ADHD og medisinering av barn

[AnonymBruker]

Har noen av dere som bruker medisiner -dere selv eller foreldre- hvordan langtidsvirkning er? Jeg leser om flere som trenger en pause for så å starte opp igjen slik at man unngår at medisin ikke virker lenger og øke doser. 

Anonymkode: 484d2...d67

[Rosatoast]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har noen av dere som bruker medisiner -dere selv eller foreldre- hvordan langtidsvirkning er? Jeg leser om flere som trenger en pause for så å starte opp igjen slik at man unngår at medisin ikke virker lenger og øke doser. 

Anonymkode: 484d2...d67

Hvis det er behov så øker man dosene. Jeg begynte på 25 mg Concerta, og hvis det er behov for øking kan man gjøre det hver 4-6 uke. Jeg var helt oppe i 200 mg. Ikke alle som trenger det. 

Langtidsvirkning hvordan da? Jeg utvilklet søvnproblemer og uregelmessig hjerterytmer. Var på full helsesjekk ca 1 gang i mnd, tok EKG og hele pakka pga hjerterytmene. 

Endret 17. juli 2018 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Min startet i i 3. Klasse. Han har selv sagt at nå er det endelig ro i hodet. 

Anonymkode: a2ede...8da

[AnonymBruker]

1 time siden, Rosatoast skrev:

Hvis det er behov så øker man dosene. Jeg begynte på 25 mg Concerta, og hvis det er behov for øking kan man gjøre det hver 4-6 uke. Jeg var helt oppe i 200 mg. Ikke alle som trenger det. 

Langtidsvirkning hvordan da? Jeg utvilklet søvnproblemer og uregelmessig hjerterytmer. Var på full helsesjekk ca 1 gang i mnd, tok EKG og hele pakka pga hjerterytmene. 

Skjønner. Har du fått på det lenge? Leste et sted at noen som har gått på det lenge får en metning og da vil de ikke fungere før man tar en pause og begynner på igjen. Mener det var 1 gang i året man burde pause for så å begynne igjen.

Anonymkode: 484d2...d67

[Rosatoast]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner. Har du fått på det lenge? Leste et sted at noen som har gått på det lenge får en metning og da vil de ikke fungere før man tar en pause og begynner på igjen. Mener det var 1 gang i året man burde pause for så å begynne igjen.

Anonymkode: 484d2...d67

Gikk på dem i 7 år i strekk. Går ikke nå lengre. 
Vet ikke, jeg byttet medisiner et par ganger, jeg hadde fortsatt store problemer selv om vi økte dosene.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn fikk medisiner når han var åtte. Før det var vi bla på et kurs som het PMTO, og fikk mye annen veiledning ang håndtere hverdagen. Spesielt PMTO var veldig nyttig, men jeg tror både vi og sønnen vår hadde hatt mye større utbytte om han hadde startet opp på medisiner i forkant.

Vi deltok også på flere kurs som omhandlet medisinene. Alt fra hva de inneholder, til hvordan de virker og forskjellige bivirkninger.

Det er veldig mye feil informasjon/synsing rundt om. Feks brukeren du siterer som skriver at barn som ikke reagerer/reagerer anderledes på medisinene ikke har ADHD i utgangspunktet. Dette er helt feil, ikke alle med ADHD har effekt av medisiner, og noen har bedre effekt enn andre. Også de som ikke har ADHD vil ha effekt av medisinene, i motsetning til hva mange tror.

Når det gjelder misbruk er det en helt annen sak, man skal opp i rimelig store doser før det er snakk om rus. Og de i fleste tilfellene jeg kjenner der barn har stått på disse medisinene fra ung alder har barna selv valgt å slutte eller ta pause fra dem i slutten av tenårene.

Jeg har ikke kilder, og det er mulig jeg tar feil, men misbruk tror jeg er en større fare for barn som ikke får hjelp, da de ofte ender opp med selvmedisinering. Veldig mange narkomane og ungdommer som eksperimenterer med ulovlige stoffer får feks ADHD diagnose sent i livet. Og det er få narkomane som er spesielt interessert i å ruse seg på ADHD medisiner, da selve rusen de gir ikke er særlig interessant. Det er vel helst studenter, eller "husmordop" som de kaller det.

