Sinne og aggresiv oppførsel hos barn

[Mammatil3enpåvei]

Hei alle sammen. Jeg er ny på siden men håper virkelig at det finnes noen som kan "hjelpe". Jeg vet at det finnes flere enn meg som opplever det samme vi gjør men jeg tror det er relativt lite prating om det da det er "skummelt" 

Problemet er at vi har en snart 8 års gammel gutt som er så sykt sint, utagerende, frekk og oppsnaslig. Han har rett og slett dårlig oppførsel. Han svarer tilbake på en frekk måte når vi gir han en beskjed, han stjeler (hjemme vel og merke). Kan være alt fra godteri, kjeks eller is. Tar vi han på fersken blir han rasende å når jeg spør om han har tatt noe idag så får jeg et smil tilbake å er svar ala - Vet ikke jeg. Han himler med øynene når vi snakker til han ( har også gjort det til frøken på skolen). Han skriker så småsøskene blir redde å gråter. Han klyper, slår å terger å erter så det får helt over styr. Ødelegger ting hjemme å gjerne andres ting. Hiver ting rundt seg. Vi har prøvd oss på Cos-kurs men til ingen hjelp. Prøver man å prate med han, husarrest, time-out så bare gir han blanke faen i det. 

Jeg vet at flere han vært borti noe av det samme å som er mor til 3 men en liten i magen så håper jeg noen kan hjelpe. Jeg er UENDELIG glad i dette barnet å vil han ingenting annet enn alt godt her i livet men jeg tror ikke han har det noe godt med seg selv heller. HJELP!! 

[Gjest BearMama]

Har ppt vært involvert?

[AnonymBruker]

Du får begynne å være frekk til han når han spør deg om noe, la være og svare, himle med øynene, spise lørdagsgodteriet hans og stjele og ødelegge leker, ipad osv. Da skjønner han nok tegninga. Sønnen din er det vi kaller en drittunge på skolen og de hjelper det ikke å koseprate med. 

Anonymkode: 56b9f...8c1

[AnonymBruker]

PPT og eventuelt BUP er et fint verktøy, høres ut som at sønnen din har en utrolig lav affektkontroll og impulskontroll. Mulig ADHD? 

Anonymkode: fb8a2...2fb

[AnonymBruker]

1 time siden, Mammatil3enpåvei skrev:

Hei alle sammen. Jeg er ny på siden men håper virkelig at det finnes noen som kan "hjelpe". Jeg vet at det finnes flere enn meg som opplever det samme vi gjør men jeg tror det er relativt lite prating om det da det er "skummelt" 

Problemet er at vi har en snart 8 års gammel gutt som er så sykt sint, utagerende, frekk og oppsnaslig. Han har rett og slett dårlig oppførsel. Han svarer tilbake på en frekk måte når vi gir han en beskjed, han stjeler (hjemme vel og merke). Kan være alt fra godteri, kjeks eller is. Tar vi han på fersken blir han rasende å når jeg spør om han har tatt noe idag så får jeg et smil tilbake å er svar ala - Vet ikke jeg. Han himler med øynene når vi snakker til han ( har også gjort det til frøken på skolen). Han skriker så småsøskene blir redde å gråter. Han klyper, slår å terger å erter så det får helt over styr. Ødelegger ting hjemme å gjerne andres ting. Hiver ting rundt seg. Vi har prøvd oss på Cos-kurs men til ingen hjelp. Prøver man å prate med han, husarrest, time-out så bare gir han blanke faen i det. 

Jeg vet at flere han vært borti noe av det samme å som er mor til 3 men en liten i magen så håper jeg noen kan hjelpe. Jeg er UENDELIG glad i dette barnet å vil han ingenting annet enn alt godt her i livet men jeg tror ikke han har det noe godt med seg selv heller. HJELP!! 

Sinne er en reaksjon man får på angst for å verne oss mot fare, så jeg ville forsøkt å finne roten til engstelsen.

Anonymkode: 572a6...f8c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sinne er en reaksjon man får på angst for å verne oss mot fare, så jeg ville forsøkt å finne roten til engstelsen.

