Verpesyk men mannen vil ikke

[AnonymBruker]

Overskriften sier vel alt om problemet. Saken er at jeg ikke er i tyveårene lenger og vi har ei lita jente fra før som snart blir tre år. Men jeg ønsker meg så gjerne en liten gutt. Egentlig gjør det ikke noe om det ikke blir en gutt, men jeg ønsker flere barn. Jeg føler den biologiske klokken tikker høyt.

Men mannen min blir alltid litt avvisende når jeg snakker om å få et barn til. Han sier at ansvaret gjør at han vegrer seg og at han vil vente. Men jeg tror ikke at vi har all verdens med tid. Er snart i midten av tredveårene og synes ikke det er skremmende økonomisk å skulle få et nytt barn. Men også det sier mannen min er noe som skremmer han. Alt ansvaret og økonomien. Han jobber i perioder, og er arbeidsledig i perioder, mens jeg har fast jobb. Vi eier en bolig sammen med broren min og hans kone, der vi bor i hver vår del av huset. De har to barn og vi har ett. Nå har vi tatt opp nytt lån og skal bygge på for at begge familiene skal få bedre plass. Dette bruker han som argument for å vente, men jeg ønsker å begynne å prøve. Det vil jo uansett ta tid før babyen kommer, om vi skulle bli gravide raskt.

Er det noen argumenter jeg kan bruke for å få han litt på glid? All hjelp mottas med takk.

Anonymkode: 95b32...a80

[Snaskesnusken]

Jo mer du presser på jo mindre vil du få mannen på gli. Dersom han ikke ønsker seg flere barn må respektere valget hans. Du kan risikere at forholdet blir avviklet dersom han føler seg presset av deg.

[AnonymBruker]

Hele situasjoen virker utrolig rotete og utrygg.

Anonymkode: 70ae6...9a1

[AnonymBruker]

Jeg ville inngått en avtale om at vi kan vente til utbyggingen er ferdig. Da får han en god stund til å venne seg til tanken, og han vil ikke gå direkte fra krevende renovering til krevende spebarnstid. Hvorfor må det skje akkurat nå, og ikke om 6-12 måneder? Hvor lenge har dere snakket om dette allerede? Er det slik at han bare vil ha ett barn, og aldri fler? 

Anonymkode: 4bc68...683

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hele situasjoen virker utrolig rotete og utrygg.

Anonymkode: 70ae6...9a1

Jeg vet ikke helt hva som virker rotete og utrygt med det. Vi har en stabil, god inntekt som vi forsørger oss greit med, når mannen i perioder ikke har jobb. Vi eier en bolig som skal bli større. Vi har vår egen, adskilte del av denne boligen. Jeg forstår ikke helt hva du mener er utrygt og rotete.

Anonymkode: 95b32...a80

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville inngått en avtale om at vi kan vente til utbyggingen er ferdig. Da får han en god stund til å venne seg til tanken, og han vil ikke gå direkte fra krevende renovering til krevende spebarnstid. Hvorfor må det skje akkurat nå, og ikke om 6-12 måneder? Hvor lenge har dere snakket om dette allerede? Er det slik at han bare vil ha ett barn, og aldri fler? 

Anonymkode: 4bc68...683

Jeg har ofte snakket om å få ett barn til, det siste året, men han virker avvisende. Han vil vente med det,så han har ikke sagt endelig nei.  Men sier det gjør han litt skrekkslagen med tanke på ansvaret. Men vi har jo allerede ansvar for ett barn og det går helt fint. Økonomien er ikke for trang og jeg har egne, økonomiske reserver. Det er ikke snakk om renovering, men ganske enkelt å utvide en bolig, som ikke trenger oppussing.

Anonymkode: 95b32...a80

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville inngått en avtale om at vi kan vente til utbyggingen er ferdig. Da får han en god stund til å venne seg til tanken, og han vil ikke gå direkte fra krevende renovering til krevende spebarnstid. Hvorfor må det skje akkurat nå, og ikke om 6-12 måneder? Hvor lenge har dere snakket om dette allerede? Er det slik at han bare vil ha ett barn, og aldri fler? 

Anonymkode: 4bc68...683

Vet ikke om dere deler blig fordi dere ikke har økonomi eller ikke. For alt jeg vet er kulturen/ familieforholdet slik at bolingene er midt i blinken. Det jeg stusser mest over at han er så ustabil med tanke på jobb.