Til syvende og sist er det dere som må bestemme. Dersom hun fungerer med kun tilrettelegging er det kanskje unødvendig. Og som en annen bruker skriver er det viktig med tett oppfølging fra både skole og hjem på hvordan hun responderer. I dag er det mange forskjellige medisiner å velge mellom, vi forsøkte flere før vi landet på en kombinasjon av concerta og ritalin (ikke kapsler). 

Når det gjelder strattera ville jeg selv vært veldig forsiktig, dette er en annen type enn de andre. Den er langtidsvirkende, omtrent som antidepressiva, og jeg er mye mer skeptisk til slike medisiner. Jeg har også fått inntrykk av at det er sjelden den blir gitt fordi den har dårligere effekt. Som regel er det eldre ungdommer eller voksne med rusproblematikk som blir tilbudt denne, fordi den ikke er interessant i forhold til rus. Som sagt er dette egne erfaringer og observasjoner, men uten unntak har ALLE psykiatere og psykologer jeg har vært i kontakt med vært negative til Strattera. Men klart det kan funke for noen.

Selv fikk jeg diagnose og medisiner i en alder av 30, jeg startet på universitetet året etter og har i dag fullført mastergrad og en jobb jeg både liker og fungerer godt i. Skulle virkelig ønske jeg hadde gjort det tidligere.

Og for min sønn sin del, han var omtrent "gitt opp" av skolen, målet deres var at skulle kunne være i stand til å bo for seg selv. I dag er han 22 ferdig elektriker med et år på folkehøgskole (ekstremsport) bak seg. Er samboer med en herlig jente og kunne ikke hatt det bedre. Han brukte medisiner (noe motvillig) så lenge han gikk på skolen. Da han begynte på folkehøgskole sluttet han, og det gikk supert. 

Anbefaler deg å lese deg opp. Mange av de som jobber nå både BUP og PPT har dessverre overraskende lite kunnskap, selvom mange også er veldig flinke. 

Og et siste råd: pass på at ikke medisinene blir en sovepute for skolen. Vi opplevde at skolen stadig ville øke dosen, og det er dessverre ikke uvanlig. Skolen er pliktig å legge tilrette, medisiner skal komme I TILLEGG og ikke istedenfor tilrettelegging.

Dessuten er ikke all tilrettelegging god tilrettelegging, men det er en annen sak. Jeg har mye erfaring, både god og dårlig, så ble litt revet med her.

 

Anonymkode: 8e9bf...ce7

Tusen takk for svar 😊 Synes det er veldig greit å høre andres erfaringer, BUP er veldig PÅ med medisiner og googler man må man sile ganske mye!

Anonymkode: d5c5f...fb8

[Jadzia]

Det finnes mange ulike medisiner mot adhd, og det er ikke sikkert man treffer riktig med en gang. Så noen barn kan selvfølgelig oppleve å bli sløve eller agressive eller eller av enkelte typer medisiner, men da kan man prøve noe annet. At det er dop og kan selges på gata osv, stemmer til en viss grad. Men for en person med adhd, så har ikke medisinen samme effekt som en uten adhd. Der en uten adhd vil bli dopet, vil en med adhd klare å samle tankene og fokusere og fungere bedre. Det er så ekstremt mange fordommer mot adhd medisiner, som blir så feil. Barna blir ikke dopet heller, det er helt helt feil. Ikke voksne heller forsåvidt. 

