Dere som er tidligere selvskadere...

[Gjest Jegskulleønskeat]

Ble det til en avhengighet hos dere? 

 

Endret 2. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Var avhengig av det i tenårene. Den psykiske smerten var utrolig sterk og det eneste som tok fokuset vekk fra den var selvskading. Nå er det år siden jeg har skadet meg selv, jeg tenker ikke engang på det lengre og arrene har forsvunnet litt etter litt med årene.

Det er håp TS, du er sterk som har klart å holde deg unna selvskading i et halvt år! Det er en seier. Og du klarer å fortsette med det  

Anonymkode: e81b2...485

[AnonymBruker]

Ja det ble en avhengighet, var sånn jeg håndterte psykisk smerte. Lærte meg å håndtere det gjennom fysisk aktivitet (løp, gikk, svømte, danset, spilte biljard/badminton osv)... 

I ettertid tenker jeg ikke på å skade meg, det er trist det ble min utvei for selv idag blir jeg møtt med blikk på arrene som kommer frem på solbrun hud. Ikke er det store, stygge arr, men en påminnelse om en ensom tid. 

Jeg ønsker deg masse lykke til, jobb med å mestre de utfordringene vi alle møter i ulik grad. Distrahere deg selv i starten, du har påbegymt den viktigste jobben.

Bra!  

Anonymkode: 342ec...cac

[AnonymBruker]

Ja, det var en avhengighet, men den er heldigvis borte nå.  
 

Anonymkode: eaf7c...6d0

[AnonymBruker]

Ble en avhengighet OG fascinasjon. Blod var liksom så vakkert. Jeg slutta når jeg fikk kjæreste og fikk det bedre med meg selv. Jeg gjorde det en gang vi kranglet og jeg trodde han likte meg like lite som jeg likte meg selv, og da sa han at han håpte han slapp å se det i fremtiden for kuttene ville han jo se hver kveld vi la oss nakne og da måtte han føle på hvor vondt jeg hadde det. Jeg unnet han ikke smerte så nå er det 1,5 år siden jeg har gjort det. Har holdt på med selvskading til og fra i 11-12 år, og før skammet jeg meg ikke over arrene, tenkte at siden jeg ikke tenker på de selv så gjør ingen andre det heller, men merker at folk legger godt merke til de og skulle ønske jeg aldri hadde lagd de. Ikke fordi jeg er flau men fordi jeg er ikke den samme jenta i dag mentalt og kommer nok aldri til å bli avhengig av selvskading igjen så jeg vil ikke at folk skal tenke jeg er "sånn". 

Du vil aldri angre på at du greide å motstå det, men vil angre på at du falt for fristelsen. 

Nå pleier jeg å ta meg en lang dusj å bare sitte i dusjgulvet å se opp på strålen å roe tankene når jeg er lei meg, eller lage mat eller spille et spill på mobilen som krever konsentrasjon for at ikke tankene om selvskading skal overta. Finn noe som kan distrahere tankene dine og når du blir sånn akutt, og få hjelp ut av depresjonen ❤

Anonymkode: 94191...533