtekommende dame, noe som kanskje gjør at jeg reagerer fortere på sånne ting. Vet at det ikke nødvendigvis behøver å være dårlige tegn hos en mann, men for meg så føles det helt feil. Jeg syns rett og slett det er ubehagelig, og jeg kjenner at interessen stuper med en gang. 

 

Er det jeg som er vanvittig kresen, eller er det innafor å tenke sånn? 

Anonymkode: 2170b...746

Du har antenner og intuisjon, og det hjelper deg med  å unngå å rote deg inn i feil prosjekter.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 20 år gammel og har i løpet av den tiden vært i ett forhold. Det tok 3 år før vennskapet vi hadde resulterte i å bli noe mer, selv om jeg hele tiden hadde et godt øye til han. Det begynner å bli en stund siden dette tok slutt, og jeg har prøvd å date i ettertid. Jeg har møtt flere fra tinder, og det har også blitt litt flørting frem og tilbake med noen få jeg har møtt på byen og sånn ellers. De fleste har vært kjempekoselige og bra mennesker, og noen av dem veldig attraktive. Likevel er det ingen som utmerker seg, og det skal lite til før jeg legger merke til det negative. Det er kanskje en forsvarsmekanisme - jeg vet ikke. For meg er det nok at fyren hisser seg opp i trafikken eller på grunn av andre ting som for meg bare er bagateller.. eller at han ikke smiler og er hyggelig mot betjeningen om vi er på restaurant. Det er sånne bittesmå ting som gir meg en dårlig følelse. Nå er jeg en veldig utadvendt og imøtekommende dame, noe som kanskje gjør at jeg reagerer fortere på sånne ting. Vet at det ikke nødvendigvis behøver å være dårlige tegn hos en mann, men for meg så føles det helt feil. Jeg syns rett og slett det er ubehagelig, og jeg kjenner at interessen stuper med en gang. 

 

Er det jeg som er vanvittig kresen, eller er det innafor å tenke sånn? 

Anonymkode: 2170b...746

Skulle ønske jeg var så smart når det gjaldt menn da jeg var 20.. 

Anonymkode: 46e88...442

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er 20 år gammel og har i løpet av den tiden vært i ett forhold. Det tok 3 år før vennskapet vi hadde resulterte i å bli noe mer, selv om jeg hele tiden hadde et godt øye til han. Det begynner å bli en stund siden dette tok slutt, og jeg har prøvd å date i ettertid. Jeg har møtt flere fra tinder, og det har også blitt litt flørting frem og tilbake med noen få jeg har møtt på byen og sånn ellers. De fleste har vært kjempekoselige og bra mennesker, og noen av dem veldig attraktive. Likevel er det ingen som utmerker seg, og det skal lite til før jeg legger merke til det negative. Det er kanskje en forsvarsmekanisme - jeg vet ikke. For meg er det nok at fyren hisser seg opp i trafikken eller på grunn av andre ting som for meg bare er bagateller.. eller at han ikke smiler og er hyggelig mot betjeningen om vi er på restaurant. Det er sånne bittesmå ting som gir meg en dårlig følelse. Nå er jeg en veldig utadvendt og imøtekommende dame, noe som kanskje gjør at jeg reagerer fortere på sånne ting. Vet at det ikke nødvendigvis behøver å være dårlige tegn hos en mann, men for meg så føles det helt feil. Jeg syns rett og slett det er ubehagelig, og jeg kjenner at interessen stuper med en gang. 

 

Er det jeg som er vanvittig kresen, eller er det innafor å tenke sånn? 

Anonymkode: 2170b...746

Som kvinnfolk har du veldig mange flere menn å velge iblant (spesielt gutter) enn de har jenter\kvinner, at du har råd til å være ganske kresen. Så støtter deg i at du bør forbli kresen og vente litt ettersom markedet er som det er. Ingen vits eller poeng for deg å bli sammen med noen for å bli sammen med noen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var ikke ekstremt kresent, du høres ut som ei som hører på sin kvinnelige intuisjon og det er flott! Jeg måtte nesten le når du skrev du var 20, fordi jeg tenkte du var ei som var desperat etter kjæreste men kresenhet ødela for deg. Du er så uuung!! Men jeg var selv 20 for snaue 10 år siden, og husker hvordan jeg lengtet sånn etter kjæreste. Slapp helt av og kos deg med mannfolka! Liker du en godt nok, vil skavankene ikke bety noe likevel.

Anonymkode: 15088...3ce

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ikke bli sammen med noen bare for å bli sammen med noen. Veldig dumt dersom motparten faktisk er glad i en, men blir dumpet så fort han/hun blir forelsket på ordentlig...

Ikke bli skuffet dersom du forblir singel heller. Jeg har en jeg liker veldig godt, men som jeg ødela med. tenker på ham, men det får bare gå som det går... Jeg tør ikke å håpe for mye når det gjelder å møte noen faktisk. Har fått masse annet bra i livet, så er vel ikke krise om kjæreste uteblir . 

Anonymkode: dff4b...ddd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble kjempeglad da jeg leste all responsen deres! Hjelper på for en ung og fovirra sjel!

Endret av ung_jente
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror egentlig du er på god vei, om han er litt hissig i trafikken (så lenge han ikke råkjører) er det kanskje ikke noe du burde tenke så mye på om alt annet klikker. Men måten han behandler andre for eksempel betjenning er bra for å finne ut hvordan han tenker om andre mennesker rundt seg. Noen som er veldig selvoritentert vil se på uniformen og ikke lengre tenke på at det er en person i uniformen. Ikke at jeg burde ha noe rett til å være kresen, men behandling av andre er noe som er veldig viktig for meg om jeg skulle fått meg kjæreste. For da vet jeg hvordan hun kan ende opp med å behandle meg på en dårlig dag, jeg hadde nok akseptert mye dritt, men selv jeg har en grense. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er disse bagatellene som avgjør - men kjemien og magefølelsen. Hvis kjemien mangler legger man merke til småting og bruker dem til en unnskyldning til å gå.

Dersom kjemien er der derimot, og man blir forelska, forsvinner alle skavankene inn i den rosa skyen. Det kan være skummelt, så pass på. Jeg har selv "våknet" fra en forelskelse og tenkt "shit, hva var det som gikk av meg?!" 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...