Anonymkode: 572a6...f8c

Sinne er reaksjon på mange vonde følelser, ikke bare angst. Har aldri opplevd å få sinne pga angst/engstelse. Har flere angst lidelser.

Sinne er mest en reaksjon på skuffelse, tristhet osv... 

Anonymkode: fb8a2...2fb

[Bonusmammaen]

Hei! Det høres slitsomt og vondt ut både for dere og gutten@Mammatil3enpåvei. Anbefaler virkelig litt rådgiving her.

Kan det være sjalusi eller mobbing som ligger bak tror du?

Anbefaler også bup for både råd, hjelp og evt utredning hvis det skulle være behov. Har gutten opplevd mye stress, mistrivsel i det siste? Hvor lenge har han vært slik? 

Noen barn blir utagerende å viser aggresjon mens andre kan tar det inn og bli angstfylte eller deprimerte hvis de opplever mye uro, ustabilitet, ikke rår over en situasjon eller har opplevd noe vanskelig. Utagering er så klart mest synlig. 

[tussi84]

Her burde jo denne gutten holdes fast når han får disse utbruddene sine fram til han roer seg. I tillegg så bør han nakkes til i en streng og bestemt tone, hver gang han ikke viser respekt. De gangene han viser respekt så kan dere gjøre det motsatte..gi han belønning. Og ikke minst snakk ordentlig med barnet når han roer seg. 

Om det ikke går..send han på rommet, og ignorere han helt fram til han har roet seg. Så snakker dere med han om hva som skjedde da. 

 

.

[AnonymBruker]

Alle rådene du har fått her, er motsatte av det psykologen sa til oss. Sjekk om skolehelsetjenesten har et lavterskeltilbud om psykolog, og ta dere en prat med vedkommende. Dere kan begynne hos fastlegen eller helsesøster.

Sinne skal møtes med omsorg og ro. Det var hovedbudskapet vi fikk. Barnet trenger noe, og det er antageligvis trøst og oppmerksomhet. Time out er ut, tenk time-in. Trøst når barnet har roet seg, gjerne på fanget (men ikke hold fast mens det pågår!).

I tillegg, vær oppmerksomme på ting som kan senke frustrasjonsterskelen hans. Søvn, mat, blodsukker, slitenhet, stress. For mye skjermtid. For lite aktivitet? Andre ting fysisk som kan sette ham ut av spill (Hvis det har eskalert nå, kan det være uregelmessige rutiner nå i ferien, varmen, dårlig søvn, uregelmessig og feil mat, for mye/for lite aktivitet), ting som lettere vipper ham av pinnen. Folk har veldig forskjellig sårbarhet for slikt. Kanskje finner dere et mønster.

Lærte dere ingen ting på cos-kurset dere kan bruke? Er det ingen oppfølging, noen der dere kan snakke med om utviklingen?  

Anonymkode: be32c...658

[Gjest BearMama]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du får begynne å være frekk til han når han spør deg om noe, la være og svare, himle med øynene, spise lørdagsgodteriet hans og stjele og ødelegge leker, ipad osv. Da skjønner han nok tegninga. Sønnen din er det vi kaller en drittunge på skolen og de hjelper det ikke å koseprate med. 

Anonymkode: 56b9f...8c1

Om de andre barna er veloppdragen og oppfører seg mens den ene har raseriutbrudd og sliter med både skole og venner så ligger det nok mer bak enn «bad parenting». Da burde jo alle ungene være rabiate.

Jeg tenker at det enten kan være en diagnose i bildet eller at han blir mobbet eller annet som foreldrene ikke vet om. 

Jeg lurer fremdeles på om ppt har vært inni bildet.

 

[AnonymBruker]

Har barnet mobil, ipad, tv eller Playstation ol? 

Prøv å fjerne det helt i sommer. Det gjorde vi og sa forsvant all aggressivitet etter bare 14 dager uten skjerm. 

Noen barn blir faktisk mer avhengig enn vi tror, og klarer å oppfatte. 

Det er ialle fall verdt å prøve ut.