Anonymkode: 70ae6...9a1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om dere deler blig fordi dere ikke har økonomi eller ikke. For alt jeg vet er kulturen/ familieforholdet slik at bolingene er midt i blinken. Det jeg stusser mest over at han er så ustabil med tanke på jobb.

Anonymkode: 70ae6...9a1

Han jobber innen bygg og anlegg i vikariater, så derfor er han avogtil uten jobb i korte perioder. Men har et nettverk som gjør at han får nye vikariater. Innimellom kvalifiserer han seg også med studier.

Boligen deler vi fordi det lønte seg godt for oss å bygge et hus der vi deler et fellesareale. Når en av familiene evnt flytter ut, kan gamle foreldre bo i den ene delen av huset. Nå har vi fått økonomi til å utvide huset, noe som har vært planen hele tiden. Om noen år vil vi forsøke å utvide en gang til. Men vi tar det i etapper i stedet for å ha for store utgifter/for høyt lån og bo oss ihjel. Det fungerer veldig fint for oss. Vi trives sammen og ingen vil egentlig flytte, men det kan jo hende i framtiden. Hvis en av familiene feks vil bygge eget hus.

Anonymkode: 95b32...a80

[AnonymBruker]

Hva skjer hvis dere får en unge til og han hadde blitt arbeidsledig over en lengre periode? 

Anonymkode: 48274...2d9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjer hvis dere får en unge til og han hadde blitt arbeidsledig over en lengre periode? 

Anonymkode: 48274...2d9

Da har vi min inntekt og økonomiske reserve å leve av.

Anonymkode: 95b32...a80

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men sier det gjør han litt skrekkslagen med tanke på ansvaret. Men vi har jo allerede ansvar for ett barn og det går helt fint.

Anonymkode: 95b32...a80

Nå er jo ikke to det samme som en på noen måte. Alle som har gått fra ett til to barn vet det. Barnet dere har er jo også lite, og to smårollinger dominerer livet fullstendig.

Det er vel "ansvaret" som er key her, ikke bare det økonomiske. Hvor mye det legger på dere som familie. Jeg tror ikke det er noen "argumenter" du kan komme med her, han kjenner vel på hvor slitsomt det vil være, og det er jo en realitet.

Anonymkode: 15b49...a07

[Rozárka]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jo ikke to det samme som en på noen måte. Alle som har gått fra ett til to barn vet det. Barnet dere har er jo også lite, og to smårollinger dominerer livet fullstendig.

Det er vel "ansvaret" som er key her, ikke bare det økonomiske. Hvor mye det legger på dere som familie. Jeg tror ikke det er noen "argumenter" du kan komme med her, han kjenner vel på hvor slitsomt det vil være, og det er jo en realitet.

Anonymkode: 15b49...a07

.

Endret 15. juli 2018 av Rozárka

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jo ikke to det samme som en på noen måte. Alle som har gått fra ett til to barn vet det. Barnet dere har er jo også lite, og to smårollinger dominerer livet fullstendig.

Det er vel "ansvaret" som er key her, ikke bare det økonomiske. Hvor mye det legger på dere som familie. Jeg tror ikke det er noen "argumenter" du kan komme med her, han kjenner vel på hvor slitsomt det vil være, og det er jo en realitet.

Anonymkode: 15b49...a07

Ja, det er ansvaret han hele tiden kommer tilbake til. Men betyr da det at ingen bør få to barn? Han har jo heller ikke sagt nei, men virker avvisende hver gang jeg tar det opp. Fordi han sier det er "overveldende å tenke på".

Skal jeg si fra meg å få to barn fordi han vet at det ikke er hokus pokus å være forelder? Det sier meg jo heller at han er en ansvarlig far som vil klare det helt fint. Han er helt skjønn med datteren var og tar seg av henne på beste måte, så jeg føler meg hundre prosent trygg på han.

Anonymkode: 95b32...a80

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er ansvaret han hele tiden kommer tilbake til. Men betyr da det at ingen bør få to barn? Han har jo heller ikke sagt nei, men virker avvisende hver gang jeg tar det opp. Fordi han sier det er "overveldende å tenke på".

Anonymkode: 95b32...a80

Nei, men folk er jo forskjellige. Det er noen som velger å få to barn, og noen som velger å bare få ett barn - eller ingen.