[AnonymBruker]

Å ikke gi datteren din muligheten til å fungere som andre barn fordi du er skeptisk syntes jeg høres fryktelig egoistisk ut. Er mamma til en gutt på 8 år med ADHD, han var 4 år når han forsto at han ikke var helt som andre barn. Han var ofte frustrert, sint, lei seg og følte seg mislykket rett og slett. Om du spør datteren om hun vil slippe litt av disse tankene og følelsene så er jeg sikker på at valget for henne er lett, hun vil slippe uroen. Og jeg er veldig sikker på at du som mamma ikke vil at datteren din på 5 år skal sitte å føle seg mislykket. Bare tenk deg hvordan du føler deg de gangene når du sitter i en tøff situasjon der alle disse følelsene kommer på en gang? For disse barna er dette hverdag.

 

Anonymkode: b1677...f38

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å ikke gi datteren din muligheten til å fungere som andre barn fordi du er skeptisk syntes jeg høres fryktelig egoistisk ut. Er mamma til en gutt på 8 år med ADHD, han var 4 år når han forsto at han ikke var helt som andre barn. Han var ofte frustrert, sint, lei seg og følte seg mislykket rett og slett. Om du spør datteren om hun vil slippe litt av disse tankene og følelsene så er jeg sikker på at valget for henne er lett, hun vil slippe uroen. Og jeg er veldig sikker på at du som mamma ikke vil at datteren din på 5 år skal sitte å føle seg mislykket. Bare tenk deg hvordan du føler deg de gangene når du sitter i en tøff situasjon der alle disse følelsene kommer på en gang? For disse barna er dette hverdag.

 

Anonymkode: b1677...f38

Synes nå heller at de som medisinerer barn med ADHD før de har prøvd det de kan og enda litt til, er egoistiske. Medisinering er ofte den lettvinte løsningen i forhold til mye annet, og det er mye som kan prøves på først. Som flere sier, medisinering bør være den aller siste muligheten man står igjen med. 

https://www.nrk.no/ytring/adhd-medisin-som-dop-1.13508398

Anonymkode: 0922d...866

[AnonymBruker]

På 16.7.2018 den 22.01, AnonymBruker skrev:

Vesla går på concerta (har nettopp økt fra 18 til 27mg) samt lavdose (5mg) ritalin om kvelden. Begynte når hun var 5 år 9 mnd, hun ble 7 år nå i vår.

Å la henne prøve sentralstimulerende er det lureste jeg har gjort i mitt liv! Fra å være hyperaktiv, ufokusert, flyktig og ute av stand til å lære sosiale koder, ble hun rolig, konsentrert og langt bedre i stand til å ta andres perspektiv. Første dagen hun prøvde medisin, satt hun i TO TIMER i samme aktivitet - hun som dagen før hadde oppmerksomhetsspenn på maksimalt tre minutter! På skolen har det gått over all forventning, hun jobber godt og konsentrert og lærer raskt. 

Etter doseøkning nå, er det blitt enda bedre. Hun tar imot beskjeder, samarbeider, lytter, resonnerer og oppfører seg på de fleste områder aldersadekvat - før doseøkning lå hun ca et år bak! Dvs at hun har lært veldig mye av det jeg har forsøkt å lære henne, men rett og slett ikke har vært i stand til å bruke det! Plutselig er hun i stand til å øke sin sosiale kompetanse! 

Den fantastiske, morsomme, intelligente og herlige jenta som før stort sett kom frem når det bare var oss to, vises nå for alle! Hun er i stand til å sile ut støy, tåler mye mer før hun blir overstimulert, er normalt aktiv (kan se på tv uten å turne i gardinstanga), setter ord på følelser og mye annet som tidligere bare ga raserianfall! Over natta etter doseøkning, er hun i stand til å holde tråden i en samtale på mer enn fem replikker!

Selv sier hun at hun har det mye bedre med medisin enn uten. Kroppen føles bedre (uten medisin er hun konstant anspent med høye skuldre og skarp stemme) og hodet føles bedre (fokuserer bedre, klarer å holde fast på tankene som fyker gjennom hodet).