Anonymkode: e655a...d2e

[Mammatil3enpåvei]

På 17.7.2018 den 12.32, BearMama skrev:

Har ppt vært involvert?

Hei. Ppt har ikke vært involvert. Ihvertfall ikke enda. Helsesøster og skole derimot har vi snakket med, men ikke annet enn det. 

[Mammatil3enpåvei]

På 17.7.2018 den 12.35, AnonymBruker skrev:

Du får begynne å være frekk til han når han spør deg om noe, la være og svare, himle med øynene, spise lørdagsgodteriet hans og stjele og ødelegge leker, ipad osv. Da skjønner han nok tegninga. Sønnen din er det vi kaller en drittunge på skolen og de hjelper det ikke å koseprate med. 

Anonymkode: 56b9f...8c1

Hei. Takk for innspill. Det første jeg tenker er at det du sier ikke løser noenting. Hvorfor synke ned på barnas nivå. De trenger trygghet og omsorg (noe vi gir han hver dag, håper jeg da. Det føler jeg). Jeg mener at "vold bærer vold" om man kan si det sånn. Ingen idé å ta igjen med samme mynt men jeg skjønner hva du mener, men akkurat det kommer ikke til å skje. Koseprate med han prøves, men lykkes ikke alltid. Men jeg føler at å ta igjen med samme mynt å stjele etc ikke er den rette tingen å gjøre. 🤔

[Mammatil3enpåvei]

På 17.7.2018 den 12.35, AnonymBruker skrev:

PPT og eventuelt BUP er et fint verktøy, høres ut som at sønnen din har en utrolig lav affektkontroll og impulskontroll. Mulig ADHD? 

Anonymkode: fb8a2...2fb

Flere som mener det. Jeg personlig har ingen grunn til å ikke prøve, men har fått et negativt inntrykk å at det er "skummelt" å involvere BUP og PPT da det føles som at jeg ikke er egnet som forelder siden vi har "mislykkes" 😞😩

[Gjest BearMama]

59 minutter siden, Mammatil3enpåvei skrev:

Flere som mener det. Jeg personlig har ingen grunn til å ikke prøve, men har fått et negativt inntrykk å at det er "skummelt" å involvere BUP og PPT da det føles som at jeg ikke er egnet som forelder siden vi har "mislykkes" 😞😩

Ikke noe skummelt med det. Ppt kan avdekke utfordringer barnet har som kan hjelpe barnet og dere slik at alle får en bedre og lettere hverdag.

Barnet vil få det mye bedre om det får hjelpen og støtten fra spesialpedagoger som gir han og dere verktøyene dere trenger.

Kanskje han har en diagnose eller kanskje han har ekstra behov. Kanskje det ikke er noe, men at dere trenger veiledning for å takle han. Uansett så viser det til god omsorgsevne når en ser at barnet ikke har det optimalt og at en som foreldre rekker ut en hånd og gjør det dere kan for å nøste opp i hvorfor han er som han er ❤️

Ikke vær redd for å be om hjelp. Det viser at dere er gode foreldre, fordi dere setter barnet først.

[AnonymBruker]

Be om hjelp hos helsestasjonen eller be om time hos fastlegen slik at han kan henvise dere til BUP/PPT.

Hvis helsestasjonen/fastlegen ikke gir dere ordentlig hjelp så anbefaler jeg dere å ringe barnevernet. Forklar de situasjonen og si at dere trenger hjelp. De vil da hjelpe dere til å komme kjappere inn på PPT/BUP og kan gi dere kurs som er relevant for de utfordringene dere har. Barnevernet er der for å hjelpe.

Anonymkode: 3002b...771

[AnonymBruker]

Du må gi han konsekvenser for oppførselen hans.  Eks endre Wi-Fi passord, ta bort nettbrett og mobil osv. 

Anonymkode: 1ea95...1f5

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han ikke vil ha enda et søsken, enda en å dele oppmerksomheten med. Har aldri sett poenget med å få flere barn enn man har tid og ressurser til. 

