Gå til innhold

Jeg og en venninne har blitt så usosiale


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Verken jeg eller venninna mi orker å være sosiale mer. Vi prater flere timer hver dag på melding, men orker så vidt å være med hverandre engang, selv om vi er bestevenner. Vi prater kun med hverandre, kjærestene våre pluss en venninne til hver. Vi som var så sosiale før, orker det ikke mer. For meg har det pågått i en periode på flere måneder, og jeg skjønner ikke hvorfor. Det eneste jeg kan tenke meg problemet er, er depresjon, men dette er i så fall eneste symptomet på depresjon jeg har, så vidt jeg vet. Jeg er ikke trist, har ikke dårlig selvbilde, ingen skyldfølelse eller noe sånn. Er det noen som vet om det kan være noe annet? Har time hos psykolog om to måneders tid, så i mellomtiden håper jeg å få svar her :)

Anonymkode: e2bb1...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kan jo rett og slett være fordi dere snakker så mye på meldig at dere ikke kjenner behovet for å treffes oftere? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Elán skrev:

Kan jo rett og slett være fordi dere snakker så mye på meldig at dere ikke kjenner behovet for å treffes oftere? 

Vet ikke, det gjelder ikke bare oss to imellom da, men alle. 

Anonymkode: e2bb1...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet går i faser for de fleste tror jeg. Er man litt sliten er det naturlig å ville trekke seg litt tilbake. Når det gjelder deg og din venninne lurer jeg på om det er slik at dere kanskje har brukt opp vennskapet og gått litt tom? Får du energi av samtaler med henne eller andre folk, eller blir du trøtt og lei? 
Jeg tror det trengs en vitamininnsprøytning i livet ditt og du trenger å bli kjent med nye folk, gjerne via nye aktiviteter i livet. Helt normalt at man trenger forandring for å komme seg videre og få humøret opp igjen. I mellomtiden håper jeg at du har noe i livet som du finner ok, ts. Hobby eller musikk, eller dyr? 

Anonymkode: d02e1...56b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid jeg har behovet for å være sosial, heller. Jeg prater med 1-2 venner fast, flere ganger i uken og kanskje flere ganger om dagen. Jeg har også en samboer og vi er sammen hele tiden, så sant vi ikke er på jobb eller med andre venner alene!

Hvis du føler deg utmattet, sliten og lite interesse for sosiale relasjoner er det mulig du har lite vitaminer i kroppen. Alt i alt så tenker jeg at dette er helt normalt, perioder i livet. Og jo eldre du blir, jo viktigere blir det å prioritere riktig. For meg er det viktig å luke ut alle dårlige vibber og heller omringe meg selv av gode vibber og ekte mennesker. Jeg orker ikke være sosial 24/7, det er ikke så viktig for meg. Jeg er tross alt på jobb og går på skole, er nok av inntrykk og sosialisering der hver dag. Så lenge jeg får vært eller prata med de som virkelig betyr noe for meg, så er jeg fornøyd :) men sosiale anledninger uten om dette, skjer når jeg vil og orker, eller blir invitert til noe! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet går i faser for de fleste tror jeg. Er man litt sliten er det naturlig å ville trekke seg litt tilbake. Når det gjelder deg og din venninne lurer jeg på om det er slik at dere kanskje har brukt opp vennskapet og gått litt tom? Får du energi av samtaler med henne eller andre folk, eller blir du trøtt og lei? 
Jeg tror det trengs en vitamininnsprøytning i livet ditt og du trenger å bli kjent med nye folk, gjerne via nye aktiviteter i livet. Helt normalt at man trenger forandring for å komme seg videre og få humøret opp igjen. I mellomtiden håper jeg at du har noe i livet som du finner ok, ts. Hobby eller musikk, eller dyr? 

Anonymkode: d02e1...56b

Driver ikke med noen hobby for øyeblikket, men jeg føler absolutt at det hadde vært til hjelp om jeg hadde funnet noe jeg likte. Problemet mitt er at jeg må være ekstremt interessert og virkelig brenne for det for at jeg skal gidde å fortsette med det, og akkurat nå er det ingenting jeg kommer på som interesserer meg så mye. I tillegg er tilbudet her jeg bor veldig begrenset.  Jeg tror kanskje du har rett i at vennskapet har blitt tomt på en måte, og jeg tror jeg har grunnen til det ganske klart for meg. Uansett så er hun jo en venninne jeg er utrolig glad i, men det er nok en kneik i veien som vi må komme oss over. Jeg får ikke energi av å være med henne på samme måte som før. 

Synes bare det er litt rart at vi begge opplever det samme, at vi ikke gidder å være sosiale med andre enn kjærestene våre og familien. Får liksom ikke noe ut av å være sosial med andre sånn jeg gjorde før, og det er det som skremmer meg litt. Jeg og kjæresten kan jo være i samme rom men drive med helt forskjellige ting, gjerne i stillhet, og selv om det er utrolig deilig, så er jo ikke det en måte å gjøre det på når man skal treffe andre venner. Vil ikke bli en innesluttet einstøing med sosiale antenner som visner bort for hver dag.

Hadde hatt godt av å bli kjent med andre folk, men jeg vet ikke hvordan og jeg tør ikke å satse på det heller fordi jeg vet at det ikke går bra. Har som sagt time hos psykolog om to måneder, men synes det er ekkelt hvordan ting utvikler seg nå og er redd det skal bli enda verre. 

Anonymkode: e2bb1...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Rosatoast skrev:

Det er ikke alltid jeg har behovet for å være sosial, heller. Jeg prater med 1-2 venner fast, flere ganger i uken og kanskje flere ganger om dagen. Jeg har også en samboer og vi er sammen hele tiden, så sant vi ikke er på jobb eller med andre venner alene!

Hvis du føler deg utmattet, sliten og lite interesse for sosiale relasjoner er det mulig du har lite vitaminer i kroppen. Alt i alt så tenker jeg at dette er helt normalt, perioder i livet. Og jo eldre du blir, jo viktigere blir det å prioritere riktig. For meg er det viktig å luke ut alle dårlige vibber og heller omringe meg selv av gode vibber og ekte mennesker. Jeg orker ikke være sosial 24/7, det er ikke så viktig for meg. Jeg er tross alt på jobb og går på skole, er nok av inntrykk og sosialisering der hver dag. Så lenge jeg får vært eller prata med de som virkelig betyr noe for meg, så er jeg fornøyd :) men sosiale anledninger uten om dette, skjer når jeg vil og orker, eller blir invitert til noe! 

Takk for svar, håper du har rett i at det er normalt :) frykten min er å ende opp totalt venneløs til slutt. Føler meg ikke særlig sliten egentlig, mer sosialt giddalaus hehe.

 

Anonymkode: e2bb1...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, håper du har rett i at det er normalt :) frykten min er å ende opp totalt venneløs til slutt. Føler meg ikke særlig sliten egentlig, mer sosialt giddalaus hehe.

 

Anonymkode: e2bb1...5e7

Du ender ikke venneløs fordi du ikke gidder å henge rundt. De som eventuelt ditcher deg var ikke venner til å starte med . Hvor gammel er du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykolog fordi du er lei av venninnen din..?

For mange er det normalt å henge kun med kjæreste og familie. For mange er det normalt å se venner innimellom. For noen er det normalt å ha store vennegjenger. 

Alt er normalt. Det er ikke noe galt med deg. 😊

Anonymkode: fc6d1...f4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...