Jeg vil på det varmeste anbefale å prøve ut medisiner. Funker ikke den første, funker kanskje en av de andre. Får hun mye bivirkninger av én, får hun kanskje mindre av en av de andre. Gi det en sjanse - det er faktisk bare å bytte/slutte om virkning/bivirkning ikke er adekvat. Lytt til informasjonen fra BUP. Still spørsmål til du er sikker på at du har all informasjonen du trenger for å ta en informert avgjørelse. Ja, de fleste medisinene er amfetaminderivat. Ja, de kan misbrukes. Ja, de har høy gateverdi. Nei, de er ikke dop. Nei, ungene dopes ikke ned og blir sløve - de får et normalisert funksjonsnivå. Herregud, vesla har hatt 3-6 uhell i trusa ukentlig det siste året - siden vi økte dosen for et par uker siden har hun ikke hatt ett eneste! Dop dem ned, sier nå jeg - det gir dem et langt bedre liv ❤

Anonymkode: 66910...49b

Amfetamin ER faktisk dop!

Anonymkode: 9d736...781

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ADHD men er bipolar. Tar medisiner mot dette. Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg vært loco. Jeg er helt normal på medisiner. Begge sykdommene er feilkoblinger i hjernen og det kan gjøre store skader på utvikling og skape vonde traumer for den som er syk om man bare lar psykisk sykdom gå sin gang. Kostholdsråd er greit som et supplement, men hadde aldri stolt på at det gjorde susen alene. 

Anonymkode: 5ea8d...54a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å ikke gi datteren din muligheten til å fungere som andre barn fordi du er skeptisk syntes jeg høres fryktelig egoistisk ut. Er mamma til en gutt på 8 år med ADHD, han var 4 år når han forsto at han ikke var helt som andre barn. Han var ofte frustrert, sint, lei seg og følte seg mislykket rett og slett. Om du spør datteren om hun vil slippe litt av disse tankene og følelsene så er jeg sikker på at valget for henne er lett, hun vil slippe uroen. Og jeg er veldig sikker på at du som mamma ikke vil at datteren din på 5 år skal sitte å føle seg mislykket. Bare tenk deg hvordan du føler deg de gangene når du sitter i en tøff situasjon der alle disse følelsene kommer på en gang? For disse barna er dette hverdag.

 

Anonymkode: b1677...f38

Har tidligere jobbet i barnehage og kjenner meg desverre igjen i det du sier. Disse barna med bokstavdiagnoser (særlig guttene) falt veldig fra i lek, og trengte masse veiledning. Problemet var at de ikke mestret leken på egenhånd, og skapte konflikter. De var også i overkant voldelige og ble sjelden godt likt av de andre barna. Synes det sosiale er vel så viktig som mestringsevne i forhold til skole.

Anonymkode: 5ea8d...54a

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har tidligere jobbet i barnehage og kjenner meg desverre igjen i det du sier. Disse barna med bokstavdiagnoser (særlig guttene) falt veldig fra i lek, og trengte masse veiledning. Problemet var at de ikke mestret leken på egenhånd, og skapte konflikter. De var også i overkant voldelige og ble sjelden godt likt av de andre barna. Synes det sosiale er vel så viktig som mestringsevne i forhold til skole.

Anonymkode: 5ea8d...54a

De færreste barn får diagnosen før skolen. Ikke alle skaper konflikter heller. Jeg har en sønn med ADHD, er ekstremt flink på skolen, mange venner og skaper sjeldent konflikter heller hjelper til der det er konflikt. 

Det er mye foreldre og barnehage/skole kan gjøre for barn med ADHD. På skolen til sønnen min har et eget rom der han kan trekke seg tilbake når han detter ut eller det blir for mye. Vi har tett oppfølging med skolen og de er veldig flinke til å informere meg og jeg med dem. Vi er enig om å prøve nytt kosthold med skolen og fe er positivt innstilt. Vi bruker mye tid å snakke med han, skryter mye og maser ikke, men aksepterer at han er rotete, surrete og mye uro så lenge han ikke gjør andre vondt og hjelper han i mange situasjoner. Han er en super glad og fornøyd gutt. 

Mange med ADHD har helt andre egenskaper som man kan få mye positivt ut av. Men å sette alle barn inn i et a4 liv vil uansett ikke fungere. 