Og så har man ulik standard for hva det vil si å være en forelder. Hvis man vil være 100% dedikert, så er det mer omfattende å dele denne dedikasjonen på to personer. 

Kanskje er det noen erfaringer fra småbarnsfasen med nåværende som gjør at han nøler? Eller noen erfaringer hos din bror og hans kone ved siden av dere? 

Anonymkode: 15b49...a07

[Snaskesnusken]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ofte snakket om å få ett barn til, det siste året, men han virker avvisende. Han vil vente med det,så han har ikke sagt endelig nei.  Men sier det gjør han litt skrekkslagen med tanke på ansvaret. Men vi har jo allerede ansvar for ett barn og det går helt fint. Økonomien er ikke for trang og jeg har egne, økonomiske reserver. Det er ikke snakk om renovering, men ganske enkelt å utvide en bolig, som ikke trenger oppussing.

Anonymkode: 95b32...a80

Ser du ikke problemstillingen, trådstarter? Du snakker ofte om å få barn men det gjør ikke han. Hva er poenget med å argumentere for å få flere barn nå mannen ikke er interessert?  Han sier at han vil vente og du må innfinne deg i det som han sier. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men folk er jo forskjellige. Det er noen som velger å få to barn, og noen som velger å bare få ett barn - eller ingen.

Og så har man ulik standard for hva det vil si å være en forelder. Hvis man vil være 100% dedikert, så er det mer omfattende å dele denne dedikasjonen på to personer. 

Kanskje er det noen erfaringer fra småbarnsfasen med nåværende som gjør at han nøler? Eller noen erfaringer hos din bror og hans kone ved siden av dere? 

Anonymkode: 15b49...a07

Da han var tenåring hjalp han ofte til med yngre søsken og har også hjulpet sine søsken da de ble småbarnsforeldre. Da var han rundt 18 år og tok på seg mye ansvar i forbindelse med barnehagebarn og småskolebarn i brorens familie. I den familien knirket forholdet. De trengte mye avlastning. Så jeg tror det er der han har blitt vaksinert.

Men deres situasjon kan jo ikke overføres til vår. Vi har et godt forhold. Dessuten har han ikke sagt noe om å ikke ønske flere barn overhode. Vi har jo også familie her i samme hus som kan avlaste oss, for deres barn er ikke like små, lenger.

Anonymkode: 95b32...a80

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Snaskesnusken skrev:

Ser du ikke problemstillingen, trådstarter? Du snakker ofte om å få barn men det gjør ikke han. Hva er poenget med å argumentere for å få flere barn nå mannen ikke er interessert?  Han sier at han vil vente og du må innfinne deg i det som han sier. 

Men hvorfor er det bare meg som skal jenke seg etter den andre parten? Betyr ikke mitt barneønske noe?

Anonymkode: 95b32...a80

[AnonymBruker]

"Jeg er veldig glad i deg, men jeg vil gjerne ha flere barn, ønsker ikke at barnet vårt skal bli enebarn kan ikke vente mange år sånn som deg, da min fruktbarhet blir vesentlig nedsatt etter 35. Jeg syns du er egoistisk som ikke klarer se ting fra mitt ståsted i det hele tatt og må på sikt revurdere forholdet vårt om alt bare skal henge i løse lufte og utsettes"

Anonymkode: 3e45e...234

[Snaskesnusken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor er det bare meg som skal jenke seg etter den andre parten? Betyr ikke mitt barneønske noe?

Anonymkode: 95b32...a80

Her er hovedproblemet. Dette handler om deg og dine ønsker. Dersom den andre parten ikke ønsker barn skal en heller ikke sette barn til verden. 

[Snaskesnusken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

"Jeg er veldig glad i deg, men jeg vil gjerne ha flere barn, ønsker ikke at barnet vårt skal bli enebarn kan ikke vente mange år sånn som deg, da min fruktbarhet blir vesentlig nedsatt etter 35. Jeg syns du er egoistisk som ikke klarer se ting fra mitt ståsted i det hele tatt og må på sikt revurdere forholdet vårt om alt bare skal henge i løse lufte og utsettes"

Anonymkode: 3e45e...234

Den kan du snu andre veien også. Det er vikelig smålig å bedrive med den type utpressing.