Tror jeg trenger profesjonell hjelp..

[AnonymBruker]

Hei alle kloke KG-hoder! 

Jeg er en ung kvinne som rett og slett sliter en del med meg selv. Etter en barndom med mye mobbing og få venner er det mange åpne sår som ikke vil gro. Og nå tror jeg at jeg trenger hjelp.... 

Jeg har, gjennom hele barndommen, fått høre hvor udugelig jeg er, hvor stygg jeg er og at absolutt ingen liker meg. De to førstnevnte har jeg nok fint komt over og innsett at jeg hverken bryr meg eller at det stemmer. Sistnevnte, at ingen liker meg, den sliter jeg veldig med fremdeles. Selv om jeg innerst inne vet at det bare er i hodet mitt, så er det noe som tynger ekstremt. En tanke som svært ofte dukker opp er at mange av de jeg omgås egentlig ikke liker meg, men de «må» fordi de enten er kolleger, venner av mannen osv. Etter en den problemer med nærmeste familie den siste tiden har disse tankene eskalert noe voldsomt, og det er rett og slett bare fryktelig vanskelig. Jeg vet jo at der garantert er mennesker der ute som ikke liker meg, og det er helt greit det, men jeg skubber jo bort de som faktisk ønsker å være en del av livet mitt, og sliter veldig med å ta initiativ til ting da jeg bare føler meg i veien. 

Men, terskelen for å oppsøke hjelp er stor kjenner jeg. Jeg har en god helsefaglig utdannelse, og har jobbet innad i psykiatrien i mange år. Jeg har sett hvor mange som sliter, langt mer enn det jeg gjør, og det gir meg så mange blandede følelser. Jeg er gift, jeg har barn og et fint hjem, så alt er liksom «på stell». Jeg er så forvirret og sliten, og det tynger da så enormt når jeg hele tiden går å tenker på dette. Jeg sliter med å være helt meg selv, og tror egentlig dette bare gjør vondt verre..... 

 

Noen som har vært i lignende situasjon? Evt gått til psykolog for dette? Hjalp det? Har vurdert å teste ut kognitiv terapi, men er så fryktelig usikker! 

Hjelp! 

Anonymkode: 7a17f...03e

[AnonymBruker]

Få henvisning fra fastlege.

Anonymkode: b5b62...e08

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg en del igjen i det du skriver, og jeg har fått diagnose engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det trenger ikke være tilfelle for deg selvsagt, men synes absolutt du skal snakke med fastlegen ang. henvisning. Skriv gjerne ned litt stikkord på forhånd. Jeg er forøvrig også helsepersonell som jobber i psykiatrien:)

Anonymkode: 8f5fa...433

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei alle kloke KG-hoder! 

Jeg er en ung kvinne som rett og slett sliter en del med meg selv. Etter en barndom med mye mobbing og få venner er det mange åpne sår som ikke vil gro. Og nå tror jeg at jeg trenger hjelp.... 

Jeg har, gjennom hele barndommen, fått høre hvor udugelig jeg er, hvor stygg jeg er og at absolutt ingen liker meg. De to førstnevnte har jeg nok fint komt over og innsett at jeg hverken bryr meg eller at det stemmer. Sistnevnte, at ingen liker meg, den sliter jeg veldig med fremdeles. Selv om jeg innerst inne vet at det bare er i hodet mitt, så er det noe som tynger ekstremt. En tanke som svært ofte dukker opp er at mange av de jeg omgås egentlig ikke liker meg, men de «må» fordi de enten er kolleger, venner av mannen osv. Etter en den problemer med nærmeste familie den siste tiden har disse tankene eskalert noe voldsomt, og det er rett og slett bare fryktelig vanskelig. Jeg vet jo at der garantert er mennesker der ute som ikke liker meg, og det er helt greit det, men jeg skubber jo bort de som faktisk ønsker å være en del av livet mitt, og sliter veldig med å ta initiativ til ting da jeg bare føler meg i veien. 

Men, terskelen for å oppsøke hjelp er stor kjenner jeg. Jeg har en god helsefaglig utdannelse, og har jobbet innad i psykiatrien i mange år. Jeg har sett hvor mange som sliter, langt mer enn det jeg gjør, og det gir meg så mange blandede følelser. Jeg er gift, jeg har barn og et fint hjem, så alt er liksom «på stell». Jeg er så forvirret og sliten, og det tynger da så enormt når jeg hele tiden går å tenker på dette. Jeg sliter med å være helt meg selv, og tror egentlig dette bare gjør vondt verre..... 

 

Noen som har vært i lignende situasjon? Evt gått til psykolog for dette? Hjalp det? Har vurdert å teste ut kognitiv terapi, men er så fryktelig usikker! 

Hjelp! 

Anonymkode: 7a17f...03e

Så reflektert du er. Tror du har svaret selv jeg, nemlig kognitiv terapi. Tror du vil ha god nytte av den behandlingen. Du fortjener å ha det bedre med degselv og de rundt deg. Det er ikke rettferdig at den mobbingen skal skape vonde og vanskelige utfordringer for deg for all evig tid heller. Det holder no gjør det ikke? Og ja, jeg har vært i lignende situasjon og har fått det mye bedre etter jeg begynte i behandling.

Anonymkode: 5e63d...046