Desverre så er selvfølgelig noen nødt til å bli medisinert, men det bør være den siste utveien. 

Har jobbet i barnehage i mange år, og må si at jeg ikke støttet på så ille tilfeller hvor vi voksne ikke kunne hjelpe til og endre atferd der det er behov. 

Anonymkode: 0922d...866

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Amfetamin ER faktisk dop!

Anonymkode: 9d736...781

Men ritalin og concerta inneholder ikke amfetamin. De inneholder metylfenidathydroklorid som er et amfetaminlignende stoff. 

Anonymkode: 66910...49b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De færreste barn får diagnosen før skolen. Ikke alle skaper konflikter heller. Jeg har en sønn med ADHD, er ekstremt flink på skolen, mange venner og skaper sjeldent konflikter heller hjelper til der det er konflikt. 

Det er mye foreldre og barnehage/skole kan gjøre for barn med ADHD. På skolen til sønnen min har et eget rom der han kan trekke seg tilbake når han detter ut eller det blir for mye. Vi har tett oppfølging med skolen og de er veldig flinke til å informere meg og jeg med dem. Vi er enig om å prøve nytt kosthold med skolen og fe er positivt innstilt. Vi bruker mye tid å snakke med han, skryter mye og maser ikke, men aksepterer at han er rotete, surrete og mye uro så lenge han ikke gjør andre vondt og hjelper han i mange situasjoner. Han er en super glad og fornøyd gutt. 

Mange med ADHD har helt andre egenskaper som man kan få mye positivt ut av. Men å sette alle barn inn i et a4 liv vil uansett ikke fungere. 

Desverre så er selvfølgelig noen nødt til å bli medisinert, men det bør være den siste utveien. 

Har jobbet i barnehage i mange år, og må si at jeg ikke støttet på så ille tilfeller hvor vi voksne ikke kunne hjelpe til og endre atferd der det er behov. 

Anonymkode: 0922d...866

Bra du har gode erfaringer rundt dette. Vi fikk ikke oppleve disse barna på skolen, men det var gjerne sånn at de måtte tas ut av samling, gå først ut og generelt ha en voksenperson på seg til enhver tid, noe som var vanskelig i praksis pga mye sykdom og andre behov i barnegruppa. Skolen har mer ressurser og løser ting bedre, gjerne med IOP. 

Anonymkode: 5ea8d...54a

[AnonymBruker]

På 16.7.2018 den 22.08, AnonymBruker skrev:

 Barn som lider av ADHD trenger medisin på lik linje med en med diabetes. 

De får et helt annet liv. Det er ikke snakk om å dope ned, men å normalisere og gjøre det godt for dem. 

Anonymkode: 484d2...d67

Nå kan man vel ikke sammenligne ADHD og diabetes på den måten da. Finnes mange tiltak man kan sette inn for at en med ADHD skal få en mye bedre hverdag uten medisiner også. For en med diabetes er det livsnødvendig med medisin (om man ikke greier å regulere med kosthold). 

Anonymkode: d5c5f...fb8

[AnonymBruker]

Min nevø har ADHD. Helsevesenet anbefalte foreldrene å gi han medisiner før skolestart. Foreldrene nektet å høre etter. Først når halve første skoleår var gått innså de at de skulle hørt på legene. Gutten greide ikke konsentrere seg og slet både faglig og sosialt.  Kort tid etter oppstart på medisiner tok han igjen de andre i klassen på alle områder og stortrivdes. Han sa selv at medisinen ga han ro i hodet og at han fikk mer «kontroll» over seg selv.  Han slet med dårlig matlyst til å begynne med, men det gikk over etter en stund. 

Da han kom i tenårene ville han selv prøve å se om han greide seg uten medisiner. Første gang han sluttet følte han selv at han  trengte medisinene enda. Så han tok de i ukedagene. Da han var 16 år så sluttet han helt på de. 

Å nekte et barn med ADHD medisin er som å nekte en diabetiker insulin. Hvor hardt rammet man er av ADHD varierer, akkurat som diabetes. Noen med diabetes 2 greier å regulere det med kostholdet mens andre trenger medisiner.