Anonymkode: b9213...21f

[AnonymBruker]

Rampete unger sender man ut for å leke. Null skjermtid, ta han med i skogen, dra på stranda og løp rundt med en drage, fisk krabber. Har han ikke venner? De reagerer vel på oppførselen hans og. Er faren veik? Nulltoleranse for dårlig oppførsel tenker jeg iallefall.

Anonymkode: b9213...21f

[AnonymBruker]

På 17.7.2018 den 10.59, Mammatil3enpåvei skrev:

Hei alle sammen. Jeg er ny på siden men håper virkelig at det finnes noen som kan "hjelpe". Jeg vet at det finnes flere enn meg som opplever det samme vi gjør men jeg tror det er relativt lite prating om det da det er "skummelt" 

Problemet er at vi har en snart 8 års gammel gutt som er så sykt sint, utagerende, frekk og oppsnaslig. Han har rett og slett dårlig oppførsel. Han svarer tilbake på en frekk måte når vi gir han en beskjed, han stjeler (hjemme vel og merke). Kan være alt fra godteri, kjeks eller is. Tar vi han på fersken blir han rasende å når jeg spør om han har tatt noe idag så får jeg et smil tilbake å er svar ala - Vet ikke jeg. Han himler med øynene når vi snakker til han ( har også gjort det til frøken på skolen). Han skriker så småsøskene blir redde å gråter. Han klyper, slår å terger å erter så det får helt over styr. Ødelegger ting hjemme å gjerne andres ting. Hiver ting rundt seg. Vi har prøvd oss på Cos-kurs men til ingen hjelp. Prøver man å prate med han, husarrest, time-out så bare gir han blanke faen i det. 

Jeg vet at flere han vært borti noe av det samme å som er mor til 3 men en liten i magen så håper jeg noen kan hjelpe. Jeg er UENDELIG glad i dette barnet å vil han ingenting annet enn alt godt her i livet men jeg tror ikke han har det noe godt med seg selv heller. HJELP!! 

Jeg tenker at det første du gjør er å koble inn ppt. Her behøver du utredning.

Det neste du må gjøre er å minke antallet mulige konfrontasjoner. Altså øke antallet mulige positive reaskjoner fra deg til han. Barn lærer mye bedre av positiv feedback enn av negativ, og det er vi voksne som har ansvaret for å skape positivitet når ungene går seg fast i negativt. 

Derfor har jeg følgende forslag: fortell (alle) barna at de kan spise hva de vil når de vil i skapet. Huset dere bor i er deres felles hjem, og de like mye som du har eierskap til all mat. Det betyr at du må fjerne alt du ikke ønsker at de spiser daglig. Det er uansett den sunneste måten å leve på: kjøp inn en enhet godteri til lørdag og spis den opp. Gjennta neste uke. Har du handledag mandag og barna gomlet i seg godtet tirsdag? Vel, fint. Da spiser dere druer eller lager muffins lørdagen. Ingenting å lage styr om. Å kjantre om mat er ikke-konstruktivt og tullete og ikke noe du har tid til når han har adferdsproblemer.

Når du har klart å skape positive situasjoner så tar du de verste episodene og henter han ut. Ta fysisk tak i han (feks ved å gripe han i overarmen eller ta han rundt armen - med en slik styrke at du holder han fysisk fra å slå eller utagere) og sett deg ned på hans nivå. Så sier du at dette ikke er ok, og holder øyekontakt til han bryter den. Hold kroppskontakt til han roer seg, og oppretthold øyekontakt om han snur deg tilbake til deg. Gjenta. Pass også på å ha jevne og faste rutiner og si fra til han i god tid (med grunn) om de må brytes. Er han av typen som "klikker tulen" og ruller på gulvet og nærmest fråder så må du gi han det vi på godt norsk kaller en "bamseklem" til anfallet gir seg. Ikke (hva enn du gjør) send han vekk fra fysisk kontakt når han ikke klarer å håndtere egne følelser. Det lærer han intet (bortsett fra, kanskje, å skjule dem bedre. Noe som er rett ut skummelt).

Anonymkode: fbfb5...129