Husk at skolestart er en viktig periode av livet til barnet. Å komme skjevt ut både faglig og sosialt er ikke så heldig. Hvorfor ikke prøve medisin også heller slutte hvis det ikke hjelper?

Anonymkode: 88ae1...bea

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min nevø har ADHD. Helsevesenet anbefalte foreldrene å gi han medisiner før skolestart. Foreldrene nektet å høre etter. Først når halve første skoleår var gått innså de at de skulle hørt på legene. Gutten greide ikke konsentrere seg og slet både faglig og sosialt.  Kort tid etter oppstart på medisiner tok han igjen de andre i klassen på alle områder og stortrivdes. Han sa selv at medisinen ga han ro i hodet og at han fikk mer «kontroll» over seg selv.  Han slet med dårlig matlyst til å begynne med, men det gikk over etter en stund. 

Da han kom i tenårene ville han selv prøve å se om han greide seg uten medisiner. Første gang han sluttet følte han selv at han  trengte medisinene enda. Så han tok de i ukedagene. Da han var 16 år så sluttet han helt på de. 

Å nekte et barn med ADHD medisin er som å nekte en diabetiker insulin. Hvor hardt rammet man er av ADHD varierer, akkurat som diabetes. Noen med diabetes 2 greier å regulere det med kostholdet mens andre trenger medisiner.

Husk at skolestart er en viktig periode av livet til barnet. Å komme skjevt ut både faglig og sosialt er ikke så heldig. Hvorfor ikke prøve medisin også heller slutte hvis det ikke hjelper?

Anonymkode: 88ae1...bea

Fordi de vet for lite av langtidsvirkninger. Det har vært registrert flere dødsfall, hjerteproblemer, depresjoner, avhengighet, ødelagt følelsesmessig av ADHD medisin. Derfor bør det være siste utvei. Mange er også diagnostisert feil. 

Å slutte på medisiner og ikke gjøre andre tiltak samtidig har som regel ingen ting for seg. 

Anonymkode: 0922d...866

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min nevø har ADHD. Helsevesenet anbefalte foreldrene å gi han medisiner før skolestart. Foreldrene nektet å høre etter. Først når halve første skoleår var gått innså de at de skulle hørt på legene. Gutten greide ikke konsentrere seg og slet både faglig og sosialt.  Kort tid etter oppstart på medisiner tok han igjen de andre i klassen på alle områder og stortrivdes. Han sa selv at medisinen ga han ro i hodet og at han fikk mer «kontroll» over seg selv.  Han slet med dårlig matlyst til å begynne med, men det gikk over etter en stund. 

Da han kom i tenårene ville han selv prøve å se om han greide seg uten medisiner. Første gang han sluttet følte han selv at han  trengte medisinene enda. Så han tok de i ukedagene. Da han var 16 år så sluttet han helt på de. 

Å nekte et barn med ADHD medisin er som å nekte en diabetiker insulin. Hvor hardt rammet man er av ADHD varierer, akkurat som diabetes. Noen med diabetes 2 greier å regulere det med kostholdet mens andre trenger medisiner.

Husk at skolestart er en viktig periode av livet til barnet. Å komme skjevt ut både faglig og sosialt er ikke så heldig. Hvorfor ikke prøve medisin også heller slutte hvis det ikke hjelper?

Anonymkode: 88ae1...bea

Jeg må nesten le litt av at «alle» sammenligner medisinering av ADHD med medisinering av diabetes.

Prøv å selge insulin på gata. Prøv å selge Ritalin på gata. 

For en diabetiker som ikke kan reguleres ved hjelp av kosthold er insulin livsnødvendig. En med ADHD kan leve et fint liv uten medisiner om tilretteleggingen er god nok.

Anonymkode: d5c5f...fb8

[AnonymBruker]

https://www.felleskatalogen.no/m/medisin/ritalin-novartis-563557 her står det om ritalin. Ikke småtteri det her. 

Anonymkode: 0922d...866